Da var turen kommet til den minste av leppefiskene våre. Denne ligger, som navnet kan antyde, og koser seg i vannskorpa langs bergene i skjærgården, hvor vannet er næringsrikt. Husker at når vi prøvde fange småfisk på kroka kobbunger fra brygga i ungdommen, var bergnebben en frustrerende skapning da de bare nibblet på agnet og aldri tok kroken. Men i teiner og ruser derimot kan den forekomme, spesielt om nevnte fangstredskaper er satt ulovlig grunt.
Norgesrekorden av arten er på imponerende 126gram, så det er ikke mye til matfisk i utgangspunktet. Den fiskes normalt sett for bruk i oppdrettsanlegg hvor den spiser lus av laksen.
Den finnes utelukkende i det østlige Atlanterhavet, fra Nord-Trøndelag i Nord og ned til Marokko i Sør. Pga lite fiske etter arten er bestanden livskraftig.
De kan forveksles med små grønngylter, men man ser fort at disse er vesentlig smalere og at den sorte flekken ved halen ligger høyere.
Her har vi altså stekt hele sulamitten, krysset fingrene, og plusset på en stille Avé Maria.
Ok, for det første er kjøttet tilnærmet identisk med rødnebb, slett ikke verst, men skjell, bein og skinn er meget kraftigere kost enn hva man skulle forvente fra så små fisk. Heldigvis lar de pelle ifra hverandre greit etter varmebehandling. Men dette er enda en art hvor man skal ha over dusinet for å mette en 3-åring, så jeg anbefaler ikke å gi seg i kast med denne arten som annet enn lusespiser i oppdrettsanlegg.
-bergnebb
-flat fersken
-paprika
-hirsefrø
pris: 0,-
komfort: vanskelig å fiske, mye bein for innsatsen
smak: 6/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar