Karpefisk er ofte mer medgjørlige når de er små, og fulle av kraftige bein som går i alle slags retninger når de blir store. Mitt tidligere forsøk på å filetere en Rohu er et godt eksempel. Krysser fingrene her. Mrigalkarpa er rødlistet og klassifisert som en sårbar art, endog den er utsatt så mange steder at vi ikke lenger kan si at bestanden har noe sted hvor den hører til. Mitt eksemplar er fra oppdrett. I utgangspunktet var arten utbredt i elver på det indiske subkontinent, men det er ikke mange av dem igjen, i hovedsak som følge av sterk vekst av den territoriale arten Gangeskarpe.
Når dette er sagt er det gjort lite forskning på evt. økning eller nedgang i bestanden i nyere tid.
Mrigalkarpa kan bli opp mot 1 meter lang og 13kg tung, den er en hurtig og sprelsk fisk som mange sportsfiskere drømmer om å få på kroken. Den anses ofte som en av de bedre matfiskene hva eksotiske karpearter gjelder.
Kjøttet er fint og hvitt, beina er mange, store, men har en struktur som gjør at de kan pelles bort uten for mye styr. Smaken er søtt og en smule mudderaktig, preg av lat ferskvannsfisk. Det blir mye blod når en jobber med en slik fisk, pluss at skjellene er svære, mange, og setter seg fast overalt. Foretrekker man fiskefileter for å unngå søl, er ikke denne for dem.
-filet av mrigalkarpe
-aromasopp
-poteter
-løk
pris: 70-100,- pr kg
komfort: Masse bein, enorme skjell og mye blod
smak: 5/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar