Det finnes såvidt jeg vet bare to arter i slekten grønnleppet musling, og de lever begge begrenset utenfor Oseania, hvis jeg ikke tar feil, og måtte det forbli sånn. Man kan jo bare se på hva Stillehavsøsteren driver med langs norskekysten etter noen glupe sjøbusinessmenn bestemte seg for å importere levende eksemplarer og slenge ut i marginalt lukkede oppdrettsanlegg i Atlanterhavet.
Disse skjellene skal ikke skille seg voldsomt fra perna viridis, bortsett fra å være litt større og litt mer stedbundne. Oppdrett av arten er i stor økning, muligens fordi disse, i motsetning til blåskjell, er mindre skadelig for mennesker om man er uheldig med en dårlig batch. De skal dog ofte inneholde parasitten ertekrabbe (Pinnotheres pisum).
Smaken er himmelsk, sjømat som gir assosiasjoner til dagsfersk hummer, sjøsprøyt og deilige dager i strandkanten som barn. Dette er ikke viskelærsaktig i det hele tatt, bare supersnadder, mør sjømat, tar lurven av norske blåskjell med en gang i min bok. En deilig overraskelse! Mangler bare et glass kald riesling!
-new-zealandsk grønnleppet musling
-vårløk
-gressløk
-pasta
-carbonarasaus
pris: 150-300,- pr kg
komfort: pell dem ut av skjellet med en skje
smak: 9/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar