Stillehavsøsters/Pacific Oyster/Crassostrea Gigas (Saltvann) (revurdert)

Dette er en svartelistet og særdeles uønsket art i Norge. Finner man dem trenger man ikke nødvendigvis å spise dem, men i det minste drepe dem. De har kommet mer og mer til den norske kyst de siste årene og det går ut over våre opprinnelige østersarter og andre skjell. De har begynt å danne små fastboende grupperinger i Sør-Norge. Det drives heftig oppdrettsnæring av arten, og fra disse oppdrettsanleggene rømmer en god del østers og slår rot i farvann den tidligere ikke har vært.
Mine eksemplarer ble funnet på stranda i Kristiansand. De smaker noe mer leveraktig enn flatøstersen, og har en bløt patéaktig konsistens. Dessverre ikke den helt store delikatessen jeg håpet på. Igjen oppfordrer jeg til å ta knekken på denne arten så fort som mulig før den får etablert seg videre her til lands.


Når dette smaknotatet var i boks, og enda noen sider i almanakken var bortrevet, dro jeg for å rydde stranda ved hytta for denne svartelistede arten. Da fylte jeg en pose (mange flere i år enn i fjor), hentet en kniv og lot det fare. Timesferske nyåpnede eksemplarer av arten er altså noe helt annet enn de som har ligget i frysen, derfor legges til nye karakterer.


-stillehavsøsters


pris: selvplukk
komfort: god kniv og stødig hånd fikser biffen
smak: 5/10 (fryst) 9/10 (fersk)

Indisk Kongemakrell/Narrow-Barred Spanish Mackerel/Scomberomorus Commerson (Saltvann)

En svær makrell som kan bli opp mot 70kg og 2,5 meter, noe som gjør den til den største av de store makrellartene i havet mellom asia og australia, hvor den finnes i rikest monn. Den beveger seg hurtig og kan finnes helt til det østlige afrika i mindre kvantum. Den trives på grunt vann langs kysten og beveger seg sjelden ut på dypet. Foretrekker også vann med lavere saltinnhold enda den sjelden beveger seg inn i brakkvann. Den er ikke en spesielt ettertraktet matfisk, og mesteparten av fisket går til industrielt fiskebollemakeri. Endog er den ettertraktet for hobbyfiskere som ønsker en god kamp. Noen eksemplarer kan inneholde ciguatera, som er en algegift som kan føre til matforgiftning. Den er rødlistet som "nær truet" som følge av overfiske. Blir ingen gjenganger her i huset før sistnevnte blir re-rangert.
Kjøttet bryter fort og faller fra hverandre, kan oppleves tørt, minner litt om tunfisk, og svever mellom lysebeige og eggeskal i farge. Men med god steketemperatur og 7/3 minutter i panna blir dette magisk. Kunne lett ha gitt denne en perfekt score, men det er ingen lett fisk å krydre og tilberede riktig. Sterkt krydder vil drepe dette kjøttet.
NB: Kjøttet på halestykkene er blir mye fortere gjennomstekt og tørt enn de som henger over buken.



- stykker av indisk kongemakrell
- småpoteter
- pesto
- sukkererter
- vårløk


pris: 80-140,- pr kg
komfort: ikke mye arbeid, men nøyaktighet er fundamentalt
smak: 8/10

Vanlig Korstroll/Common Starfish/Asterias Rubens (Saltvann)

Art nr 200 på denne siden, en art som er tilgjengelig men sterkt undervurdert i Norge. Jeg mener at dette er arten "vanlig korstroll", dog den ser noe mørkere ut etter at den har kronglet seg litt sammen. Det er ni underarter i sjøstjernefamilien korstroll, og dise er de vi vanligvis finner i norske farvann. Som i krabben finnes det lyst og mørkt kjøtt i sjøstjerna. Det lyse kjøttet er sørlig og kan minne om rekerogn, dette ligger helt i starten av armene, inn mot kjernen, og når man trekker av et bein ser man tydelig at det ligger på begge sider med brunt kjøtt i midten. Det brune kjøttet er det mest av, og set smaker ikke ulikt en bløtere utgave av det brune inni krabbeskjellene. For min del har jeg bare tatt med det lyse kjøttet, anlagt på en teskje, litt deja-vu til da jeg prøvde berggyltlepper og kobbunger. Man blir ikke mett, men det lille som er smaker himmelsk.
En liten advarsel, disse er ferdige på et par minutter bare, ta dem ut før beina løsner fra kroppen. Hvis ikke flyter vann inn i beina og tynner ut smaken.


- syltet gulrotskrell
- nudler
- soyasaus
- sjøstjerne



pris: selvplukk
komfort: Legg stjerne i kokende vann, vent til den blir rød, ta ut, ferdig!
smak: 9/10

Intervju

Intervju i den anledning at vi når 200 smaksinnlegg på oppdagfisk imorgen:

Du har jo denne bloggen hvor du smaker mange forskjellige ting fra sjøen, hvorfor gidder du?

- Jeg liker smaken av sjømat, og å geeke meg opp på litt sære ting.

Du har smakt sjøgress, brennmaneter og giftige fiskearter, er det noe fra havet du ikke ville spist?

- Alt som kan drepe meg, haifinnesuppe og menneskelik.

 200 arter er jo en milepæl, hva blir det neste?

- Satser på å holde det gående noen år til, mye fisk igjen i havet.

Hva blir ditt neste prosjekt?

- Kanskje en blogg om vedlikehold av antikke sausenebb

Har du kommet i bedre form etter at du begynte å spise mer fisk?

- Oval er en god form

Har du noen tips til andre som vil oppdage fisk?

- Kjøp sjømat som er minimalt bearbeidet, varier tilbehøret og ikke vær redd for å prøve noe nytt.

Hva er den beste fisken du har smakt til nå?

- Fjesing

Tror du fiskene har følelser?

- Nei, de er bare kyniske…

Bludger/Bludger Trevally/Carangoides Gymnostethus (Saltvann)

Trevally er en ganske stor familie av forskjellige arter, som jeg har prøvd lite av fra før. Etter noen undersøkelser og fomling på verdsveven har jeg kommet frem til en middels kvalifisert gjetning på at vi her snakker om en bludger trevally aka bludger. Det er en av de vanligste trevallyene, som fiskes kommersielt og kan bli ganske store. Utbredelsen strekker seg fra østsiden av Sør-Afrika og østover helt opp til Japan, sørlige middelhavet til stillehavet. Det er en mager fisk, med en del bein og tykt skinn. Skinnet kan nesten minne om silver pomfret sitt, bortsett fra at det ikke løsner på samme måte under steking. En flott fisk som er et godt alternativ til laks i wok, taco eller annet.


- trevally i stykker
- hoi sin saus
- wokgrønnsaker


pris: 90-120,- pr kg
komfort: magert kjøtt som tåler god temperatur
smak: 7/10

Amerikansk Hummer/American Lobster/Homarus Americanus (Saltvann)

Denne selges under navnene "amerikansk hummer" og "canadisk hummer", selv om det er snakk om samme art. Det kan vel være en indikasjon på fangstområde, uten at jeg har noe mer direkte å knytte den påstanden til. Den likner veldig på vår egen homarus gammarus. Forskjellen er at denne ikke er utrydningstruet, finnes i et større område, og tåler mye mer geografisk variasjon. Det gjør denne til et perfekt alternativ til vår egen, mer sårbare hummerbestand. Den er en uønsket art i norske farvann da den kan være bærer av flere ting våre bestander ikke er vant med.
Mitt eksemplar er kokt, frosset, tint men heldigvis ikke gjenoppvarmet. Å varme opp ferdig kokte skalldyr er den ultimate snarveien til tørr sjømat. Tin den i kjøleskap og renn av vannet før man legger den på husholdningspapir for å trekke ut annen overflødig væske. Så kan man spise den med skje fra skallet om man vil. Den smaker ikke så langt unna europeisk hummer, og har et fast fint kjøtt. Noe mørkere i fargen. Kan nok regnes som et alternativ til hummer eller taskekrabbe, men er dessverre nesten like dyr som sistnevnte men sub par hva kvalitet angår, ihvertfall i denne tilstanden. God mat til eksklusiv pris.


-amerikansk hummer
-grovbrød
-majones



pris: 150-250,- pr hummer a ca 3-400gr
komfort: knuse og pelle, standard greier
smak: 7/10

Antikk Hjerteskjell/Antique Ark/Anadara Antiquata (Saltvann)

Antikke hjerteskjell er i perifer familie med våre egne hjerteskjell, men i forskjellige avgreininger av en stor hovedfamilie kalt bivalvia, som i praksis består av veldig mange av våre spiselige muslingeskjell. Skjellene, som jeg ikke har bilde av er mer kvadratiske enn våre nordlige hjerteskjell. Muslingene er mindre, men det kan komme av sorteringen eller alderen, og jeg antar de kommer fra oppdrettsskjell. Smaken er gummiaktig og ekkel i konsistensen, mens smaken er ganske mild og kjedelig. Tåler dessverre ikke sammenligning med så mange andre skjell. Jeg har laget en enkel clam chowder med mine, hvor baconet er byttet ut med spekepølse. Kan anbefale å bytte ut matfløten med helmelk for en litt mindre "amerikansk" vri.
Disse muslingene er kanskje ikke representative for arten da de er forkokt, frosset, tilhører ukjent sortering og er små i størrelse. Bestanden er ikke vurdert i forhold til bærekraftighet, men det drives både oppdrett og viltfiske av den. Den lever på 30-70 meters dyp og tas derfor ikke som bifangst i større grad. Den er heller ikke blant de mest jaktede eller etterspurte muslingeartene i fra stillehavet. Spis med god samvittighet! Den er registrert i det indiske hav, rødehavet og langs østkysten av Afrika.


- antikk hjerteskjell muslinger
- kraft fra vesterålen hermetiserte fiskeboller
- rødløk
- spekepølse
- matfløte
- mel
- babyspinat


pris: 60-80,- pr pk
komfort: som hermetiserte erter
smak: 1/10

Stripet Barrakuda/Striped Sea Pike/Sphyraena Obtusata (Saltvann,Brakkvann)

Barracudaene, en grådig, avlang, tømmerformet drapsmaskin av en rovfiskfamilie. Kanskje kan de minne litt om gjedde hvis vi skal sammenligne med våre egne arters kroppsform. Noen av artene kan bli opp mot 6 meter lange og de er stort sett altetende i vill tilstand. De finnes i alle verdenshav, men foretrekker varmere, tropiske havområder. Mitt eksemplar er arten Obtusata, som ikke blir stort større enn en halvmeter lang, men allikevel er en nådeløs jeger som beveger seg hurtig over store strekninger på utkikk etter mat.
Kjøttet er ganske magert, med flott blågrå farge på toppen der hvor det smaker ganske oljeaktig. Ellers er det et ganske vassent og porøst kjøtt som jeg kan se for meg vil passe fint i gryter eller supper, men alene blir den litt blass og er avhengig av godt salt og krydder, evt. smaksrik saus. Den har et klart kjøttaktig preg med en sær smak som minner om dufta av bensin. Bør prøves fordi den er såpass spesiell, men ikke sikkert smaken passer for alle.


- stykker av stripet barracuda
- grønnsaksblanding
- fiskesaus


pris: 100-160,- pr kg
komfort: sirkler som kan grilles som biff
smak: 4/10

Indisk Ansjos/Indian Anchovy/Hardenberg's Anchovy/Stolephorus Indicus (Saltvann/Brakkvann)

På tross av dens stedbundne navn er denne arten vel så vanlig langs østkysten av Afrika og nordlige Australia som Asia, for ikke å si India. Den er også kjent under navnet hardenberg's ansjos. Den er en liten stimfisk som er maks 15cm lang og lever på grunt vann ned mot 50 meters dyp. Av utseende kan den minne om den kinesiske ansjosen stolephorus chinensis, uten at jeg skal ta sorgene på forskudd her for det. Den er mest populær som agn til fiske av større arter, og har begrenset verdi som kommersiell matfisk, noe som gjør at den fiskes i liten grad og er derfor ikke evaluert ift. bærekraftighet. Det er ofte mye bein og lite smak i fisk av dette kaliber, og jeg er jo kanskje en av de minst optimistiske fiskebloggerne på veven, så la meg bli overrasket!
For å eventuelt gjøre beinene i disse fiskene litt mer porøse og lettere å svelge har jeg valgt å fritere dem. Og det funker, da kan de spises med hale, hode og bein intakt. De har en spennende smak, og det at hele fisken er med i frityren gjør at det blir en mer spennende opplevelse enn panerte findus-fileter hva konsistens angår. Gøy, gøy, gøy!



- indiske ansjos
- batter av mel, øl og taffelvann
- agurksylte
- hvitløksdressing



pris: 40-80,- pr pk
komfort: frityr er enkelt og byr på få problemer
smak: 6/10

Gulfinnet Goby/Yellowfin Goby/Acanthogobius Flavimanus (Saltvann/Brakkvann/Ferskvann)

For å være helt ærlig, dette er saltet, sukret, infusert med sorbitol, most og deretter tørket Gulfinnet Goby. Jeg har vel sjelden vært så langt fra noe som kan minne om den fisken som finnes i naturen. Men så er det jo slik at Gobyer og meg har et slikt forhold at jeg ikke aner hva som er den tradisjonelt korrekte måten å lage dem på med mine råvarer og kjøkkenfasiliteter. Da kan man jo av og til lykkes med å prøve noe i en ny form. Ikke det at jeg har den fjerneste anelse om hva jeg skal gjøre med disse heller. Rett fra pakken smaker de litt som salt vingummi.
Fiskene finnes i alle typer grunt vann langs kysten av japan og Kina. Etter tips fra min lokale mentor innen koreansk kokkekunst (alle har jo en), skal disse altså smøres og marineres i masse forskjellig før de frityrstekes. Jeg har bare frityrstekt mine for å smake mest mulig av en allerede smaksatt gulfinnet goby. De blir ganske sprø ja, men også seige, venskelig å sammenligne med noe snack vi ellers finner her i landet. Skikkelig snadder uansett!
Masse deilig umami-smak sammen med en god anelse beef jerky. En snedig overraskelse som kan være et supert alternativ til chips under fotballkampen.



-tørket gulfinnet goby
-dip av chilli saus, søt soyasaus og lettmajones
-valgfri drikke til


pris: 20-40,- pr 100gr
komfort: frityr er komfort
smak: 7/10

Marbled Octopus/Octopus Dollfusi (Saltvann)

En liten porsjon blekksprut, fra en liten blekksprutart som blir maks 9cm lang. Den koser seg langs kysten av det vestlige stillehav fra Kina til Vietnam, samt Hong Kong. Her finner de skjulested blant steiner og tomme skjell på havbunnen. Selv om det knapt drives kommersielt fiske etter arten, og de ikke selges separat, kan små biter av den ende opp i fryste sjømatmikser. Slik har jeg funnet mine biter.
De lever i voksen tilstand som bentos, mens unge eksemplarer lever av plankton i høyere vannlag. Selv om disse nok aldri vil bli noen anerkjent matkjøtt som følge av liten størrelse, liten geografisk utbredelse og at de er vanskelige å fiske, har de absolutt noe av det møreste blekksprutkjøttet jeg har vært borti. Fløyel og varm kniv i smør er assosiasjoner som kommer til meg her. Smaken er også god og står bra til salt kjøtt og andre smakfulle ingredienser.



-marbled octopus
-steinsopp
-ris
-spekepølse
-grønn chilli
-løk
-ingefær
-worchestershiresauce



pris: 40-80,- pr kg
komfort: vanskelig å varmebehandle riktig
smak: 8/10

Keo Fisk/Mudskipper/Pseudapocryptes Elongatus (Ferskvann)

Pseudapocryptes Elongatus er en av de mest populære gobifiskene hva mat angår, og er utbredt i brakkvann fra det indiske hav, stillehavet og til Tahiti. Den finnes i de fleste sentral- til sørøstasiatiske land. Den har kun en annen slektning i pseudapocryptes-slekten, Pseudapocryptes Borneensis.
Det finnes enorme mengder av denne arten i det fri, samt at det drives en del oppdrett av arten, så man kan spise denne med god samvittighet.
Sammenlignet med lanceolatusene er disse kortere, men først og fremst vanvittig mye mer slimete, bør kanskje skylles før man tilbereder dem, men jeg finner ingen usmaker i henhold til dette. Det er ikke mye kjøtt på disse, men det som er kan smake som vassen makrell. Jeg har tilsatt røykessens for å stabilisere den ellers meget kjedelige smaken. Med nevnte essens snakker vi mer kvalitet og begynner å nærme oss noe som kan minne om røyka sild, eller hermetisert ansjos.



-keo fisk kjøtt
-oransje paprika
-egg
-majones
-røykessens
-risvinseddik
-smørdampede kamskjell



pris: 40-80,- pr pk
komfort: brassér lenge på svak varme, så går det greit
smak: 5/10 (ved tilsatt røykessens, 3 uten)

Slangeskinnsgurami/Snakeskin Gourami/Trichogaster Pectoralis (Ferskvann)

Guramier er i vesten mest kjent som akvariumsfisk. I sørøstasia, hvor den sees på som en bedre middag, er standard prosedyre å kutte av den hodet og fylle kroppen med en blanding av guramirogn og grønnsaker før den grilles. Jeg skal være enig i at dette er en fantastisk god fisk, med mye smak og fast fint kjøtt. Eneste problemet er at den har enorm mengder bein, som det er en møysommelig jobb å fjerne. Slangeskinnsguramien puster både luft direkte og gjennom gjellene, så den er på noen vis en amfibisk fisk, men i motsetning til walking catfish o.l. har den ikke evnen til å bevege seg særlig effektivt på land. Bestanden finnes i stort monn i sine opprinnelige geografiske områder, og er en viktig matfisk. Kan absolutt anbefales om man har tålmodighet til å rense dem, eller er glad i bein i maten.


- slangeskinnsgurami uten hode
- ertestuing
- rødløk


pris: 60-100 pr kg
komfort: bein, bein, litt kjøtt, bein bein, litt kjøtt osv..
smak: 8/10