Søk i denne bloggen

Velkommen til min blogg om fisk/sjømat jeg smaker. I mange år har jeg spist lutefisk ved juletider og ellers stort sett bare smakt den fisken som er i Findus Fiskegrateng. Men nå er den tiden forbi. Havet er en massiv ressurs for spennende mat, og full av sunnere alternativer enn den oppdrettsfisken vi ofte utsettes for her til lands. På tide å prøve noe nytt!

Må nevnes at jeg smaker fisk, men er ingen kokk...

Skal legges til at vi her på siden også prøver å fokusere litt på dyrking av bærekraftig fiske, alternativer til truede arter og informere litt om de enkelte artenes utvikling. Enjoy! :)

lørdag 5. oktober 2019

Trepigget Stingsild/Three-spined Stickleback/Gasterosteus Aculeatus (Saltvann/Brakkvann/Ferskvann)



Først og fremst er jo ikke dette noen sild, men en stikling! For noen tøysete navn vi gir til fiskene våre innimellom dere..
Uansett en meget spennende art, da dens evolusjon har gjort at den stammen av arten som lever i saltvann har blitt vesentlig større enn den som lever i ferskvann. Mine er fanget i brakkvann, så jeg vet ikke helt hva jeg skal mene om dem, men vel innenfor microfiske er de i hvert fall.
Den største av dem er med rogn, som man kan se på den noe bulende buken.
Vi ønsker ikke at noen prøver å spise disse fiskene uten å vite hva de gjør. De har et varierende antall pigger som både er store og harde, og kan lage my ugagn i en menneskehals.
Men her på oppdagfisk går vi som kjent på med livet som innsats.
Fiskene er jo for små til å kunne skjæres i med kniv, så vi krysser fingrene for at et varmt bad i kokende olje kan gjøre piggene porøse og sprø? Nei? Virkelig?? Okei da...
Her er det en sann elendighet med pigger, skjell og bein om en annen så langt øyet kan se, og ingenting som kan spises bortsett fra nevnte rogn.
En artig fisk som nok kan glimre i et og annet akvarium, men fri og bevare meg for noengang å måtte spise det igjen.



- trepigget stingsild
- pepperrotsalat
- karrysalat
- fylt chili



pris: tur til vannet
komfort: hiroshima
smak: 0/10 (ikke å oppdrive)

fredag 4. oktober 2019

Europeisk Ål/European Eel/Anguilla Anguilla (Ferskvann/Brakkvann/Saltvann)



Dette er den de på kontinentet kjenner som stekeål, en smal og pølseformet fisk som skal stekes. Den selges som oftest i røkt tilstand, hvor den nytes på samme vis som vår egen røkelaks. Heldigvis er dette oppdagfisk, og vi hopper i det med en urøykt, naturell variant. Egentlig skal denne herligheten stekes i uanstendige mengder smør, før den så stekes videre i inntil 30 minutter i ovnen sånn at beinene blir myke. Men i dagens heseblesende liv er slik mormormat for en luksus å regne, så jeg prøver heller å pannesteke, og spise utenom beina.
Det finnes jo lite oppdrettsfisk som er bra for oss i dag, og disse ålene er heller ikke noen genistrek for helsa, samtidig som frittlevende ål er strengt forbudt å fiske/selge. Men en gang i livet kan vel ikke skade..? En gang i tiden var ål en vanligere matfisk i det norske kjøkkenet også.
Smaken er unektelig snadder, noe av det fasteste og møreste fiskekjøttet jeg har vært borti til nå. Det kan vel best beskrives som noe i nærheten av breiflabbkjaker. Det er synd at vi har ødelagt den ville bestanden. Forsøksfiske etter arten startet dog opp igjen i 2016, så kanskje det er håp. Én gang i året er det lov å unne seg ål, mener vi på oppdagfisk.



-europeisk ål
-grønne tomater
-sjampinjong
-rødløk
-øl
-mel



pris: 200-300,- pr kg
komfort: fint nok
smak: 7/10

torsdag 3. oktober 2019

Gulhalet Hestemakrell/Yellowtail Scad/Atule Mate (Saltvann)




Spennende småfisk, som etter sigende ikke skal være et beinrangel, men genuint god matfisk. Arten finnes i Stillehavet og fiskes mest som bifangst. Uheldigvis tar mye av det lille fisket etter arten som er, med seg en god del annen fisk og korallrev. Arten finnes kun på 1-80 meters dyp og har en makslengde på 26cm. Den er mange steder enda ikke undersøkt ift overfiske, men står som "least concern" og kan derfor spises med god samvittighet. Det finnes ihvertfall to arter som går under betegnelsen "yellowtail scad", denne og selaroides leptolepis, som vi tidligere har smakt her på oppdagfisk. Dette er god matfisk selv om den er mager, ikke ulik hestemakrell, den har også de samme taggene nede med halen, som blir steinharde etter varmebehandling og bør fjernes. Den mangler salt og olje som man ellers finner i hestemakrell, det merkes og man vil nok sitte igjen med en opplevelse man fort glemmer. Være raus med smakstilsetningene her!




-gulhalet brasme
-hvitkål
-grønn pesto
-plommetomat
-rød snackpaprika
-hampfrø


pris: 80-120,- pr kg
komfort: vann i pausen
smak: 5/10

onsdag 2. oktober 2019

Gangesbrisling/Ganges River Sprat/Corica Soborna (Saltvann/Brakkvann/Ferskvann)





Pitteliten sildefisk fra den O'hellige gangeselven, som nok kanskje ikke består av det reneste vannet på guds glade jord. Men vi har våre midler og vi går våre veier, i dette tilfellet moser vi dem sammen, dypper dem i en blanding av øl og mel, før vi frityrsteker dem til det ugjenkjennelige. Hvorfor?
Vel, de er for små og porøse til å gjøres noe spesielt annet med. Vi kunne jo stekt et par for å se i ei medium varm panne, men ikke denne gangen.
Dessverre funker ikke denne fisken særlig godt her, da den er mild og blass i smaken. I disse alternative fiskekakene overdøves fiskesmaken av det meste annet. Kanskje vi kan leke litt med tanken på at dette kanskje er ment som agn?
Arten blir maks 5cm og det finnes lite seriøst industrifiske etter den. Den ser ellers mer ut som noe som hører hjemme i akvarium enn på matfatet. Litt uinspirert dette innlegget, men det var da smaksopplevelsen også. Litt usmak unna en skikkelig bunnkarakter.
NB! Vi tillater oss å nevne at frem til denne fisken har vi her på oppdagfisk unngått sykdom og magesjau som følge av inntak. Men etter denne fulgte det flere dager med magesmerter...



-gangesbrisling
-pils
-mel
-basilikum
-glasskål
-gulrot



pris: 50-100,- pr pk
komfort: kan spises hel, i denne tilstanden.
smak: 4/10

tirsdag 1. oktober 2019

Baltisk Sild/Baltic Herring/Clupea Harengus Membras (Saltvann)




Vi var vel borti noe brisling fra østersjøen her om dagen, og slet litt med å fange opp nyansene som skilte den fra allminnelig sprattus sprattus. På samme måte har vi her en sild som ligner meget på annen Atlanterhavssild, men likevel har fått sitt eget artsnavn til tross for felles genetikk. De er kjent for å ha mindre fett og være mindre av størrelse enn annen sild. Vi slenger oss uti det.
Men her er vi ikke så heldige med sausen den ligger i, den etterlater en emmen metallisk bismak på tunga. Fisken er ihjelkokt, mager og smaker mest som blodlinja til stor makrell. Da hjelper det dessverre fint lite med gresk-mytologisk eye-candy på etiketten.
Bør nevnes at havet hvor denne er fisket er en søppeldynge for radioaktivt avfall fra gamle østblokkland, så man skal ikke ha for mye av dette, hvis man er bevisst på egen helse. Vi anbefaler å la fisk av denne arten bli på hylla i butikken og heller kjøpe noe pir eller lignende. Relativt kort innlegg, på en heller uinspirerende fisk.



-baltisk sild
-polarbrød
-hjertesalat
-hvitløksdressing



pris: 30-50,- pr boks
komfort: trenger ikke boksåpner engang
smak: 3/10

Bloggarkiv

Hva skjer her nede?

Her nede er det to lister over akvatiske arter. På venstre side er de arter jeg planlegger å smake fremover, og på høyre er det en liste over smakte arter. Sånn kan man med et enkelt klikk finne innlegget til akkurat den arten man vil lese om. Om den er på oppdagfisk vel og merke!