Kort Makrell/Indisk Dvergmakrell/Short Mackerel/Shortbodied Mackerel/Rastrelliger Brachysoma (Saltvann)

Dette er en miniutgave av makrellen, som lever i store stimer på grunne havområder i Asia. Den spises hovedsaklig i Thailand, men er på vei til å bli en meget populær fisk som følge av stor økning i kommersiell fangst siden 1980-tallet. Arten er ikke vurdert i forhold til bærekraftighet.
Jeg har aldri sett et rått eksemplar av arten, mine er forkokt før de dypfryses, så den skal bare såvidt varmes opp før den er klar, men kan selvsagt også spises kald slik jeg har gjort i en salat. Den smaker som en blanding mellom makrell og sardin, ikke ueffent på noe vis. Alene har den en beskhet som kanskje kan oppleves uønsket, men dette forsvinner med litt salt, eller hvis den blandes med andre friskere ingredienser. En god fisk hvis man ønsker et sunnere alternativ til røkt makrell.


- kjøtt fra kort makrell
- isbergsalat
- rød paprika
- bacon
- maiskorn
- cottage cheese


pris: 40-60,- pr 3 stk
komfort: ikke noe for barna, lett å svelge bein
smak: 6/10

Lungemalle/Fossil Cat/Asian Stinging Catfish/Heteropneustes Fossilis (Ferskvann)

Jeg begynner å bli smalt bereist i malleverdenen, og har hittil lært meg at det kan variere fra det begredelige til meget gode. Dette er en liten art som er populær hos akvariumsentusiaster. Som man kan lese av et av dens engelske navn er denne smertefull å bli stukket av for mennesker da den har en giftig spiss på en av finnene. Mine eksemplarer er allerede flådd, og dermed uten gift. Den er også en ettertraktet matfisk i Asia, hvor den eneste ville bestanden finnes, som følge av dens medisinske/helende egenskaper.
De spiser ofte mindre eksemplarer av egen art og tar godt for seg av både insekter, krill, alger og andre småting i samme økosystem. De er ikke rødlistet og kan spises med god samvittighet. Dens norske navn kommer såvidt jeg har skjønt av at de kan puste litt på land også.
I det fri ligner disse litt på forvokste rumpetroll med lange barter. De flådde eksemplarene mine er meget bøyelige og har mange bein, men der er ingen vits å prøve å filetere dem da kjøttet er såpass skjørt at varmen de får fra hendene under knivbehandlingen ødelegger strukturen i det.
Ved svak steke/koketemperatur blir kjøttet mørt og velsmakende. Beina er såpass mange, små og porøse at det er vanskelig å unngå å spise en del av dem. Kan minne om yellow walking catfish hva smak angår, men prossessen fra tallerken til mage er mindre lystbetont. Gøy å ha prøvd.



- flådde lungemaller
- risnudler
- ingefær
- gulerot



pris: 60-120,- pr pk
komfort: svidd gummi i nesa
smak: 4/10

Kinesisk Ferskvannskrabbe/Somanniathelphusa/Somanniathelphusa Sinensis (Ferskann)

Somanniathelpusa Sinensis er én av intet mindre enn 33 forskjellige arter innen ferskvannskrabbefamilien Somanniathelpusa. Den finnes i elver og vann i Kina, Taiwan og ellers i sørøst-asia. Mine erfaringer med små/mindre ferskvannskrabber er at det gjerne er minimalt med kjøtt i dem, så det beste man kan gjøre er å lage en slags kraft av skallet. Kanskje er disse annerledes? Til tross for store og relativt bæredyktige bestander, pluss muligheter for oppdrett, er disse krabbene ikke ansett som særlig anvendelig mat noen steder. Vår egen strandkrabbe tror jeg at får mye smak gjennom saltvannet og næringen som er i det, pluss et variert kosthold. Kinesisk ferskvannskrabbe overlever i elver og vann hvor det finnes lite å spise og lite næring ellers. De er også meget populære hos akvariumsentusiater. Begynner å nærme meg et sted hvor forventningene falmer nå, på tide å smake med et åpent sinn! :)
Okei, det er enorme mengder mudder i disse krabbene, som nok kommer fra mudderbunn i habitatene deres. Selv om jeg har skylt under kaldt vann før koking, blir hele kokekrafta som gjørmete, mørkebrun mudderdam. Når jeg åpner krabbene er de tomme bortsett fra små hus som også er fulle av mudder. For å være dønn ærlig er jeg litt usikker på hva man kan få ut av disse små krypene hva mat gjelder?



-heftig silet kraft fra ferskvannskrabbe
-suppegrønnsaker
-salt


pris: 40-80,- pr brett
komfort: liker man smaken av muddergjørme er dette en delikatesse
smak: 1/10

Gangesmalle/Gangetic Mystus/Mystus Cavasius (Ferskvann)

Gangesmalle er en liten mallefisk som holder til hovedsaklig i India og Pakistan, pluss noen få naboland. De trives i lavtliggende elver, risåkre, dammer og kanaler. Den kan bli opp mot 40cm lang og har giftige sidefinner som kan gjøre vondt, en bør derfor være forsiktig under sløying. Arten er ikke rødlistet, men bestanden er i nedgang pga menneskelige aktiviteter som demningsbygginger, akvariehold og overfiske. Dette oppleves som en fisk med mye bein, løs konsistens og minimalt med smak. Med tanke på at arten er rødlistet, ikke er noe særlig til matfisk og trues allerede av andre menneskelige aktiviteter, lar jeg denne arten ligge fremover.


- filet av gangesmalle
- snittet kål, paprika, brokkoli og sukkererter


pris: 60-90,- pr pk
komfort: telttur i storm
smak: 2/10

Kinesisk Akkar/Loligo Squid/Loligo Chinensis (Saltvann)

På tross av at denne arten er utbredt i de fleste asiatiske farvann, er det overraskende lite informasjon om arten tilgjengelig. Den tilhører slekten Loliginidae og går også under navnet mitre squid, og er en nær slektning av arten indian squid. Det drives heftig og uoversiktelig fiske av begge disse artene med mange forskjellige fangstmetoder av flere nasjoner. Dette har ført til at selvom arten ikke er rødlistet, og det finnes lite oversikt over bestanden, remonstrateres det mot import av arten. Men den finnes altså tilsalgs i Norge, så vi er vel ikke så mye bedre enn andre, er vi vel?
Jeg anbefaler å handle arter som fiskes mer regulert og restriktivt.
Smaken er mild og på grensen til nøytral, så soyasaus e.a. smakstilsetninger bør tas i bruk. De inneholder forsåvidt mye vann, så en bør salte dem og la dem ligge i en skål en time eller så  slik at det får trukket ut før man steker dem, ellers vil de bare bli kokt. De er ikke noe særlig bedre enn andre akkarer, så igjen oppfordrer jeg til bruk av akkararter det drives mer bærekraftig fiske av.


-kinesisk akkar
-risnudler
-hermetiserte erter og gulrot


pris: 80-120 pr pk à ca 15 stk
komfort: mye rensing, krevende prosjekt hvis en ikke har gjort det før
smak: 5/10

Japansk Ål/Japanese Eel/Anguilla Japonica (Ferskvann, Saltvann)

På tross av dens geografisk stedbundne navn finnes anguilla japonica i langt flere asiatiske land enn Japan. Kalles ofte Unagi. Den fødes i saltvann, men lever ellers store deler av livet i ferskvann. Årsaken til at de kalles "japansk ål" er i hovedsak fordi dette er hvor den spises og blir ansett som fancy mat. Når dette er sagt er arten listet som truet, og jeg anbefaler at vi unngår å handle denne selv om den finnes i flere butikker som spesialiserer seg innen asiatiske matvarer. Det er dog en ekstrem oppdrettsnæring av arten, så det finnes nok gode alternativer. Den skal visstnok inneholde det som kalles en "fluorescent protein" som kan medføre skader i leveren og blodet vårt. Alt i alt, jeg inntar denne som et offer for bloggen, men kommer ikke å prøve den senere. Den er allerede grillet og lagt i en lake av soyasaus, så her skal jeg altså bare steke den i ovnen i 5 minutter mens jeg krysser fingrene. Har ikke sett den tilsalgs i rå tilstand.
Nå når den er varmebehandlet to ganger er konsistensen nærmere babymat, og det eneste jeg smaker er dessverre soyamarinaden. Kjøttet løsner dog enkelt fra skinnet.



- forgrillet japansk ål i soyamarinade
- endivesalat
- hurtignudler


pris: 50-80,- pr ål
komfort: skal bare tas ut av presenningen og varmes
smak: 3/10

Undulatvenusmusling/Undulate Venus Clam/Paphia Undulata/Paratapes Undulatus (Saltvann)

Denne måneden skal Oppdagfisk utelukkende ha asiatiske arter som tema, følg med!

Disse muslingene her er fra det vestlige middelhavet, og er hentet fra små skjell som ikke er vokst til vongole-størrelse, muligens, det er ganske flate skjell. 1000/1500 for dem som er kjent med tallenes mening. Jeg er ikke riktig sikker, men vil anta at de kommer fra et eller annet slags oppdrettsfasilitet. Undulatvenusmuslingen har, foruten veldig mange poeng i scrabble, noen flotte skjell som gjør seg på mang en peishylle. Som mat er denne utbredt i sør-asia, men ellers blir den mest sett på som unyttige skjell og krabbemat. Arten går under to forskjellige latinske navn, men det er altså snakk om én art. Muslingenes lille kropp, ca en kvart fingernegl, gjør at de ikke skal ha mye varmebehandling, og dermed setter lite smak til andre ingredientser.
Når sant skal sies synes jeg disse muslingene smaker mest som våt papp. Kanskje burde de tilberedes helt annerledes, men har man ikke asiatiske spesialkokebøker for hånden tror jeg ikke dette er noe å prøve seg på.


-undulatvenusmuslinger
-løksuppe
-grovkvernet sort pepper


pris: 80-120,- pr kg
komfort: ferdig pelt er de jo litt som fjorland, skal bare varmes opp
smak: 2/10

Atlanterhavs Dypsjø-Kamskjell/Atlantic Deep-Sea Scallop/Placopecten Magellanicus (Saltvann)

Disse drives det stor fiske og oppdrett av, og da de for det meste selges på det amerikanske markedet, selges de uten rogn. Dette er snålt synes jeg, da kamskjellrogn er en av livets store delikatesser. Disse kamskjellene holder til i nordvestre del av atlanterhavet langs kysten av USA og Canada. De er viktige hva kommersielt fiske angår, og høstes i forsvarlig monn ifølge forvaltningstilsynet. Smaken er søtlig og konsistensen kremet. Utrolig godt! Trenger ikke noe fancy tilbehør, og skal ihvertfall ikke kastes i ei wokpanne sammen med noe krimskrams fra findus. Dette er så snadder at gulroten og løken i min rett nesten blir for distraksjoner å regne. Men et glass frisk halvtørr hvitvin er en perfekt følgesvenn. Festmat!



-atlanterhavs dypsjø-kamskjell
-gulrot
-løk
-1 glass god hvitvin


pris: 150-200,- pr kg
komfort: lett å oversteke, kan da bli harde og gummiaktige
smak: 9/10

Bredhodet Malle/Broadhead Catfish/Clarius Macrocephalus (Ferskvann)

Når det gjelder mellomstore maller innen kommersielt oppdrettsfiske, er det to arter som stikker seg ut, dette er yellow walking catfish og broadhead catfish. Mange produsenter selger disse om en annen som samme art, og de er sågar så like at det er vanskelig å se forskjell for selv det trente øye. Denne arten selges også ofte under navnet Bighead Catfish, som ikke må forveksles med arten Bighead Catfish(!!). Begge artene yngles og høstes i oppdrettsanlegg med varierende vannkvalitet, og fores med varierende innhold av antibiotika, så man bør ikke ha dette to ganger i uka for å si det sånn. I naturen er disse utbredt i sørøst-asia, men er også i nyere tid satt ut av mennesker andre steder, til varierende konsekvenser for opprinnelige arter. Smaken er mild og fin, inget spesielt særpreg, men flott konsistens og tåler en god steketemperatur. Vanlig å finne som asiatisk streetfood, kan ikke se for meg denne med poteter og surkål til...


- filet av bredhodet malle
- endivesalat
- søt chillisaus


pris: 60-100,- á 4stk
komfort: strektegning
smak: 6/10

Stor Øglefisk/Greater Lizardfish/Saurida Tumbil (Saltvann)

Dette er en fisk som hovedsaklig holder seg rundt den persiske gulf og arabiahavdelen av det indiske hav, enda den kan finnes utenfor disse områdene også. På tross av sin smale og relativt korte fysikk er den en sulten rovfisk som tar godt for seg av mindre arter. Mine eksemplarer er kjøpt i tørket utgave, det er uhyre sjelden å finne disse til salgs i annen tilstand, med mindre man reiser langt sørøstover. Jeg har vannet dem ut i en blanding av kaldt vann og eddik i om lag 24 timer, for å få bort mest mulig salt og evt. overfladisk krydder. Da disse i utgangspunktet er kokt før de er blitt saltet ihjel skal jeg bruke dem som man gjør med spareribs, steke på lav varme med en spennende barbequesaus. Jeg skal være den første til å innrømme at dette kanskje er en bommert hva fremgangsmetode angår. Men det smaker bare salt og sterkt med en distinkt salmiakk- og såpesmak. Ingenting som minner om fisk.


-fileter av tørket stor øglefisk
-hjertesalat


pris: 40-70,- pr pk
komfort: tja, vanskeligere å svelge enn å tilberede
smak: 0/10

Lillaflekket Storøye/Purple-Spotted Bigeye/Priacanthus Tayenus (Saltvann)

Liten asiatisk fisk som i hovedsak fiskes som bifangst er her brukt som 68% bestanddel i disse bollene som blant andre ingredientser inneholder vann og tapiokastivelse. Altså, inntil jeg kommer over et eau naturel eksemplar av priacanthus tayenus, får dette duge. Fisken i seg selv kan ligne på en liten uer med heftige finner. Legg merke til at dette er et smaksnotat basert på blandingsprodukt, fisken kan gjerne alene være blant det beste havet har å tilby. Det finnes lite informasjon om arten online, men den blir maks 35cm, lever på 20-200 meters dybde, er ikke rød-listet eller truet på noe vis og eter ting som beveger seg sakte langs havbunnen. Når alt dette er sagt smaker blandingsproduktet mer tapioka enn fisk, heldigvis er jeg glad i tapioka.

-boller med 68% lillaflekket storøye
-gulrot
-løk
-chilli
-sukker
-sojasaus
-sherryeddik
-vann


pris: 30-50,- pr 400gr blandingsprodukt
komfort: ingen utfordringer
smak: 4/10

• 
  

Blå Brennmanet/Blue Jellyfish/Cyanea Lamarckii (Saltvann)

Etter fadesen med glassmaneten har jeg ikke sett uforbeholdent frem til denne, men hva man kan si er at den har ørlite mer kropp og noe mindre vann, samt at den holder seg bedre sammen etter varmebehandling. Disse brennmanetene finner vi langs hele norskekysten på sommerhalvåret, og de utgjør liten fare for andre enn badende homosapiens. Den smaker salt gummi, er vanskelig å tygge og enda vanskeligere og svelge. Overflaten blir som en slags plastpose under steking, og skikkelig vanskelig å bite igjennom. Det diskuteres hvorvidt cyanea lamarckii er flere forskjellige arter som feilaktig går under ett navn, eller om forskjellene arten imellom bare burde aksepteres under samme atsbetegnelse. Uansett vil mitt kjøkken verken akseptere den ene eller andre varianten fra nå av, da dette bare smaker saltvannsgelé...


- blå brennmanet
- fløtestuing m. rotgrønnsaker


pris: 0,-
komfort: Prøv å spis en salt kondom
smak: 1/10

Martaum/Dead Man´s Rope/Chorda Filum (Saltvann)

Det engelske navnet på denne kommer sannsynligvis på grunn av utseendet, og måten sjøgresset står vertikalt fra havbunnen og opp mot overflaten. Kanskje så noen for seg at det kunne vokse fra et lik på havbunnen, et mafiaoffer eller noe sånn. Om ikke annet er det ihvetfall en plante vi har enorme mengder av langs kysten vå, og den kan spises med god samvittighet. Er man skikkelig uheldig og kjører med motobåt langs skjær og ho,mer, kan svæe mengder av disse sette seg fast i popellen til motoren. Mine er forkokte, før de blir stekt, og smaker litt som salt gressløk med et hint av stjerneanis. Masse deilig umami i en sterk ettersmak. Såvidt jeg vet er denne sjelden brukt som mat, men verdt et forsøk. Bare husk å behandle den riktig før man blander den inn i annen mat.


- martaum
- egg
- rugbrød


pris: 0,-
komfort: en fjert i nattens ulme
smak: 5/10