Stillehavsflyndre/Arrowtooth Flounder/Astheresthes Stomias (Saltvann)

Denne fisken hadde definitivt være en skurkefisk om den hadde dukket opp i en av Nemo-filmene. Den ser rett og slett småskummel ut! Mine stykker er heldigvis ferdig flådd og filetert. Vi har tidligere i oppdagfisk hatt stor suksess med flyndrer fra Middelhavet, men dette er kanskje den første vi smaker som kommer fra Stillehavet.
Flyndra i seg selv er ikke en populær matfisk, da den ofte inneholder myxoporean, som er en parasitt som fører til at kjøttet desintegreres i kontakt med varme. Dette hendte når jeg tok på et av stykkene mine. Kjøttet er ulikt noe annet flyndrekjøtt. Konsistensen er som myk bomull, smaken er mild og fin, nesten torskeaktig, uten usmaken. Veldig flaky kjøtt, men på langt nær like robust som hos atlanterhavsflyndrer. Så hvorfor selges det så mye av den da?
I havet utenfor Alaska er ette den desidert mest utbredte flyndrearten, så den er ikke rødlistet, fiskes i store monn og selges til en billig pris.
Jeg konkluderer med at den ihvertfall er verdt et forsøk!
 Har lagt ved et bilde jeg fant på internettet!


-stillehavsflyndre
-rødløk
-kikertemos
-sambal olek
-medaglioni med urter


pris: 50-100,- pr kg
komfort: vanskelig å finne en temperatur kjøttet tåler
smak: 6/10

Kongsnegl/Common Welk/Buccinum Undatum (Saltvann)

Jeg hadde opprinnelig et smaksnotat på denne arten, men etter å ha lett i mine gamle notater og snakket med importør, viste det seg å være oppdrettssnegl fra Asiatisk oppdrett, og dermed en underart fra Stillehavet. Kongsneglslekten inneholder ca 140 arter, så jeg har ikke klart å finne frem til hvilken art nevnte asiatiske kongsnegl kan ha vært. Disse er ihvertfall fisket i Nordsjøen, og dermed vår vanlige Nord-Atlantiske Kongsnegl.
Det er skikkelig størrelse på disse, og de er vesentlig billigere enn kamskjell, ihvertfall hvis man plukker dem selv. Man bør uansett passe på å fjerne slimsekkene som ligger helt inntil kjøttet bak lokket på disse, ellers kan det bli riktig ubehagelig. Smaken er nærmere blekksprut enn kamskjell, og noget gummiaktig. Nå er dette jo heller ikke muslinger, men snegler, så sammenlikningen var kanskje urettferdig. Vi snakker her om mindre smak, og noe gummiaktig konsistens, litt småskuffet må jeg innrømme. Det er i utgangspunktet grei sjømat, som dessverre enda ikke har slått til helt her hos oss, kanskje mest fordi de ikke ser spesielt fine ut..?




-kongsnegl
-sjampinjong
-tomat
-vårløk
-sjalottløk
-koriander



pris: 0-25,- pr stk
komfort: pell ut med en gaffel
smak: 4/10

Japantare/Dashi Kombu/Saccharina Japonica (Saltvann)

Frykt ikke, dette er kanskje fremtiden!
Dette er en brunalge som det spises mye av i Asia, men som enda ikke er blitt særlig populært i vesten. Det er faktisk en av de mest spiste sjøgressartene i Asia, og blant de to mest konsumerte i land som Japan og Kina. Jeg kan godt skjønne hvorfor, dette er nemlig meget bittert, og da sikkert sunt.
Mesteparten av japantaren som selges idag er oppdrettet, for det meste på det asiatiske kontinentet, men det drives littegranne avlsbusiness med denne arten i Frankrike også.
Det har en ganske grov konsistens, men går greit ned om en tygger godt. Produktet som denne taren er i består av 91% japantare, resten er olje, vann og litt mildt krydder, så smaken er ikke mye kamuflert.
Den bitre smaken minner litt om sterk lakris. Jeg kan vanskelig se for meg at mennesker sitter og nyter dette rundt bordene i asiatiske land, men ettersmaken er faktisk ganske digg, sterk, vedvarende umami.
Ikke noe man spiser før man går på byen ihvertfall, om man ar forhåpninger om å imponere noen av det motsatte kjønn. (evt. samme kjønn)


-japantare
-sesamfrø
-ponzusaus


pris: 30-60,- pr pk
komfort: ferdig tilberedt, men det vanskeligste gjenstår
smak: 3/10

Lusuer/Norway Redfish/Sebastes Viviparus (Saltvann)

Lusueren er vanligvis noe mindre av vekst, og noe mørkere og mer pigmentert i fargen enn den vanlige ueren. Ellers er det ikke de helt store forskjellene mellom fiskene. De fleste fiskehandlere selger den som vanlig uer. Denne kan minne om en Blåkjeft, men innsiden av munnen var da vitterlig hvit.. Lusueren er rødlistet pga overfiske, og mesteparten av fisken som fanges brukes i industrien til biprodukter eller frosne fileter. Vi anbefaler meget moderat inntak av arten, og at levende eksemplarer slippes fri igjen. Ved filetering vil en merke at skinnet til lusueren er mye mer robust enn hos dens artsfrender. Ellers er det ikke flere merkbare forskjeller fra ueren, hva selve tilberedningen angår. Kjøttet er fett og saftig, samt tåler høy temperatur.


- lusuerfilet
- reddikspirer
- sukkererter
- sølvløk
- revet pepperrot
- revet sitronskall
- kapers


pris: 60-150,- pr kg
komfort: som vanlig uer, ingen større utfordringer.
smak: 8/10

Otterskjell/Otter Shell/Lutraria Lutraria (Saltvann)

Otterskjell finnes i den europeiske delen av Atlanterhavet, ned mot Nordvest-Afrika og inn mot Middelhavet. De er ikke uvanlige utenfor den norske kysten, og tomme skjell kan ofte finnes skylt i land langs strendene våre. Å fange dem levende er derimot vanskeligere da de vanligvis graver sg ned under sanden.
Arten finnes i rikelig monn, men fiske etter bl.a knivskjell har ødeleggende effekt på skjellene som blir dradd opp av sanden. Mange blir knust eller ødelagt under dette fisket, og de som overlever blir ofte liggende igjen på toppen av havbunnen, de klarer ofte ikke komme seg ned under sanden igjen og dør da som følge av dette.
Uansett, arten fiskes ikke som annet enn bifangst, er ikke rødlistet og kan spises med god samvittighet. Den vurderes som regionalt utdødd langs store deler av norskekysten.
Det som kan spises her er selve muslingen som er ca litt større enn en tommelfingernegl, og tuppen som stikker ut av skjellet. Denne tuppen har en kondomlignende hinne som må tas bort.
Kjøttet inneholder enorme mengder vann, så for ikke å overkoke dem må de tilbringe endel tid på tørkepapir. Det blir fort gummiaktig, spesielt tuppene, men selve muslingkjøttet er snadder. Nøtteaktig, kan nesten minne litt som kamskjell. Pass opp for sand, bør skylles grundig. Dette er en ambivalent opplevelse da det er ca 90% jævlig og 10% himmelsk.



-otterskjell
-rødløk
-tomater
-isbergsalat
-cashewnøtter
-popinacfrø
-koriander



pris: 60-100,- pr pk
komfort: mye søl..
smak: 3/10

Rødpagell/Pageot/Common Pandora/Pagellus Erythrinus (Saltvann)

Denne selges ofte som "Red Sea Bream", men er ikke en av de to artene som vitenskapelig regnes som røde havbrasmer. Den er dog i havbrasmeslekten Sparidae, og er utbredt i nord-afrika, sør-europa og midtøsten, hovedsaklig middelhavet. På samme måte som vår egen bergnebb/blåstål er også denne en hermafrodit, som lever sine to første år som hunn og deretter blir hann. Dette fører dog ikke til de store fysiske forandringene vi ser hos vår art. Kjøttet er fast, fett og meget velsmakende, og trenger bare enkelt tilbehør. Det er ikke gjort noen evalueringer av bestanden da den regnes som bærekraftig pga lite kommersielt fiske.

- filet av pageot

- asparges

- kremsjampinjong

- sølvløk

- gressløk

pris: 50-130,- pr kg

komfort: varm kniv i smør

smak: 8/10