Tobis/Småsil/Lesser Sand Eel/Ammodytes Tobianus (Saltvann)

Bifangst fra sardinfiske. Disse små plankton- og mikroorganismespisende fiskene er mer populære som agn enn på matfatet. Men her på oppdagfisk er vi vel litt som arbeiderpartiet som sier at "Alle skal med". Litt kleint slagord egentlig, minner litt for mye om Geirs "Alle skal få". Nok om det. Fiskearten lever utelukkende i nordsjøen/barentshavet og er populær mat blant fuglebestandene våre. På tross av drastisk overfiske de siste år, mest sannsynlig til fiskemelsindustrien, er arten enda ikke evaluert ift bestandens bærekraftighet. Det er en stimfisk som lever i små stimer, utenom vinterhalvåret og mørketider hvor de graver seg ned i sanden.
smaken er litt som tørr makrell, slettes ikke dumt, men heller kjøp et par pir og få mer valuta for pengene. Bein, hode og hale er bare digg og knuses lett mellom tennene. Anbefales å prøve, kanskje til og med uten batteret som jeg har lagt på. Gøy, gøy, gøy!



-frityrstekt tobis
-småpoteter
-chimichurry
-isbergsalat


pris: en god tanke
komfort: tilbakelent
smak: 5/10

Labyrint Kaninfisk/Vermiculated Spinefoot/Maze Rabbitfish/Siganus Vermiculatus (Saltvann)

En spennende art i slekten kaninfisker, dens navn kommer som følge av de heftige mønstrene på skinnet. Den har flere giftige bein, slik de fleste av kaninfiskene har, og man bør derfor tenke seg om før man går til innkjøp av disse artene. Dem lever på grunne områder rundt skjær og rev i opp til 20 meters dyp i varmere farvann, hvor de blir opptil halvmeteren i størrelse. De unge eksemplarene trives i mindre stimer, og legger enorme mengder egg. Arten er ikke rødlistet og kan fiskes og spises med god samvittighet. Kjøttet er fast og med god struktur. Noe steril hva smak angår, men det kan maskeres med litt krydder. Det er en enkel fisk å tilberede, med lite bein. Desidert bedre enn den hvitflekkede kaninfisken jeg har smakt tidligere. Absolutt verdt å prøve.
Som et lite obs så kn fargen på kjøttet variere i denne fisken fra blek rosa til gulaktig eller hvitt.


- stykker av labyrint kaninfisk
- aspargespoteter
- sylteagurk
- mild sennep


pris: 60-100,- pr kg
komfort: som svinekotteletter
smak: 6/10

Bølgelinjet Grouper/Wavy-Lined Grouper/Brown-Lined Reef Cod/Epinephelus Undulosus (Saltvann)

Dette er en grouper, min andre til nå hvis jeg husker riktig, som lever hovedsaklig i det indiske hav, og spedere i andre eler av stillehavet. Selv om den referes til som cod, er den på ingen måte en del av noen torskeslekt. Den holder seg langs kysten fra 20 opp til 100 meters dyp. Arten er enda ikke vurdert ift. bærekraftighet eller bestandsnivå. Når dette er sagt drives det mye kommersielt fiske av groupere, hvor fangst av enkeltarter ikke registreres. De blir sjelden over halvmeteren lang, men kan nå lengde på 75cm. Ellers kan man jo se at mitt eksemplar dessverre er oppskjært før eksport.
Kjøttet er litt daut og vassent, og mangler struktur, men smaken er der. Kan minne litt om tunger eller annen flyndre med lavere fettprosent. Helt kurrant, men ingen gastronomisk høydare. Lite særpreg.


-bølgelinjet grouper
-hjertesalat
-sjalottløk
-pastinakk
-rød paprika
-bernaisesaus


pris: 60-120,- pr kg
komfort: tykke bein, ellers grei skuring
smak: 5/10

Stillehavsmakrell/Chub Mackerel/Pacific Mackerel/Scomber Japonicus (Saltvann)

Denne bør ikke forveksles med blå makrell, som er nesten prikk lik og kalles også bl.a. "pacific mackerel". Disse artene ble faktisk tidligere regnet som samme art frem til 1832. Nå har jeg prøvd Blue Mackerel, noe urettferdig, i hermetisert utgave svøpet i en tomat- og bønnesaus. Disse er også hermetiserte vel og merke, men kun svøpet i rapsolje. Den finnes i store deler av stillehavet og japanerne driver oppdrett av arten i stor skala, og den er heller ikke faretruet i vill tilstand, så her kan man spise med god samvittighet.
Det smaker da meget som stabburets makrell i olje, ikke at det er noe galt med det, men det er jo ikke noe voldsomt spennende. Flott kombinasjon på tallerkenen her, men makrellen er ikke akkurat stjerna. Kan se for meg at dette kjøttet ville vært suverent om det var tilberedt på tradisjonelt vis, for smaken er god, men meget tørt. Merker at kjøttet kanskje er noe magrere enn hos vår scomber scomber. Godt i en middelhavsinspirert salat, nesten kjøttaktig, kan faktisk minne om bedre hermetisk tunfsk.



-stillehavsmakrell
-rød paprika
-koriander
-kikertehummus
-chimi churri
-fylte oliven



pris: 30-50,- pr boks
komfort: boksåpner
smak: 7/10

Sandflyndre/Common Dab/Limanda Limanda (Saltvann)

Sandflyndra finnes i så og i hele den europeiske delen av atlanterhavet, ut mot færøyene. Men den er ikke så glad i kalde vann, så nord for Trøndelag er den vesentlig sjeldnere, og sør for Frankrike finnes den knapt også. Faktisk en ganske eksotisk fisk på sine egne premisser. Dette eksemplaret er selvfanget utenfor Mandal i Norge.
La meg først si at det er lite kjøtt på disse flyndrene, så det er en lite anvendt matfisk. La meg så si at det kjøttet som er der blir veldig geleaktig og minner lite om fisk. Det drives kommersielt fiske av arten, og den har sine markeder, men er ingen populær matfisk. Jeg synes dette er den kjipeste flyndra jeg har vært borti til nå.



-sandflyndre
-savoykål
-hollandaisesaus
-agurkrelish
-danskepølse
-poteter



pris: 50-100,- pr kg
komfort: usedvanlig flat flyndre, nesten uten kjøtt
smak: 2/10

Hvit Epinephelinae/White Grouper/Epinepheus Aeneus (Saltvann)

White Grouper er et navn som også blir brukt om andre arter enn Epinepheus Aeneus, men dette er altså den mest "riktige" white grouper som er da.. Den lever fra de sørligere deler av det østlige atlanterhavet nedover mot den afrikanske vestkyst, og innover det sørlige middelhavet mot australia i sørøst. Den kan bli opp mot 120cm, men holder seg vanligvis rundt halvmeteren. Det er en hermafroditisk rovfisk som starter som kvinne, men blir vanligvis mann når den når rundt 9 kilo, innimellom før. Det eksperimenteres med oppdrett av arten, som pr 2013 er listet som nær truet. Å filetere denne er bortimot umulig. Den har mange flere bein enn hva som er vanlig i f.eks torsk og lyr, od de følger som jeg kan se ikke noe logisk mønster som gjør at det man får ut av stykkene, som mine, er flere små munnfullsbiter. Kanskje skal en steke denne med beinene intakt, og kanskje gir det til og med bedre smak. Too late.. Men den smaker veldig godt, kan faktisk minne om Uer.


- biter av hvit epinephelinae
- grønnsakspasta
- fiskesaus
- kapers



pris: 60-100,- pr kg
komfort: vanvittig mye bein
smak: 7/10

Sort Riskrabbe/Black Rice Crab/Somanniathelphusa Sinensis Sinensis (Ferskvann)

Okay, her er vi greit ute og kjøre tenker jeg. Dette er altså en mos av hakket krabbe bestående av somanniathelphusa, som i og for seg er en ganske stor orden av innlandskrabber fra Kina og omkringliggende land. De finnes i bortimot alle vann som er tilknyttet jordbruk. Somanniathelphusa sinensis sinensis er den eneste av artene som jeg kan finne noe brukbar info om på google/wikipedia. Selvagt skrevet på Vietnamesisk. Jeg antar at det er denne arten som hovedsaklig er hakket opp i min blanding, da det virker å være den eneste som det drives større kommersielt salg av. Somanniathelphusa sinensis er ikke en enslig art, men også en samlingsbetegnelse for ordenen somanniathelphusa. Her gjelder det altså å holde tunga beint i munnen. Heldigvis kan jeg bruke oversetteren og lese meg opp på arten. Det står bl.a. som følger:

" ..Krabbe spise rå eller kokt kan dårlig lunge Fluke Paragonimus parasitter. Denne parasitt epifytiske krabbe, inn i menneskets tarm, forårsaker magesmerter, diaré ... deretter inn i lungene de forårsaker hoste, brystsmerter, vanskeligheter med å puste, feber, urticaria ... hvis beboerne i hjernen ofte føre til beslag, lever, leveren abscess opprettet.." 

Skulle bloggen min plutselig stoppe opp etter dette innlegget, har det vært gøy så lenge det varte.. :-)
Uansett, hvordan oppleves dette? Det er nesten ugjenkjennelig om det er noe krabbekjøtt i dette. Selve greia ser mer ut som muddervann. Jeg skal være ærlig og si at selv om dette ser sykt uappetittelig ut, smaker det mildt og godt, nesten søtlig nøtteaktig. Må smakes til med salt og pepper. Minner egentlig ikke om noe vi har her i Norge, får litt assosiasjoner til milde, søtlige thai-retter.



-hakket krabbepasta iblandet vann
-sukkertertespirer
-koriander
-vårløk
-kokosmelk


pris: 30-80,- pr pk
komfort: kan man varme vann kan man varme suppe
smak: 5/10

Bernakeremittkreps/Common Marine Hermit Crab/Pagurus Bernhardus (Saltvann)

En stor eremittkreps som hadde tatt bolig i et kongsnegl-skjell. Dette er litt annerledes enn dem man finner på stranda, men samme art. Og den har rogn, som visstnok skal være supergodt. Igjen en art det ikke drives kommersielt fiske etter, og derfor man kan spise med god samvittighet, selv om det ikke blir noe kalasmåltid med det første. Smaken er som deilig nykokt hummer, om enn noe søtere faktisk. Noe av det beste jeg har smakt ihvertfall, og kanskje er det også et afrodisiakum, hvem vet? Det eneste jeg kan si er at dette blir et altfor kort smaksnotat på noe av det beste jeg noengang har vært borti. Er det ikke denne som underviser Ariel i sang?



- bernakeremittkreps
- minimais
- kokt skinke
- asparges
- balsamicospray



pris: finder's keepers
komfort: som en veldig liten hummer uten skall på halen
smak: 10/10

Bergkutling/Painted Goby/Pomatoschistus Pictus (Saltvann)

En minifisk jeg har funnet på strandet og anrettet på i spiseskje, så kanskje ikke et fullverdig alternativ til middag, ihvertfall ikke her i huset. Den smaker faktisk ganske digg, men er mer snacks en fullverdig mat. Beina og hodet er skjøre og knuses enkelt mellom tenna. Kan ikke si så mye mer, kan minne om sprøstekt uerskinn, det lille jeg kan smake, og igjen er det som sagt ganske digg. Bergkutlingen blir opp mot 9cm i lengde, så min er et ungt eksemplar. Den finnes hovedsaklig langs den europeiske kysten, foruten observasjoner i svartehavet. Den har få naturlige fiender, er ikke truet og kan spises med god samvittighet. Én liten funfact for dem som leser denne siden innimellom de viktigere ting i livet, er at dette faktisk er den første kutling/goby som finnes i Norge, hvis er prøvd på oppdagfisk.



-bergkutling
-del av salatblad
-del av hvit aspargestupp
-del av sort trøffel
-del av hermetisk sjampinjong
-karrydressing
-3 maiskorn



pris: selvplukk
komfort: tja, er vel litt som popcorn, bare å hive innpå
smak: 6/10

Purpursnegl/Dog Whelk/Nucella Lapillus (Saltvann)

Min tredje snegl, som ikke må forveksles meg snegle, så langt. Og kanskje den minst ettertraktede hva mat gjelder. Disse purpursneglene kan komme i skjell med lyse fine farger og med et visst spekter av variasjoner. Mine er gusjebrungrønne og lite appetittelige å se på. De er aggressive rovdyr som bruker spissen av huset sitt til å borre seg gjennom skallet til andre bløtdyr og spise godt. De er ikke fredet i Norge og vi må gjerne spise dem.
Og ja, disse tre smågreiene her som ligger foran baconet og salatbladet på bildet, er hva jeg fikk ut av 5 purpursnegler.. Allikevel er smaken kurrant, kan minne litt som harde kobbunger, men å karakterisere det som mat blir å dra det litt langt. Skal nok lett ha 50 stykker for å nærme seg metthet, da bør smaken være mer i kategorien trøffel eller safran for å være bryet verdt. En ting som føyer seg fint inn på "artig å ha prøvd"-lista.


-purpursnegl
-salatblad
-baconskive


pris: selvplukk
komfort: lite mat for mye pirk
smak: 3/10

Rød Brennmanet/Lion's Mane Jellyfish/Cyanea Capillata (Saltvann)

Nesledyr er vel ikke dyr? Cyanea Capillata er verdens største brennmanet, meget utbredt, og i overflod langs vår kyst i varme sommermåneder, til ubehag for både garnfiskere og badenymfer. Dette er vel den tredje selvfiskede maneten som prøves på oppdagfisk, og tatt i betraktning at de forrige to samlet scoret 0 poeng, er forventningene naturlig lave.
MEN! Jeg har jo i det minste trykkokeren min, med masse forhåndsinnstilte programmer for all mulig mat, her må det da finnes noe som kan tilberede meg en ok brennmanet?
Dette, pluss et solid dynk i sukker for å fjerne den verste saltsmaken, merker jeg at egentlig ikke er nok til å løfte forventningene...
Når denne har ligget og kost seg i eget avkok, etterfulgt av sukker og enda mer avkok, er ca 3.5% av opprinnelig brennmanet igjen. Og det smaker litt som noe fra det asiatiske kjøkken. Søt og salt silikon. Og igjen er det denne bløte gummiaktige konsistensen som gjør at jeg er glad jeg kan spytte ut heller enn å svelge. Med en gang det kommer i kjeften skriker hele kroppen NOOOOOOOOOOO!!!!!!!!!!! (på engelsk til og med)
Jeg gir meg, slaget er tapt, nok maneter, eller har jeg en masochistisk nok side til å prøve jævelskapet en gang til? Helt sikkert...


-cyanea capillata
-sukker
-maiskorn
-risnudler


pris: kan svi litt
komfort: heller på kroppen enn i munnen
smak: 2/10

Tangmysid/Tangreke/Chameleon Shrimp/Praunus Flexuosus (Saltvann)

Noen små gruntvannskreps som er enklest å få has på ved å la en håv gli langs sjøgressfylte svaberg. Dessverre omtrent like spennende å fange som å spise. De er små, tynne og har minimal smak. Litt knas i skallet er vel egentlig hele verdien. Disse går også innimellom under navnet tangreke på tross av at det er kreps. Det drives ingen kommersielt fiske etter arten og den er derfor ikke vurdert iht. bærekraftighet.
Her på siden kjøper man argumentet om at kanskje dette er voldsomt tilbehør ift hvor liten reken er, men arten er altså også smakt separat. Arten finnes i de fleste hav hvor det også finnes sjøgress. De er litt tjukkere enn ei synål og på lengde med en tomme.


-tangmysid
-hvite bønner i tomatsaus
-potetsalat
-ølpannekake



pris: 0,-
komfort: en polekspedisjon for å finne smak, ellers OK
smak: 2/10

Søl/Dulse/Palmaria Palmata (Saltvann)

Flott navn på denne. Disse røde sjøgressene er populære som tilbehør sør for skagerrak. Dessverre er min opplevelse annerledes, og kanskje jeg fremstår litt negativ i dette innlegget, men her er jeg helt på grensen for hva jeg er i stand til å konsumere. Det smaker litt som å drikke saltvann, tilsatt salt. Heldigvis hjelper kanskje et mildt tilbehør en smule men et smaker likevel bare salt. Fåreballene ville alene fått en 9er på denne siden, men å kjempe mot smaken av en av Argentinas saltørkener på samme tallerken blir for mye. Til og med glassmaneten smakte lite salt i forhold til dette.


-søl
-fåretestikler
-rød paprika


pris: 100-150,- pr kg
komfort: nevnte jeg salt?
smak: 0/10