På tross av dens stedbundne navn er denne arten vel så vanlig langs østkysten av Afrika og nordlige Australia som Asia, for ikke å si India. Den er også kjent under navnet hardenberg's ansjos. Den er en liten stimfisk som er maks 15cm lang og lever på grunt vann ned mot 50 meters dyp. Av utseende kan den minne om den kinesiske ansjosen stolephorus chinensis, uten at jeg skal ta sorgene på forskudd her for det. Den er mest populær som agn til fiske av større arter, og har begrenset verdi som kommersiell matfisk, noe som gjør at den fiskes i liten grad og er derfor ikke evaluert ift. bærekraftighet. Det er ofte mye bein og lite smak i fisk av dette kaliber, og jeg er jo kanskje en av de minst optimistiske fiskebloggerne på veven, så la meg bli overrasket!
For å eventuelt gjøre beinene i disse fiskene litt mer porøse og lettere å svelge har jeg valgt å fritere dem. Og det funker, da kan de spises med hale, hode og bein intakt. De har en spennende smak, og det at hele fisken er med i frityren gjør at det blir en mer spennende opplevelse enn panerte findus-fileter hva konsistens angår. Gøy, gøy, gøy!
- indiske ansjos
- batter av mel, øl og taffelvann
- agurksylte
- hvitløksdressing
pris: 40-80,- pr pk
komfort: frityr er enkelt og byr på få problemer
smak: 6/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar