Gullbust/Dace/Leuciscus Leuciscus (Ferskvann/Brakkvann)

Gullbusten er en karpefisk som finnes i bortimot alle ferskvann i Europa, utenom i Norge, kanskje satt litt på spissen der, men det er ikke langt ifra. Dessverre er denne utgaven hermetisert. På tross av at den kan bli opp mot hele 16 år gammel, blir den ikke større enn 1kg og 40cm. Kanskje derfor den ikke er like populær damfisk som andre karpevarianter. Men den er aggressiv og holder mangfoldige bestander i det fri, overfiskes ikke, og derfor er den ikke rødlistet enda. Den er også en kjent smittebærer, så viltfangede eksemplarer anbefales ikke som matfisk. Det drives ingen kommersiell fangst av arten. Burde jeg være bekymret? Håper de har testet fisken før den ble hermetisert.
Fisken er ihvertfall røkt, stekt og marinert til det ugjenkjennelige i det som kan minne om en søt bbq-saus. Under denne er det sorte, meget salte bønner. Miksen fungerer som bare søren, og beina i fisken er bare deilige og sprø. Anbefales at erverve hvis I kan finde den. Vanskelig å beskrive, minner om en ekstremt god røkt makrell med saus og bønner.


-gullbust
-hjertesalat
-rød paprika
-sorte bønner
-hvitløksdressing


pris: 40-50,- pr boks
komfort: kan spises hel
smak: 8/10

Vorteskjell/Warty Venus/Venus Verrucosa (Saltvann)

En direkte oversettelse, det finnes såvidt jeg vet ikke noe norsk navn på arten. Dette er små til middels store, tykke skjell som finnes i middelhavet og atlanterhavet. De lever på sandbunn og gjør en nyttig jobb livet igjennom, ved å filtrere sjøvann. Pga at de er så harde har de få fiender. En taskekrabbe vil slite med å få knust et av disse skjellene. I Frankrike blir de flere steder sett på som en delikatesse.
Jeg opplever en fantastisk smak av havet, selv om konsistensen minner mer om viskelær. Mine eksemplarer er plukket i middelhavet. Kan absolutt anbefales til tross for en noe stiv pris. Rundt omkring hundrelappen for 16 skjell , eller, vent nå litt, dette er jo faktisk også en hyggelig pris for ferske muslinger..


pris: 100,- pr 15-20stk
komfort: knuse med hammer, pelle med pinsett
smak: 8/10

Vanlig Blekksprut/Common Octopus/Octopus Vulgaris (Saltvann)

Jeg vet ikke hva denne heter på norsk, men det er ihvertfall en av de vanligste, og dermed også billigste, blekksprutene å få tak i. I sør-europa selges de i små plastbakker hvor de tilsettes solsikkeolje og salt, og dernest nytes som et enkelt mellommåltid. Fargen på oversiden av tentaklene er lilla. I motsetning til akkar er det bare tentaklene man spiser av blekkspruten, såvidt meg bekjent. Da innholdet i disse pakkene allerede er varmebehandlet, skal den ikke kokes lenge, og kan fort bli litt for gummi-aktig i konsistensen. Ved riktig tilberedning er den vanvittig mør. Snadder!


- octopus vulgaris tentakler
- endivesalat
- poppa maiskorn
- rød chilli
- kapers
- hvitvin
- sojasaus


pris: 30-40,- pr. 150gr
komfort: smyger
smak: 8/10

Taiwansk Frosk/Taiwanese Frog/Hoplobatrachus Rugulosus (Ferskvann/Land)

En asiatisk froskeart som lever i våte områder som rismarker, kanaler, sumper og flere andre områder med ferskvann. Arten deles inn i to typer, hvorav en er vill og den andre som menneskeholdt, disse representeres i størst monn i henholdsvis Kina og Thailand. Den kalles ofte "kinesisk frosk", men det er en betegnelse som passer flere arter. De er hardføre skapninger som lever av insekter og finnes i store tall i det fri i tillegg til enorme oppdrettsanlegg. På samme måte som en del gullfisker er disse populære både som kjæledyr og mat.
Det første som slår meg er at disse froskelårene er en del større enn de utrydningstruede limnonectes macrodon, som samme firma tidligere har benyttet. Bra!
Det går greit å skille kjøttet fra beina, men det er en møysommelig rutine som kan kjede noen og enhver.
 Smaken kan minne om fjærkre, men med mer smuldrig konsistens, ganske mildt kjøtt og mindre gummiaktig enn jeg husker. En finfin smaksopplevelse, som kanskje ikke skiller seg nok fra kyllingbryst, til at jeg kjøper det igjen.



-taiwansk frosk
-blå gulrøtter
-hvit søtpotet
-sjalottløk
-sjampinjong
-broth af rød chilli og purløg


pris: 100-200,- pr kg
komfort: mye pell, ikke vanskelig, bare utrolig kjedelig
smak: 6/10

Brasme/Freshwater Bream/Abramis Brama (Ferskvann)

Brasmen finnes utelukkende i Nord-Europa, fra Alpene og oppover til Trøndelag. Vestover til Storbritannia og østover til Russland. Den lever kun i ferskvann, og kan bli opp mot 10 kg. En av våre største ferskvannsfisker med andre ord. Den er også en av våre lengstlevende fisker, og kan nå helt opp mot 30 års levealder. Det drives oppdrett av arten, og ellers fanges den stort sett av sportsfiskere, så den er ikke rødlistet, og har få naturlige fiender. Den kan faktisk ved uhell blande seg med Mort og få blandingsavkom.
Den har endel bein, som er enkle å pelle bort. Milde greier, men ingen usmak. Det er kjempegod kvalitet på dette, både saftig og med fin kjøttstruktur. Ofte synes jeg fisk på boks blir ugjenkjennelig fordi oljen har integrert seg med kjøttet, men dette er skikkelig snadder. Ingen smaksbombe, men som enkelt mat med trivelig tilbehør er dette virkelig godt!



-brasme
-rugbrød
-hvit paprika
-tomatpesto
-isbergsalat



pris: 20-50,- pr boks
komfort: på boks
smak: 6/10

Spissneset Gylt/Pointed-Snout Wrasse/Symphodus Rostratus (Saltvann)

5 små fisk med en spennende fasong som kan minne om asiatisk havabbor. Dette er små leppefisk som ikke blir større enn at den eneste årsaken til at de fiskes er til bruk som agn eller i saltvannsakvarium, 13cm makslengde.
Kjøttet oppleves smakløst, med en såpeaktig konsistens. Helt i grenseland dette her, ligger og vipper rundt bunnkarakter hva gjelder smak. Også er det mye skjell, bein og piggete finner. Total bom.
Arten er pen å se på da...
Den lever i Middelhave og holder seg på dybde ned mot 50 meter, men vanligvis blant sjøgress nærmere vannkanten. Arten kan spises med god samvittighet, selv om vi her på oppdagfisk ikke anbefaler dette.


-spissneset gylt
-eggerøre
-cherrytomat
-smal pølse



pris: 0-50,- pr kg
komfort: birkebeineren
smak: 1/10

Buccaneer Anchovy/Encrasicholina Punctifer (Saltvann)

Encrasicholina er en underslekt av ansjoser (se engraulis) bestående av totalt 8 arter i skrivende stund. Siste art, rødehavsansjosen encrasicholinas gloria ble lagt til så sent som i 2016. Buccaneer anchovy, som vel betyr noe i retningen av sjørøveransjos, er den største av disse minifiskene, og den eneste som det drives industrielt fiske etter. Og lengden på disse tørkede fiskene jeg har utelukker også de fleste andre artene i slekten encrasicholina.
Dette er halshugget, tørket og heftig saltet ansjos. Vi vil vel gjerne unngå at dette blir en vane, men som vi alle vet, første anledning til å smake encrasicholina må ivaretas.
Skal disse nytes som snacks til fotballkampen, eller vannes ut og være del av et sammensatt måltid? Siden størrelsen er rundt 4-8cm og de består mest av bein, tror jeg at dette er substitutt for saltede peanøtter et eller annet sted i verden, og heldigvis er premier league sesongen enda igang..
Det smaker jo mest salt og bittelitt ansjos, men fungerer fint iblandet milde greier som eggerøre med koskosmelk. Man merker lite til beina, men konistensen på fisken er ganske seig. Kan vi si at det var et eksperiment verdt forsøket? Ja!
Alternativ til fenalår til eggerøra. Salt, men godt!



-buccaneer anchovy
-hjertesalat
-egg
-vårløk
-kokosmelk



pris: 20-40,- pr pk
komfort: litt seigt og ganske salt
smak: 5/10

Japansk Breiflabb/Yellow Goosefish/Lophius Litulon (Saltvann)

Denne likner meget på vår egen breiflabb, men lever utelukkende i stillehavet så smaken kan variere meget fra vår art. Den er ikke faretruet og det drives oppdrett av arten som gjør at det ikke fiskes så mye etter den kommersielt. Når dette er sagt er den enda ikke evaluert fullt, og finnes bare i et begrenset område av stillehavet rundt Japan, Korea og Kina. Det er en relativt ny art som ble først oppdaget i 1902. Vanlig størrelse er rundt halvmeteren, men kan godt bli det trippelte av dette. Umiddelbart er kjøttets form fast og fint, men den savner noe av den deilige milde saltsmaken vi finner i vår egen breiflabb, kan heller minne litt om lyrekjøtt, forkledd som japansk breiflabb. Heldigvis elsker jeg lyr.


- japansk breiflabb
-marksjampinjong
-rød paprika
-cherrytomater
-gressløk


pris: 60-100,- pr 3 fileter
komfort: lang sommerferie
smak: 7/10

Storøyd Tunfisk/Bigeye Tuna/Thunnus Obesus (Saltvann)

En tunfiskart som finnes i alle verdenshav sør for Storbritannia og nord for sørspissen av Oseania. Den blir 2,5 meter maks og er i så måte en stor tunfisk. Den er rødlistet og det anbefales ikke at man kjøper/spiser produkter som inneholder denne arten. Jeg kjøpte min hos en fiskehandler i Stavanger, og kommer aldri til å kjøpe den igjen, samme hvor god den er, om ikke rovfisket av arten reguleres og bestanden stiger. Artens sårbarhet vurderes til 56/100, som kategoriseres som høy, så igjen, ikke kjøp produkter som inneholder denne arten! Makrellstørje er 82/100, så ikke kjøp den heller. Jeg skjemmes derfor litt og liker egentlig ikke å skrive dette smaksnotatet.
Produktet kommer fra fiskerinasjonen Sør-Korea, som jeg mener har til gode å være representert på oppdagfisk, fisken kjøttet kommer fra ble da naturlig nok fanget i det vestlige Stillehavet.

En liten avsporing her, men jeg snakket med en mann som hadde jobbet innen fiskerinæringen, han anbefalte vår generasjon å spise tunfisk, mens de ennå finnes fordi enkelte markeder, spesielt det japanske, vil snart ha tatt knekken på det meste som er igjen. Jeg skjønner poenget, men tenker også at det er litt passivt, da forandringen starter hos den enkelte. Jeg vet dette er litt selvmotsigende iom innleggets natur, men jeg skal aldri spise thunnus obesus igjen!

Sånn, hvordan smaker den så? Kjøttet er saftig, men mangler litt av det kjøttpreget som en Makrellstørja har. Ganske midt på treet hva gjelder tunfisk, Det mangler litt struktur og oppleves mer som en porøs kjøttmasse. Kanskje burde dette heller vært servert som sushi? Det mangler ihvertfall nyanser av smak. Ingen usmak da...



-storøyd tunfisk
-samsøpoteter
-rød pesto
-gressløk
-vårløk
-grønn paprika
-rømme
-kapers



pris: 100-200,- pr pk
komfort: gavekort
smak: 5/10

Flyvende Japansk Akkar/Japanese Flying Squid/Todarodes Pacificus (Saltvann/Lufta)

Den andre flyvende akkaren på denne siden, i tillegg til den europeiske flyvende akkaren. Men er de virkelig flyvende, som flyvefisk? Ifølge noen forskere og internettsider så gjør de altså dette, men det finnes lite visuelt opptak av nevnte luftakrobatikk. Men siden vi liker å være litt eksentriske her på oppdagfisk fyrer vi av en "Lufta" i parantesen. Er det ikke gøy å bare kaste alle hemninger innimellom??
Uansett, mest sannsynlig er det vel at disse artene tar seg et vak av og til, likesom laks og ørret av og til gjør. Det er en hurtigvoksende art som kun lever en sesong. De fiskes i ilt tempo i Øst-Asia av land som Japan, Sør-Korea og Kina m.f. Utbredelsen strekker seg fra vestsiden av Canada til andre siden av Stillehavet hvor den lever i de øverste vannlagene.
Dette er absurd enkel mat. Fyr panna på på sterk varme, la den steke til den krøller seg sammen, så er den mør og fin. Det er ikke så mye smak dessverre, men i motsetning til endel andre akkarer, blir ikke denne hard eller gummi-preget i konsistensen. Mildt og behagelig.


-flyvende japansk akkar
-løk
-brokkolispirer
-sweet chilli saus
-soya saus


pris: 60-100,- pr kg
komfort: som tofu
smak: 6/10

Nordlig Hvitting/Northern Whiting/Silver Sillago/Sillago Sihama (Ferskvann/Brakkvann/Saltvann)

Dessverre ingen hel fisk. Det er usikkerhet om hvor utbredt arten er, det registreres jevnlig fiske av arten fra størsteparten av Stillehavet, mens mange mener den bare finnes i det sørlige rødehavet. Såvidt jeg vet verken medlem av hvitting- eller torskefamilien.
 Den lever hovedsaklig nært land på langgrunne strender, hvor den fiskes i stort monn kommersielt, men tar seg også noen turer opp i elver. Den er ikke vurdert iht. bærekraftighet kontra dagens fiske, men artene holde seg ofte i områder som er fredet, hvor det ikke drives fiske, så det tyder kanskje godt?
Ellers kan det sies at dette er en liten fisk som kan runde 30cm i lengde.
Smaken er som stekt sei, super matfisk! Saftig, fast kjøtt med mild smak. Kan nesten minne om kolje. Fantastisk god fisk, stillehavsfisk skal vanligvis ikke smake så mye som denne, ihvertfal ikke strandfisk.

(Oppdatert: Dette er en art innen Sandabborfamilien, den mest utbredte og tallrike faktisk, som nå har spredd seg til Middelhavet)



-nordlig hvitting
-avocado
-tomat
-gul løk
-bacon
-bullet chilli



pris: 60-120,- pr pk
komfort: enkel filetering, men gjør det mens de er kalde
smak: 8/10

Taro/Taro/Colocasia Esculenta (Sump-/Myrlandskap)

Taro er i utgangspunktet ikke nødvendigvis en akvatisk art, men er avhengig av konstant fuktighet i jorda, og lever i så måte best og oftest i sumper/myrer og er et medlem av myrkonglefamilien. Det er en meget populær grønnsak i Asia, og fåes både i hel, stykket, fersk og frosset tilstand på en del innvandrerbutikker her i landet. I Asia lever den bl.a. side om side med sumpål og riskrabber i risåkrer og nærliggende dammer. Det skal sies at bladene og stengelen er ganske bitre greier, mens roten er det eneste som anses som mat.
Mine er fryst. De skal således tines, kokes og moses, enkel prosedyre, og et fint alternativ til potetstappe. Da blir det stekt flesk med taromos, mmm....
Jeg ser hvordan dette kan minne om potetstappe selv om konsistensen er mer rotgrønnsaksaktig, med en ganske potetaktig, mild smak. Smaker faktisk av potetstivelse, men inneholder særdeles lite stivelse. Sunnere alternativ til poteter?


-taro
-gressløk
-svinebryst
-bbqsaus



pris: 40-80,- pr kg
komfort: koke i vann, mose, voilá!
smak: 4/10

Gullstripet Sardin/Goldstripe Sardinella/Sardinella Gibbosa (Saltvann)

Gullstripet sardin er en godt besatt art som i hovedsak finnes nord for Australia og opp mot Japan i øst og India i vest. Den lever opp mot 70 meters dyp, så ganske tett på kysten. Den blir 17cm på det største og brukes for det meste i industrielle fiskeprodukter, slik som dette. Det drives en del kommersielt fiske av arten, som enda ikke er vurdert ift bærekraftighet.

Produktet jeg har er produsert i Holland, og består av hele sardiner med hodet av. Disse ligger i en særdeles uttynnet tomatsaus med vann, soyaolje og 6.2% tomat. Sausen smaker mer soya enn tomat. 

Kjøttet oppleves langt tørrere enn f.eks sild og makrell som vi ofte finner i lignende produkter her til lands. Dette, samt den kjedelige sausen den får svøpe i post mortem, gjør det litt intetsigende. Selve fiskekjøttet er ganske digg, ikke ulikt brisling, hvis brislingen er kokt litt for lenge. Helt greie saker, beinene sjenerer ikke mer enn at man greit kan spise dem.

-gullstripet sardin m saus

-rugbrød

-syrnet hollandsk smør

-pak choi-blader

pris: 30-50,- pr boks

komfort: litt bein, merkes nesten ikke

smak: 5/10