Pseudapocryptes Elongatus er en av de mest populære gobifiskene hva mat angår, og er utbredt i brakkvann fra det indiske hav, stillehavet og til Tahiti. Den finnes i de fleste sentral- til sørøstasiatiske land. Den har kun en annen slektning i pseudapocryptes-slekten, Pseudapocryptes Borneensis.
Det finnes enorme mengder av denne arten i det fri, samt at det drives en del oppdrett av arten, så man kan spise denne med god samvittighet.
Sammenlignet med lanceolatusene er disse kortere, men først og fremst vanvittig mye mer slimete, bør kanskje skylles før man tilbereder dem, men jeg finner ingen usmaker i henhold til dette. Det er ikke mye kjøtt på disse, men det som er kan smake som vassen makrell. Jeg har tilsatt røykessens for å stabilisere den ellers meget kjedelige smaken. Med nevnte essens snakker vi mer kvalitet og begynner å nærme oss noe som kan minne om røyka sild, eller hermetisert ansjos.
-keo fisk kjøtt
-oransje paprika
-egg
-majones
-røykessens
-risvinseddik
-smørdampede kamskjell
pris: 40-80,- pr pk
komfort: brassér lenge på svak varme, så går det greit
smak: 5/10 (ved tilsatt røykessens, 3 uten)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar