Storøyd Tunfisk/Bigeye Tuna/Thunnus Obesus (Saltvann)

En tunfiskart som finnes i alle verdenshav sør for Storbritannia og nord for sørspissen av Oseania. Den blir 2,5 meter maks og er i så måte en stor tunfisk. Den er rødlistet og det anbefales ikke at man kjøper/spiser produkter som inneholder denne arten. Jeg kjøpte min hos en fiskehandler i Stavanger, og kommer aldri til å kjøpe den igjen, samme hvor god den er, om ikke rovfisket av arten reguleres og bestanden stiger. Artens sårbarhet vurderes til 56/100, som kategoriseres som høy, så igjen, ikke kjøp produkter som inneholder denne arten! Makrellstørje er 82/100, så ikke kjøp den heller. Jeg skjemmes derfor litt og liker egentlig ikke å skrive dette smaksnotatet.
Produktet kommer fra fiskerinasjonen Sør-Korea, som jeg mener har til gode å være representert på oppdagfisk, fisken kjøttet kommer fra ble da naturlig nok fanget i det vestlige Stillehavet.

En liten avsporing her, men jeg snakket med en mann som hadde jobbet innen fiskerinæringen, han anbefalte vår generasjon å spise tunfisk, mens de ennå finnes fordi enkelte markeder, spesielt det japanske, vil snart ha tatt knekken på det meste som er igjen. Jeg skjønner poenget, men tenker også at det er litt passivt, da forandringen starter hos den enkelte. Jeg vet dette er litt selvmotsigende iom innleggets natur, men jeg skal aldri spise thunnus obesus igjen!

Sånn, hvordan smaker den så? Kjøttet er saftig, men mangler litt av det kjøttpreget som en Makrellstørja har. Ganske midt på treet hva gjelder tunfisk, Det mangler litt struktur og oppleves mer som en porøs kjøttmasse. Kanskje burde dette heller vært servert som sushi? Det mangler ihvertfall nyanser av smak. Ingen usmak da...



-storøyd tunfisk
-samsøpoteter
-rød pesto
-gressløk
-vårløk
-grønn paprika
-rømme
-kapers



pris: 100-200,- pr pk
komfort: gavekort
smak: 5/10

Flyvende Japansk Akkar/Japanese Flying Squid/Todarodes Pacificus (Saltvann/Lufta)

Den andre flyvende akkaren på denne siden, i tillegg til den europeiske flyvende akkaren. Men er de virkelig flyvende, som flyvefisk? Ifølge noen forskere og internettsider så gjør de altså dette, men det finnes lite visuelt opptak av nevnte luftakrobatikk. Men siden vi liker å være litt eksentriske her på oppdagfisk fyrer vi av en "Lufta" i parantesen. Er det ikke gøy å bare kaste alle hemninger innimellom??
Uansett, mest sannsynlig er det vel at disse artene tar seg et vak av og til, likesom laks og ørret av og til gjør. Det er en hurtigvoksende art som kun lever en sesong. De fiskes i ilt tempo i Øst-Asia av land som Japan, Sør-Korea og Kina m.f. Utbredelsen strekker seg fra vestsiden av Canada til andre siden av Stillehavet hvor den lever i de øverste vannlagene.
Dette er absurd enkel mat. Fyr panna på på sterk varme, la den steke til den krøller seg sammen, så er den mør og fin. Det er ikke så mye smak dessverre, men i motsetning til endel andre akkarer, blir ikke denne hard eller gummi-preget i konsistensen. Mildt og behagelig.


-flyvende japansk akkar
-løk
-brokkolispirer
-sweet chilli saus
-soya saus


pris: 60-100,- pr kg
komfort: som tofu
smak: 6/10

Nordlig Hvitting/Northern Whiting/Silver Sillago/Sillago Sihama (Ferskvann/Brakkvann/Saltvann)

Dessverre ingen hel fisk. Det er usikkerhet om hvor utbredt arten er, det registreres jevnlig fiske av arten fra størsteparten av Stillehavet, mens mange mener den bare finnes i det sørlige rødehavet. Såvidt jeg vet verken medlem av hvitting- eller torskefamilien.
 Den lever hovedsaklig nært land på langgrunne strender, hvor den fiskes i stort monn kommersielt, men tar seg også noen turer opp i elver. Den er ikke vurdert iht. bærekraftighet kontra dagens fiske, men artene holde seg ofte i områder som er fredet, hvor det ikke drives fiske, så det tyder kanskje godt?
Ellers kan det sies at dette er en liten fisk som kan runde 30cm i lengde.
Smaken er som stekt sei, super matfisk! Saftig, fast kjøtt med mild smak. Kan nesten minne om kolje. Fantastisk god fisk, stillehavsfisk skal vanligvis ikke smake så mye som denne, ihvertfal ikke strandfisk.

(Oppdatert: Dette er en art innen Sandabborfamilien, den mest utbredte og tallrike faktisk, som nå har spredd seg til Middelhavet)



-nordlig hvitting
-avocado
-tomat
-gul løk
-bacon
-bullet chilli



pris: 60-120,- pr pk
komfort: enkel filetering, men gjør det mens de er kalde
smak: 8/10

Taro/Taro/Colocasia Esculenta (Sump-/Myrlandskap)

Taro er i utgangspunktet ikke nødvendigvis en akvatisk art, men er avhengig av konstant fuktighet i jorda, og lever i så måte best og oftest i sumper/myrer og er et medlem av myrkonglefamilien. Det er en meget populær grønnsak i Asia, og fåes både i hel, stykket, fersk og frosset tilstand på en del innvandrerbutikker her i landet. I Asia lever den bl.a. side om side med sumpål og riskrabber i risåkrer og nærliggende dammer. Det skal sies at bladene og stengelen er ganske bitre greier, mens roten er det eneste som anses som mat.
Mine er fryst. De skal således tines, kokes og moses, enkel prosedyre, og et fint alternativ til potetstappe. Da blir det stekt flesk med taromos, mmm....
Jeg ser hvordan dette kan minne om potetstappe selv om konsistensen er mer rotgrønnsaksaktig, med en ganske potetaktig, mild smak. Smaker faktisk av potetstivelse, men inneholder særdeles lite stivelse. Sunnere alternativ til poteter?


-taro
-gressløk
-svinebryst
-bbqsaus



pris: 40-80,- pr kg
komfort: koke i vann, mose, voilá!
smak: 4/10

Gullstripet Sardin/Goldstripe Sardinella/Sardinella Gibbosa (Saltvann)

Gullstripet sardin er en godt besatt art som i hovedsak finnes nord for Australia og opp mot Japan i øst og India i vest. Den lever opp mot 70 meters dyp, så ganske tett på kysten. Den blir 17cm på det største og brukes for det meste i industrielle fiskeprodukter, slik som dette. Det drives en del kommersielt fiske av arten, som enda ikke er vurdert ift bærekraftighet.

Produktet jeg har er produsert i Holland, og består av hele sardiner med hodet av. Disse ligger i en særdeles uttynnet tomatsaus med vann, soyaolje og 6.2% tomat. Sausen smaker mer soya enn tomat. 

Kjøttet oppleves langt tørrere enn f.eks sild og makrell som vi ofte finner i lignende produkter her til lands. Dette, samt den kjedelige sausen den får svøpe i post mortem, gjør det litt intetsigende. Selve fiskekjøttet er ganske digg, ikke ulikt brisling, hvis brislingen er kokt litt for lenge. Helt greie saker, beinene sjenerer ikke mer enn at man greit kan spise dem.

-gullstripet sardin m saus

-rugbrød

-syrnet hollandsk smør

-pak choi-blader

pris: 30-50,- pr boks

komfort: litt bein, merkes nesten ikke

smak: 5/10

Colombiansk Havmalle/Coco Sea Catfish/Gafftopsail/Bagre Bagre (Saltvann/Brakkvann)

Denne blandes ofte med bagre marinus, som også er en saltvannsmalle, også kjent som gafftopsail catfish, så vi snakker kanskje her om to arter som er veldig like. Uansett, denne arten finnes utelukkende langs kysten av det Nord-Østlige Sør-Amerika. Den finnes her også i brakkvann og trives ved elvemunninger, elver og vann der saltinnholdet er lavere. Den har såvidt jeg vet noen pigger og tagger som kan være vonde for mennesker, men er ellers helt ufarlig. De blir ca halvmeteren lange og det drives noe kommersielt fiske etter arten. Den er ikke rødlistet og kan spises med god samvittighet. Dette er også vår andre saltvannsmalle på oppdagfisk, den første var sciades proops, også den tørket.
Åja, tørket fisk er jo kanskje ikke det lekreste, så som denne siden er bygget, vil jeg, om jeg skulle finne bagre bagre i annen tilstand, forkaste dette smaksnotatet og lage et nytt. Enn så lenge gleder vi oss over en ny art! :) (bilder finnes ellers på google, det er en malle med sykt høy ryggfinne)
Nå skal det nevnes at nevnte art fremstår ihjelkokt og smakløs, rett og slett som tørrfisk uten salt. Jeg ser alle de praktiske fordelene ved å tørke fisk, men smaksmessig finner jeg ingen gevinst. Over og ut..



-colombiansk havmalle
-isbergsalat
-grønn paprika
-cherrytomater
-balsamicodressing



pris: 30-60,- pr pk i tørket tilstand
komfort: greit nok, tar bare litt tid med utvanningen
smak: 3/10 (fordi det er ingen usmak)

Rødlaks/Sockeye Salmon/Oncorhynchus Nerka (Saltvann/Ferskvann)

Vel, vel, røkt laks? Joda, dette er en art som i all hovedsak distribueres av 3 land, hvorav USA står for hoveddelen. USA, Canada og Russland. Det drives minimalt med oppdrett av arten, og den er ikke rødlistet, men som følge av lokalt overfiske er den rødlistet i noen amerikanske elver. Den finnes ellers kun i det nordlige Stillehavet, hvorfra den tar turen opp i elver og deltaer for å legge egg, under disse turene tar den også på seg sin røde farge, som den vanligvis ellers ikke besitter i saltvann.
Mine eksemplarer er viltfanget i det nordlige stillehavet, av amerikanske trålere.
Men hva skiller denne røkte laksen fra salmo salar? Vel, først og fremst er vel dette en fisk i ørretslekten, og hva kjøttet angår inneholder det like over halvparten så mye fett som hos en vanlig laks, henholdsvis 13 og 7 gram, og over dobbelt så mye Natrium.
Navnet kan den jo ha fått ettersom den i gytetiden, og kanskje andre deler av livet og, får meget rødt skinn. Eller at den som man ser på bildene har et meget rødt kjøtt.
Det første som slår meg ved smaken er at den er mer nøtte- og jordaktig enn annen røkt laks, i en blindtest ville jeg kanskje trodd dette var kaldrøkt svinekjøtt. Konsistensen er mer melen, nesten patéaktig. Men godt er det da uansett!



-røkt rødlaks
-hjertesalat
-rugbrød
-hummus


pris: 200-400,- pr kg
komfort: massasjestol
smak: 8/10

Nilkrokodille/Nile Crocodile/Crocodylus Niloticus (Ferskvann)

Andre krokodillearten på denne siden. Nilkrokodillen er Afrikas vanligste krokodilleart, og lever som man kanskje kan gjette seg til, langs Nilen. Den første krokodillen jeg prøvde var en sumpkrokodille fra Vietnam, med mørkere kjøtt og noe mer fett. Den fikk en meget bra score som jeg ikke kommer på i farta. Nilkrokodillen er et stort og sultent beist som forsyner seg av det meste som drikker fra elvebredden. Også er det en ekstremt gammel art, nesten uforandret siden lenge før pattedyrene kom til jorda.
Alt i alt smaker denne kylling, kjøttet blir tørt og gummiaktig hvis det stekes for lenge eller på svak varme, men smaken er absolutt tilstede. Vi snakker her om noe som trenger mye krydder og riktig tilbehør for å skinne. Ingen krokodilletopscore denne gangen, dessverre, men meget nær.


-krokodillefilet
-zebrafilet
-hjertesalat
-rød paprika
-bernaisesaus
-vårløk
-søtpotet
-chilliolje


pris: 300-500,- pr kg
komfort: selges heldigvis stykkevis, og ferdig filetert
smak: 7/10

Vanlig Sandskjell/Sand Gaper/Mya Arenaria (Saltvann)

Små muslinger i halvstore skjell, kan minne om grålige utgaver av Spisula Solidisima, ihvertfall av utseende, enda artene ikke er i nærmere slekt. Smaken er dessverre også ganske lik, også hva gjelder konsistens, her er vi på salt gummi for alle penga, og mye kjipere smak enn mindre vongoleskjell. Her leter jeg igjen med lommelykt og lupe etter positive ting å si, skjellene er jo litt fine da..
Det drives mindre fiske etter arten enn hva som kanskje burde vært, da arten nå har funnet veien over Atlanterhavet og er listet som uønsket langs kysten av Canada og USA. Opprinnelig en nordeuropeisk art. Det konsumeres noe av mennesker, men mer av otere og andre kystdyr da de er enklere å knuse enn en del andre muslinger.
I Storbritannia kalles de blant annet piss clams, meget beskrivende for min opplevelse av arten, om enn navnet kommer av deres evne til å sprute vann..
Jeg vet mange ser på disse som delikatesser, dessverre er min opplevelse en ganske annen.

Edit: Bildene her er tatt med et elendig mobilkamera, det og en stygg skål gjør inntrykket ekstra rustikt ;)



-sandskjell
-gulrot
-gul løk
-rød chilli
-hurtignudler
-pad thai sauce



pris: 200-400,- pr kg
komfort: snik inn kniven mens de puster
smak: 2/10

Barrakuda/Great Barracuda/Sphyraena Barracuda (Saltvann)

Fra tidligere har vi bare prøvd Sphyraena Obtusata hva angår barrakudaer, det er en mindre art, og som navnet sier er den stripet. Dette derimot, er den fryktede monsterfisken barrakuda, som tar for seg alt fra småfisk til blekkspruter og annet mellomstort knask, spiser vel omtrent alt de kommer over. Vanligvis lever de ute på havet hvor de sniker seg inn på byttene som de overrasker med en  vanvittig akselerasjon. Men de kan også finne små skjær og holmer hvor det yrer av live, her tar de seg fort tilrette øverst i næringspyramiden, og verner om det nye økosystemet sitt mot farer utenfra. Det finnes ingen samhold blant barrakudaene, som er streifende, enslige individer. De kan også angripe mennesker, men er sjelden farlige for oss. 
Når man jobber med slik fisk som har vært fryst, spesielt barrakudaer med deres porøse kjøtt, anbefales det å prøve å trekke ut en del vann fra kjøttet før det stekes. Ellers vil pannen raskt fylles opp av hvitgrålig vann fra fiskekjøttet og kokes istedenfor stekes. Kjøttet er magert, men med fin struktur, litt daut og vassent hva gjelder smak. Smaker vel stort sett det du slenger på den, og evt tilbehør. 
Min andre barrakuda i boka, det blir nok flere, selv om denne ender opp midt på treet. 



-barrakuda
-jordskokk
-sjalottløk
-hjertesalat
-hvit aspares



pris: 120-180,- pr kg
komfort: som torskeskiver
smak: 5/10

Mort/Common Roach/Rutilus Rutilus (Ferskvann/Brakkvann)

Mort på boks, obs obs! Stadig masse bein!
Denne finnes på østlandet og litt nordover, i diverse elver og ferskvann, samt brakkvann. Mye tyder på at det ila de siste 20 årene er satt ut Mort flere andre steder i Norge, det er usikkert hvilke konsekvenser dette vil ha på sikt for andre arter. Men den er territorial, så det lover ikke bra. Også spiser den dyreplanktonet, så vannet blir overfylt av alger og annen plankton. En uønsket art med andre ord. Den lever ofte i stim nede ved elvemunninger før den tar turen opp i elver for å gyte.
Det er en fet fisk tenker jeg, og at den ligger i olje hjelper ikke, men smaken er ganske tam, kan minne litt om pløsete ister. Dette kunne jeg nok klart meg uten, hadde det enda vært store stykker/fileter kunne jeg kost meg, men når det er så syke mengder bein, blir dette mer som plukkfisk å regne. For spesielt interesserte? Den kan enkelt gjenkjennes på sine røde øyne.



-mort
-rugbrød
-isbergsalat
-rød pesto
-sort pepper



pris: 20-40,- pr boks
komfort: bein og fett i mengder
smak: 4/10

Skinnende Keiserabbor/Spangled Emperor/Lethrinus Nebulosus (Brakkvann/Saltvann)

En stillehavsfisk som er ettertraktet for sitt kjøtt, som omtales som en delikatesse. Den lever i Stillehavet fra Øst-Afrika til Japan og Australia. De lever på relativt grunt vann fra 10-75 meters dyp, og er stedbundne. Dette betyr at det ikke drives stort kommersielt fiske av bestanden, men også at den er ekstra sårbar hvis den utsettes for større inngrep langs kystene den lever. Som følge av undersøkelser av bestanden i den persiske gulf er den vurdert som "ikke truet". Enn så lenge arten fiskes etter med mer eller mindre primitive redskaper, er dette et godt alternativ til mye annet. Men steder som rødehavet og Sri lanka er bestanden nesten utryddet som følge av at de startet stort kommersielt fiske etter den.
Det drives ingen oppdrett av arten, og mitt eksemplar(er) er linefanget langs kysten av Sri Lanka. Tror dette er den andre keiserabboren på Oppdagfisk, woop woop!
Som man ser av bildene gir den god avkastning i kjøtt/bein-ratioen, og kjøttet oppleves skikkelig fast og fint, nærmest som marulk eller steinbit.
Kjøttet er nærmere indrefilet hva konsistensen gjelder, supermørt og kjempegodt, trenger bare enkle krydder. Syyykt snadder fisk!
Forresten er dette art #250 som det er publisert notat av på oppdagfisk, hu og hei! :)



-skinnende keiserabbor
-rødbeter
-samsøpoteter
-rødløk



pris: 80-140,- pr kg
komfort: takknemlig å jobbe med
smak: 9/10

Lolius/Nipponololigo (Saltvann)

Denne arten markedsføres ofte under artsnavnet "loligo japonicus", som ikke er et akseptert artsnavn foruten i noen få land i Asia hvor arten fiskes og eksporteres fra. Nipponololigo er jo et særdeles mer spennende navn, ihvertfall om man spiller Scrabble. Arten selges også ofte under betegnelsen "baby squid". Mine eksemplarer av arten er tørket, deretter bløtlagt i vann og til slutt stekt med litt nudler og vårløk. Primitivt vil kanskje noen si..
Hva gjelder smak kan jeg si at det ikke er så mye å finne, kan minne om litt hard pasta med saltstikk. Og konsistensen er som gummi. Kanskje ikke det helt store, men på en måte er dette litt street-foodaktig, hurtig og lettvint med enkle gjenkjennelige smaker. Ingen favoritt, men heller ingen usmak. Tør jeg påstå at dette kunne vært skikkelig godt om det ikke var tørket? Tja...



-lolius
-nudler
-vårløk
-sursøt saus



pris: 40-80,- pr pk
komfort: Legg i vann, la ligge, ta opp, stek
smak: 4/10