Med fare for å gjenta oss selv har vi enda ikke funnet lodde i naturell tilstand, men dette er da nærmere enn rogn? Som man kanskje kan ane ut fra bildene er ikke dette noen konvensjonell matfisk. Lang og beinete. Sist vi prøvde lodde var det landskamp mellom norsk og islandsk lodderogn, hvor vi tapte (som vanlig?). Dette er derimot fra øst-europa, og bearbeidet med salt og olje, som det ofte gjøres, og vi sitter igjen med noen tynne saker som er mye skinn og bein, kanskje vi skulle lært av opplevelsen vi hadde med vobla.
Men her er vi inne i et nytt spor hvor, endog salt som fandens oldemor, oljen og røyksmaken er med på å skape et mer sammensatt smaksbilde. Vi aner umami og søtt i ettersmaken. Beina er porøse og lette å få ned. Det desidert beste kjøttet er på buken, og vi har ingen problemer med å innrømme at her har øst-europeerne noe som godt kan måle seg med det beste vi har av spekemat her til lands. På vårt tidligere innlegg på lodde står det flere detaljer om arten, men akkurat nå er det fotballkamp på boksen og jeg har en kald øl i den ene hånda og oljete fisk i den andre. Livet er herlig, dere.
-saltet, røkt og tørket lodde
-pils
pris: 20-40,- pr pk
komfort: mye olje på nevene, en bør kanskje bruke gaffel?
smak: 6/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar