Jeg tror det er denne som også innimellom går under tittelen kort makrell (short-bodied mackerel), men er ikke helt sikker. Japan, India og Kina har en slags navne-hierarki på en del Stillehavsarter, hvorav denne tilhører førstnevnte. Dette betyr ikke dermed sagt at arten er spesielt representativ for landet, deres farvann eller i fangstomfang. Det er vel bare sånn det er å være mektig asiatisk land?
Dette er en art som er smalere enn de fleste både sardiner og makrellarter, men det indikerer også mye bein kontra kjøtt/fett, som ofte medfører en god del smak.
Arten finnes fra hele det nordlige Oseania opp mot sydøstlige Russland, med andre ord en meget utbredt art, som sjelden overstiger 20cm i lengde, og kanskje mest ligner hestemakrellen hvis vi sammenligner med hjemlig arter. Det finnes 11 arter i Decapterus slekten, en slekt som strekker seg over alle verdenshav.
Det drives heftig kommersielt fiske av arten, som ikke er rødlistet. Dette er en art som formerer seg hurtig og ofte, så den tåler dermed et mer intensivt fiske enn mange andre.
Av utseende er det en smal sak som kan minne om purung pir. Kjøttet er veldig mørkt, noe som ofte indikerer mye smak. Man skal ikke spise for mye da den kan inneholde en god del kvikksølv.
Smaken er ganske intetsigende, og kjøttet blir fort tørt, magert og tunfisk-på-boks-aktig.
Må vel innrømme at vi på oppdagfisk etterhvert har smakt mye makrellfisk, men noe så magert som dette tror jeg aldri vi har vært borti. Da hjelper det heldigvis med et skikkelig cowboy-tilbehør!
-japansk makrell
-hvite bønner i tomatsaus
-gul løk
-hestebønner
pris: 50-100,- pr kg
komfort: lettvinte greier, nesten beinfri
smak: 3/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar