Det engelske navnet på denne kommer sannsynligvis på grunn av utseendet, og måten sjøgresset står vertikalt fra havbunnen og opp mot overflaten. Kanskje så noen for seg at det kunne vokse fra et lik på havbunnen, et mafiaoffer eller noe sånn. Om ikke annet er det ihvetfall en plante vi har enorme mengder av langs kysten vå, og den kan spises med god samvittighet. Er man skikkelig uheldig og kjører med motobåt langs skjær og ho,mer, kan svæe mengder av disse sette seg fast i popellen til motoren. Mine er forkokte, før de blir stekt, og smaker litt som salt gressløk med et hint av stjerneanis. Masse deilig umami i en sterk ettersmak. Såvidt jeg vet er denne sjelden brukt som mat, men verdt et forsøk. Bare husk å behandle den riktig før man blander den inn i annen mat.
- martaum
- egg
- rugbrød
pris: 0,-
komfort: en fjert i nattens ulme
smak: 5/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar