Gullbrasme/Gilt Head Bream/Sparus Aurata (Saltvann)

På tide å prøve denne, en av de fiskene med størst kommersiell verdi i europa, syd for Danmark vel og merke.
Nøtteaktig og søtlig smak på kjøttet, minner umiddelbart om st. Petersfisk. Halvfeit kjøtt hva konsistens angår. Skinnet faller av etter et par minutter i panna, og den er meget lett å filetere, derfor enkelt å skjønne at den er blitt en populær matfisk, og ofte ses på som den beste av havbrasme-artene. Mitt eksemplar er oppdrettet i Tyrkia, det finnes oppdrett av arten i store deler av midtøsten, nord-afrika og sør-europa. Jeg er overrasket da mitt håp om å finne noe snadder blant oppdrettsfisken i Europa var nådd bristepunktet før denne, men dette er meget fin fisk til en grei pris. Arten tilhører havkaruss-familien.


- filet av gilthead bream
- bulgurmos
- paprika
- vårløk
- løksaus


pris: 70-150,- pr pk a 3-5stk
komfort: Kan oppleves tøff for nybegynnere
smak: 8/10

Vanlig Knivskjell/Razor Clam/Sword Razor/Ensis Ensis (Saltvann)

Knivskjell! Noen av mine absolutte favorittskjell. Muskelen kan minne om en dau asparges som man plukker ut av de avlange skjellene som åpner seg og selv sier fra når de er ferdige ved tilberedning.
Man må bare huske og skylle dem godt for sand. Og ja, jeg innrømmer at solenidae er en familie, og er uvitende hva artsnavnet på denne er.
Det er en bunke med relativt små knivskjell, dvs. små i forhold til slireknivskjellene, som er den største underarten. Knivskjellfamilien består av 99 forskjellige underarter hvorav 5 kan finnes langs norskekysten.
Det eneste jeg vet er at disse er importert ferske fra Nederland, og mest sannsynlig alet opp der. Det er noen sandkorn i tarmen dens, som jeg ikke har klart å fjerne, men smaken veier opp for dette.


-knivskjell
-isbergsalat
-persille
-sitron
-hvitløk
-gul løk


pris: 100-250,- pr kg
komfort: blir man kvitt sanden er dette som fløyel
smak: 8/10

Flekksteinbit/Spotted Wolffish/Anarhichas Minor (Saltvann)

Denne arten er som kveita, som pga dens sene vekst og kjønnsmodning har en bestand som tåler lite moderne industrielt fiskeri. Eksemplaret som mitt stykke er skjært fra, ble fanget i Barentshavet, arten er ytterst sjelden sør for dette. Eksemplarene er vanligvis større enn våre vanligere steinbitarter, og mitt eksemplar, som ble regnet som liten, var på 6kg. Kjøttet er hvitt og kan minne om breiflabb eller kveite hva smak og konsistens angår. Smaker markant bedre enn gråsteinbiten.


- stykke flekksteinbit
- paprika
- isbergsalat
- agurk



pris: 250-400,- pr kg
komfort: lett å få godt resultat
smak: 8/10

Stillehavshummer/Red-Banded Lobster/Metanephrops Thomsoni (Saltvann)

Dette er haler fra noen veldig små stillehavshummere, som jeg antar kommer fra et oppdrettsanlegg. Hodene er kappet av, og skitsekken fjernet. Skallene pelles enkelt av etter varmebehandlking.
Stillehavshummeren kan bli opp mot 15cm lang, og tilhører slekten tifotskreps. Arten er rødlistet, og såvidt meg bekjent ikke å oppdrive i norske farvann eller butikker. Smaken er mild og heller mot det anonyme. Konsistensen kan minne om reke. Alt i alt en uinspirerende opplevelse, og iom. tidligere nevnte rødlisting er dette en art jeg neppe kommer til å prøve igjen.


-stillehavshummer
-rugbrød
-urtekremost
-kapers


pris: 30-40,- pr 200gr
smak: 3/10
komfort: barnemat

Harpeskjell/Queen Scallop/Aequipecten Opercularis (Saltvann)

Dette er i utgangspunktet mellomstore kamskjell, men i motsetning til den populære pecten maximus, er begge skjellene her nesten flate, så selve muslingen er en del mindre. Disse her ble hentet opp av havet utenfor Færøyene. Dessverre fant jeg ingen eksemplarer med rognen intakt. Denne arten er ikke uvanlig i norske farvann. På størrelse med en yatziterning, med nydelig smak og god konsistens. Vi får ikke den fløyelsmyke senteret pga størrelsen, men det er jo bare pirking fra min side. Dette er absolutt en delikatesse. Vanlig størrelse er 7cm og de habituerer fra 40 til 400 meters dyp.

- harpeskjellmuslinger

- persille

- søtpotet

- bacon

- sjalottløk

pris: 200-300,- pr kg

komfort: strykefritt

smak: 9/10

Blæretang/Bladder Wrack/Fucus Vesiculosus (Saltvann)

Blæretanga er en av våre vanligste tangarter, og kan inneholde mye sand. Den smaker som en miks av den kjipere sagtangen og grisetangen, hvor de ytterste områdene som inkluderer små blærer, heller mot sistnevnte. Man kan nesten ikke komme unna anelsen av å tygge gammel skolisse innimellom, og derfor blir ikke dette noen gjenganger på mitt kjøkken. Men en ting som er ganske kult er fargeforandringen som skjer under oppkokingen av arten. I et lite minutt eller to blir den brune tanga intenst grønn, før den returnerer tilbake til uinspirerende brun igjen. Det er vel kanskje noe kjemisk som skjer her? Må kokes i saltvann for å få reaksjonen. Ellers en begredelig greie.


-blæretang
-ris
-egg


pris: 0,-
komfort: nesten like kjip som våt papp
smak: 2/10