Beklager den særdeles direkte/enkle oversettelsen.. Og godt nytt tiår! :)
Disse er jo fanget i grunt havvann, kokt, frosset, sendt videre til mellomstasjon i Europa før de så ender opp i en frysevaredisk i Norge... bereist reke med andre ord. Men hva jeg synes er litt merkelig er hvordan det kan være lønnsomt å gjøre dette kontra å bruke en av de mange rekearter man kan finne i Europeiske farvann?
Solenocera er en familie som gjerne kalles mud shrimp på engelsk, og består av rundt 40 arter. Av utseende kan den minne om vår egen rødflekkglassreke.
Usikker på opplegget, men blir mer og mer positivt innstilt jo mer jeg leser om den, saltvannsreker har jo ofte mer smak en ferskvannseker imho.
Fysisk mangler rekene tekstur og minner mest om nøytrale geledrops. De blir små når vannet trekkes ut av dem, og kan minne mer om hestereker enn noe annet. Men det er heller ingen usmak, og hvis man har litt godt krydder i oljen de stekes i, så er dette egentlig lekkert nok, og salt hjelper til med å skape et fint smaksbilde. Vi setter en forsiktig tommel opp på disse rekene da like små reker ofte kan bli tørrstekte og gummi-aktige, noe som ikke er tilfellet her.
-barbersølereker
-brokkolini
-grønne epler
-grønn paprika
-vårløk
-hvitløk
pris: 100-150,- pr kg
komfort: ferdig pellet
smak: 5/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar