Sære sære saker, i jakten på det gode norske tanget, har vi nå kommet til Stortaren, en art som finnes i svære hauger som ofte hindrer oss i å se sjøbunnen ved holmer og skjær. Bladene omfavnes av et tykt lag med slim, som også kommer med uansett hvor mye en prøver å vaske det bort. Kanskje bør man koke dem i vann før man steker dem? Men de må definitivt stekes, for strukturen ødelegges når de kokes, og oppleves enda mer slimete. Smaken er salt, sjøsalt, men ikke mye mer enn det. Den mangler noe av sødmen man finner i tykkere sjøgress. Det finnes vanvittige mengder av dette sjøgresset, som man kan plukke og spise som man ønsker. Men jeg tviler på at dette blir den helt store folkefavoritten med det aller første.
Arten blir stadig brukt i matvareindustrien, spesielt blant veganere, i produkter som etterligner forskjellig sjømat. Den enorme mengden stortare som finnes i våre farvann gjør at den også brukes som dyrefor.
-fingertare
-eggnudler
-hermetiserte erter
-fish sauce
-sweet chili sauce
pris: svømmetur
komfort: slimete gørr med en papp-aktig saltsmak og fæl konsistens
smak: 2/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar