Vi var vel borti noe brisling fra østersjøen her om dagen, og slet litt med å fange opp nyansene som skilte den fra allminnelig sprattus sprattus. På samme måte har vi her en sild som ligner meget på annen Atlanterhavssild, men likevel har fått sitt eget artsnavn til tross for felles genetikk. De er kjent for å ha mindre fett og være mindre av størrelse enn annen sild. Vi slenger oss uti det.
Men her er vi ikke så heldige med sausen den ligger i, den etterlater en emmen metallisk bismak på tunga. Fisken er ihjelkokt, mager og smaker mest som blodlinja til stor makrell. Da hjelper det dessverre fint lite med gresk-mytologisk eye-candy på etiketten.
Bør nevnes at havet hvor denne er fisket er en søppeldynge for radioaktivt avfall fra gamle østblokkland, så man skal ikke ha for mye av dette, hvis man er bevisst på egen helse. Vi anbefaler å la fisk av denne arten bli på hylla i butikken og heller kjøpe noe pir eller lignende. Relativt kort innlegg, på en heller uinspirerende fisk.
-baltisk sild
-polarbrød
-hjertesalat
-hvitløksdressing
pris: 30-50,- pr boks
komfort: trenger ikke boksåpner engang
smak: 3/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar