Skrubbe/European Flounder/Platichthys Flesus (Saltvann)

Skrubbe er ei flyndre som kan minne om rødspette og også ha noen rødlige flekker. Oftest er den ensfarget mørkebrun som denne. Den selges også innimellom som rødspette. Den er i så måte et bedre alternativ da den ikke er utrydningstruet, mens rødspettebestanden er fredet deler av året. En gjenganger i norske hobbyfiskeres garn. Denne arten er faktisk etablert i Iran ved hjelp av mennesket, litt som regnbueørreten holder på her til lands. Smaken er ikke ulik rødspette, men mindre fast og mindre fett. Den har en mild og god smak. Og filetene blir tykke og fine. Fisken kan inneholde forhøyede mengder østrogen.



-fileter av Skrubbe
-rød snackpaprika
-søtpotet
-rødløk
-worchestershire sauce



pris: 60-150,- pr kg
komfort: gåavstand
smak: 7/10

Eplesnegler/Apple Snail/Pila Polita (ferskvann)

Eplesneglen er en ferskvannssnegle som også klarer seg fint på land, altså en amfibie. Den er et miljøvennlig alternativ til oppdrettsfisk, og den er økonomisk å drive oppdrett av i de landene den allerede er etablert. De trives best i tropiske klimaer, og noen artstyper regnes som skadedyr da de kan ete vel mye vegetasjon om bestanden kommer ut av kontroll. Mange land har strenge reguleringer på import av arten.
I Norge mener jeg den kun fås kjøpt i frossen tilstand, og i mange tilfeller forkokt. Den krever minimalt med varmebehandling, og kan fort bli hard og gummiaktig om den får for mye. Når det er sagt er smaken knall, og den skal kun freses med litt smør, salt og pepper. Dette er noen nydelige små saker som jeg selv verdsetter høyt og alltid har et par kilo av i fryseren. Noen mener også at de er et afrodisiakum.



-eplesneglekjøtt
-marksjampinjong
-søtpotet
-gulrot
-basilikum
-hvitvinseddik



pris: 50-100,- pr kg frosset
komfort: null tilberedelse før steking, men vanskelig å steke riktig
smak: 8/10

Rødnebb/Cuckoo Wrasse/Labrus Mixtus (Saltvann)

Denne luringen er samme art som Blåstål, og samme fisk, men oftest mindre og alltid hunkjønn. Arten er hermafrodit og den bytter da kjønn og blir til Blåstål når den blir eldre. Sånn sett kan man jo si at jeg prøver Blåstål også nå, men det skal være noe forskjell på smak visstnok. Kjøttet kan minne litt om Berggylt da det er saftig og faller lett fra hverandre. Det har lite egensmak, så mildt tilbehør anbefales.
Arten er ikke truet, og fiskes ikke kommersielt. Den er trives på grunt vann og sees derfor sjelden som bifangst. Det er ikke så mye mer å si her tror jeg, en god fisk som er verdt å prøve, men størrelsen gjør at det ikke er noe å invitere middagsgjester på.


-filet av rødnebb
-brødskive
-remoulade
-nyløk
-søtpotet


pris: selges ikke
komfort: smått og vanskelig
smak: 6/10

Oppdrettspiggvar/Turbot/Psetta Maxima (Saltvann)

Husker det var et matprogram på NRK for et par år siden hvor de tok for seg piggvaroppdrett et sted på sørvestlandet. Jeg synes å huske noen påstander om at piggvaren tok til seg færre miljøgifter enn laks og ørret i oppdrettsanleggene. Velvel, all reklame er god reklame som dem sier, og denne anemiske piggvaren er et resultat av denne oppdretten. Men smaken er jo det som teller. Kjøttet har fin struktur, noe magrere enn viltfangede, men fremdeles godt. Alt i alt et greit alternativ nå som prisen på viltfanget piggvar er som den er.



-filet av oppdrettspiggvar
-morning glory strips
-kål


pris: 100-200,- pr kg
komfort: Som en vanlig piggvar, enkel
smak: 6/10

Blåkjeft/Blackbelly Rosefish/Helicolenus Dactylopterus (Saltvann)

Enda en Uerart, men denne er litt letter å skjelne fra vanlig Uer. Den har store flotte sidefinner, som gir den et eksotisk preg, noe mer variasjon i fargen og som navnet impliserer, er den sort/blå inni munnhulen. Smaksmessig heller den mer mot vanlig Uer, enn f.eks Snabeluer og er derfor en fin og mild torskefisk som de fleste vil like. De fleste utsalg selger denne som vanlig Uer og selv om bestanen er tilnærmet truet i Atlanterhavet hvor den er vanligst, så finnes ingen reguleringer på fangst i Norge. En av de vakreste fiskene i norske farvann, men ganske ordinær som matrett.


-uerfilet i sbiter
-maiskorn
-ris
-soyasaus
-koriander


pris: 80-180,- pr kg
komfort: noe mer bein enn vanlig Uer
smak: 6/10

Uer/Norwegian Redfish/Sebastes Norvegicus (Saltvann)

For det blotte øye er den eneste forskjellen på denne og en vanlig uer, at den har en liten tupp ved munnen som nok kan minne litt om en snabel. Det er også noen små forskjeller på noen av finnene, ellers ser det ut som samme fisk for meg. Kjøttet er fast og tåler både høy varme og godt tid i panna, perfekt til å dampe eller koke i en god kraft slik at kjøttet får med seg masse smak. Artsbestanden er vurdert som sårbar i Norge og det skal ikke drives kommersielt fiske etter den. Men da de fleste fiskere ikke skiller mellom Uer og Snabeluer (ihvertfall ikke fiskehandlerne), så kan denne fås i mange fiskebutikker. Jeg anbefaler at alle levende eksemplarer slippes ut i igjen. Det er synd at denne er overfisket, da den er en av de aller beste matfiskene vi har.


-filet av snabeluer
-sjalottløk
-fersk pasta
-grønnsaksbuljong



pris: 60-150,- pr kg
komfort: rulletrapp
smak: 9/10

Skjellbrosme/Greater Forkbeard/Phycis Blennoides (Saltvann)

   
Dette er den mystiske skjellbrosmen, som faktisk ligner mer på en lyr med rødlige skjell enn en brosme i mine øyne. Noen land ser på denne som en egen art i toskefamilien og ikke en underart av brosme. Mens den er sjelden her til lands, finnes den i store kvantum sørover i Europa, og den er ikke truet. Den har relativt små skjell som er myke og derfor vanskelige å skrape av. Det er lettere å bare fjerne skinnet med kniv. Den er nesten som torsken da kjøttet faller lett fra hverandre ved varmebehandling og kan fort bli tørrstekt. Alt i alt synes jeg det er kjempespennende å prøve denne arten, men hadde jeg hatt bind for øynene hadde jeg vel i 9 av 10 tilfeller gjettet på at det var torsk.


-filet av skjeggbrosme
-nyløk
-italiensk salat
-mild grønn chili
-sjampinjong


pris: 70-150,- pr kg
komfort: som torsk eller lange
smak: 2/10

Malle/Yellow Walking Catfish/Clarias Batrachus (Ferskvann)

Denne fisken finnes i dammer og innsjøer i Amerika og Asia. Når det regner og vannivået øker, svømmer fiskene ut av dammene, og når vannet trekker seg tilbake, så labber disse skapningene rundt i gatene. Originalt fra Asia, er disse introdusert flere steder i verden med vekslende hell. Vurderes som ulovlig å slippe ut i norske elver. De er enkle å filetere og har en nydelig kjøttaktig smak. Den beste mallefisken jeg har smakt til nå. Den er ikke faretruet, men like ødeleggende overfor andre arter i samme habitat som andre mallefisker ofte kan være. Det drives mye oppdrett av arten, som spiser som en større rovfisk hva appetitt gjelder.


-filet av malle
-gule cherrytomater
-blomkål
-kapersbær
-lammefond m. eplejuice



pris: 80-120,- pr pk
komfort: shanties på autotune
smak: 9/10

Plettet Månefisk/Spotted Moonfish/Monodactylidae (Saltvann)

Har gledet meg til denne en stund, fisken er importert fra Kina hvor det drives både viltfangst og oppdrett av arten. På denne fisken er det det mørke ryggkjøttet som er best. Kan nesten minne litt om tunfisk.
Denne er ikke i slekt med månefisken som kalles moonfish, men artsbetegnelsen har en -y på slutten på engelsk, som hjelper å differensiere. Også kjent noen steder som Opah. Kjøttet blir lett tørrstekt så man skal være moderat med varme og steketid. Fisken har en nærmere kjøttaktig konsistens, og ser spennende nok ut at jeg tror den kan fungere fint for barn som ikke vil spise torsk. Fisken finnes i alle sydlige verdenshav og bestanden holder et bra nivå. Verdt å prøve!


-filet av plettet månefish
-reddiker
-rødløk
-samsøpotet


pris: 50-80,- pr pakke (6-8stk.)
komfort: Noe småbein kan følge med, men enkel å filetere
smak: 8/10

Rød Knurr/Red Gurnard/Chelidonichthys Lucerna (Saltvann)

Denne er ikke like robust som gråknurren vi vanligvis finner her oppe, og ofte noe fetere, mindre bein og mer kjøtt med andre ord. Det kan variere i noe grad hvor rød en rød knurr er. Noen er bare røde på halen og finnene, mens andre har røde linjer ned mot buken. Den har et fint hvitt og fast kjøtt. Det drives lite til ingen kommersielt fiske etter arten, og den er heller ikke rødlistet. Den selges derfor vanligvis som billig bifangst, noe som passer glimrende for dem som vil ha utmerket kvalitet til lave priser. De fleste eksemplarer er 15-20cm lange. Kjøttets konsistens er mykt og fast, den har god smak, kan minne om piggvar, og gjør seg ypperlig på et "smørrebrød". Og for de ekstra observante av dere som har lagt merke til at en gråknurr har lurt seg med i retten, ja, det er helt korrekt! :)


-fileter av rød knurr
-brødskiver
-rød paprika
-løkspirer
-pepperrotsalat
-rogn av rød knurr


pris: 40-70 pr kg
komfort: noe bein, men overkommelig for de med litt erfaring
smak: 10/10

Tykkleppet Multe/Grey Mullet/Mugil Cephalus (Saltvann)

 

Denne kan minne mye om asiatisk karpe, med sine store kjell, heftige bein og mangel på tenner. Men den er en ganske vanlig fisk i Europa, hvor dan stadig trekker nordover som følge av økt temperatur i havet. Den er veganer og lever utelukkende på alger og andre havplanter. Den utgjør ingen trussel for våre andre arter, ihvertfall enn så lenge. Kjøttets farge varierer mellom mørk og lyst, og har fin tekstur. Det er middels fett og tåler en god steketemperatur. En allsidig fisk som vi kan spise med god samvittighet da den er en økende bestand i europeiske hav.

-filet av mulle
-gulrot
-reddik
-potet
-løk
-rødvin
-fiskebuljong
-sukker


pris: 150-200,- pr kg
komfort: middels vanskelig
smak: 7/10

Sjøtunge/Slips/Common Sole/Solea Solea (Saltvann)

Denne er glad i varmere hav enn vi har, men den kommer seg oppover langs norskekysten på sommerhalvåret. Arten er merkelig da dens kjøtt ikke er distribuert likt på begge sider av kroppen. Den ene halvdelen er fylt med kjøtt, den andre er nesten hul. Skinnet er som sandpapir, og ikke godt å spise. Kjøttet er fast, søtlig og lett. Delikat er kanskje ordet jeg leter etter, den hare bare det minuset at kjøttet ikke faller fra skinnet som det ofte gjør hos andre flyndrer. Sjøtungen er pr idag rødlistet som følge av overfiske, men den er bedre representert i noen områder enn andre.
Om ikke Donald Trump har rett, vil flere og flere av denne arten komme i norske farvnn ettersom havtemperaturene øker i årene som kommer.


-filet av sjøtunge
-rogn av sjøtunge
-nypoteter
-gulerøtter
-nyløk
-kraft av øl og lam


pris: 100-150 pr kg
komfort: en av de vanskeligste flyndrene å håndtere
smak: 7/10

Småflekket Rødhai/Small-spotted Catshark/Scyliorhinus Caniculaf (Saltvann)

Denne finnes langs norskekysten og er ikke uvanlig å få i garnet for hobbyfiskere. Det er en slank fisk med tykt skinn og veldig lite kjøtt. Konsistensen på kjøttet er ganske vassent. Den har en ubeskrivelig smak av nesten ingenting og kjøttet faller fort fra hverandre i stekepanna. Dette er en kjøtteter som hovedsaklig lever av små dyr langs havbunnen. Den er oviparisk/pterodaktyl så den har ingen rogn, og leveren er heller ikke noe særlig å spise.
Fra hva jeg har lest andre steder anses ikke haiartene i Norge som matfisk, og jeg skjønner nå hvorfor. Fisken er ikke truet, det drives liten kommersiell fiske etter den, ingen i Norge, og den har liten verdi i de økosystemer den forekommer.


-filet av småflekket rødhai
-rødløk
-småtomater
-sylteagurk
-fetaost
-remoulade


pris: 50-100,- pr kg
komfort: Ikke vanskelig, men utakknemlig arbeid, ca 5-10% av fisken er rent kjøtt
smak: 1/10