Denne er ikke helt ulik vår egen krinakrabbe av utseende, selv om denne er i slekten Munididae og krinakrabben befinner seg i slekten Galathea. Begge slektene er innen hovedslekten tifotkreps. Det er en relativt ny art, første gang anerkjent i 1902, og som cervimundi johni i 1903. Årsaken til at den har fått forstavelsen "cervi-" er at den kan bevege øynene friere enn en munida. Det finnes lite informasjon om arten, og jeg vet verken om dette er oppdrett eller viltfanget chilensk trollhummer. Arten er heller ikke vurdert hva bærekraftighet gjelder, men det drives kun kommersielt fiske av arten i Chile og et par av stillehavsøyene utenfor den chilenske kysten.
Ifølge vitenskapen finnes det altså to arter cervimunida, som begge går under navnet cervimunida på engelsk, med henholdsvis johni og princeps i artsbetegnelsene.
Mine eksemplarer er 2-4 cm lange. De kan fort overkokes og bli tørre, så jeg har bare latt dem bade på svak varme i en blanding av smør, salt, rød chilli og oregano. Disse er lett mat og skal absolutt ikke i ei wokpanne med klebrig sukkersøt saus eller på grillspyd over åpen ild. De kan spises rett fra emballasjen, og er slett ikke verst i en sushi.
Med lav varmebehandling virker disse enda en smule for rustikke for meg, det er mest av alt konsistensen som kan minne litt om våt sokk, men det er bra smak. Kan minne om en blanding av louisiana crayfish uten den forferdelige laken, og norsk hommerus novegicus. En eksotisk art som kan være stjerna på brødskiva, i supper og salater, men ellers har et begrenset bruksområde.
- chilensk trollhummerhaler
- isbergsalatblader
- rød paprika
- bacon
pris: 300-400,- pr kg
komfort: golfbil
smak: 8/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar