Barramundi/Asiatisk Havabbor/Barramundi/Lates Calcarifer (Ferskvann/Brakkvann/Saltvann)

Også kjent som australsk havabbor, synes jeg dette er en fisk som på mange måter minner mer om karpefisk enn abbor av utseende, men det kan jo som kjent bedra. Det drives en enorm oppdrettsnæring basert på denne arten, i Australia, størsteparten av Sør-Asia og USA. I Europa har den ikke fenget folket på samme måte enda. De finnes visstnok i stort monn i det ville, og er enda ikke vurdert i forhold til bærekraftighet. Fiskes nok mest av sportsfiskere, siden oppdrettet av arten besørger etterspørselen ellers. Den blir opp mot 2 meter, og jeg har i så måte skaffet et beskjedent eksemplar av arten.
Kjøttet er overraskende mørt og saftig, dog ganske nøytralt. Her trengs salt og pepper, og vi får noe i kategorien bedre torskefisk, hva smak angår. Dette er en fisk som nok har større potensial som matfisk enn hva jeg har klart å få ut av den her, så kom i hu at dette kanskje er en snadder ting i det asiatiske kjøkken.



-barramundi
-lupin bønner
-sorte oliven
-vårløk
-sterk chorizo
-bernaisesaus


pris: 80-130,- pr kg
komfort: enkel, som en laks med tykke bukbein
smak: 6/10

Gjedde/Northern Pike/Esox Lucius (Ferskvann)

Det er synd jeg ikke har et bilde av en hel gjedde her, det er en tøff fisk. Den er en feit, fast og smakfull ferskvannsfisk, ihvertfall så lenge man snakker om små eksemplarer. Noen større eksemplarer blir vesentlig mindre smakfulle ettersom de blir større, men det gjelder nødvendigvis ikke for gjedda. God gjedde finnes i alle størrelser. Kjøttet er saftig, mørt og kan nytes av alle. Man kan nesten ane at man spiser en pur kjøtteter. Det tåler høy temperatur og er absolutt verdt å prøve. Alt i alt er dette en fantastisk fisk som på tross av noen kjipe ryggbein, holder nivå med de beste saltvannsfiskene. Så mørt at man fint kan spise denne som tartar.



- filet av gjedde
- asparges
- rød paprika
- cherrytomater
- endivesalat
- rød chilli



pris: 100-200,- pr kg
komfort: lett, kan fileteres med skje
smak: 8/10

Mrigalkarpe/Mrigal Carp/White Carp/Cirrhinus Cirrhosus (Ferskvann/Brakkvann)

Karpefisk er ofte mer medgjørlige når de er små, og fulle av kraftige bein som går i alle slags retninger når de blir store. Mitt tidligere forsøk på å filetere en Rohu er et godt eksempel. Krysser fingrene her. Mrigalkarpa er rødlistet og klassifisert som en sårbar art, endog den er utsatt så mange steder at vi ikke lenger kan si at bestanden har noe sted hvor den hører til. Mitt eksemplar er fra oppdrett.  I utgangspunktet var arten utbredt i elver på det indiske subkontinent, men det er ikke mange av dem igjen, i hovedsak som følge av sterk vekst av den territoriale arten Gangeskarpe.
Når dette er sagt er det gjort lite forskning på evt. økning eller nedgang i bestanden i nyere tid.
Mrigalkarpa kan bli opp mot 1 meter lang og 13kg tung, den er en hurtig og sprelsk fisk som mange sportsfiskere drømmer om å få på kroken. Den anses ofte som en av de bedre matfiskene hva eksotiske karpearter gjelder.
Kjøttet er fint og hvitt, beina er mange, store, men har en struktur som gjør at de kan pelles bort uten for mye styr. Smaken er søtt og en smule mudderaktig, preg av lat ferskvannsfisk. Det blir mye blod når en jobber med en slik fisk, pluss at skjellene er svære, mange, og setter seg fast overalt. Foretrekker man fiskefileter for å unngå søl, er ikke denne for dem.



-filet av mrigalkarpe
-aromasopp
-poteter
-løk



pris: 70-100,- pr kg
komfort: Masse bein, enorme skjell og mye blod
smak: 5/10

Portunus Segnis/Portunus Segnis (Saltvann)

Vår femte svømmekrabbeart om jeg ikke husker feil?

Dette er vel en slektning av den blå svømmekrabben, som jo innehar en nesten ubestritt popularitet hva gjelder svømmekrabber. Portunus Segnis lever litt mer vestover fra India/Pakistan til den øst-afrikanske kysten. Den finnes bare i saltvann, og lever at smådyr og planter den finner om natta når bunnen er mørk og vannet gjørmete. Den er en lat krabbe som ikke beveger seg mye utenfor et smalt geografisk område og tilbringer mesteparten av dagen på mudderbunn på 1-60 meters dyp.
Først skal vi innrømme at dette er magre krabber med magert kjøtt som blir fort tørt, spesielt i klørne, så det beste kjøttet finner en i huset, om ikke mye. Det har en noe mudderaktig smak og kan minne smålig om det brune i skallet på taskekrabben, men mer mudderaktig, mud crab?
Konsistensen er også i overkant vassen, så her snakker vi lite kjøtt pr krabbe og labrere kvalitet enn hos liknende arter.  Et kort notat om en forglemmelig smakopplevelse.


-portunus segnis
-fullkornsris
-gul paprika
-avokado
-fiskesaus


pris: 100-200,- pr kg
komfort: mye skall, lite kjøtt
smak: 4/10

Hårvar/Common Topknot/Zeugopterus Punctatus (Saltvann)

Dette er ei lita rund flyndre som er ganske vanlig i norske farvann, men blir sjelden tatt i trål pga den lever på grunt vann ned mot 40 meters dyp, og blir heller ikke ansett som en matfisk av særlig kaliber. Den er vanlig i det østlige atlanterhavet fra sør-europa og opp til norskekysten. Den finnes i flere farger, flotte mønstre og er en stilig fisk. Den trives på steinbunn heller enn sandbunn som mange av våre andre flyndrearter gjør. Dette eksemplaret av arten ble fisket på trollgarn satt fra land utenfor mandal. Siden den verken fiskes etter eller konsumeres ofte kan man anta at eksemplarer kan etes med god samvittighet. Det finnes bare en annen art i zeugopterus-slekten, som heter Eckströms Topknot. Denne er såvidt jeg vet aldri observert i norske farvann. Det blir ikke store filetene, men det lille som er er saftig, mørt og velsmakende. Flatfiskenes svar på hummer, dette er for meg en av våre sjøers best bevarte hemmeligheter. Absolutt oppe i klasse med fjesingen.



-ryggfilet av hårvar
-stekt tomat
-chorizo
-bønnesalat



pris: 40-100,- pr kg
komfort: litt vrien, har høyere bein enn andre flyndrer
smak: 10/10