Colombiansk Havmalle/Coco Sea Catfish/Gafftopsail/Bagre Bagre (Saltvann/Brakkvann)

Denne blandes ofte med bagre marinus, som også er en saltvannsmalle, også kjent som gafftopsail catfish, så vi snakker kanskje her om to arter som er veldig like. Uansett, denne arten finnes utelukkende langs kysten av det Nord-Østlige Sør-Amerika. Den finnes her også i brakkvann og trives ved elvemunninger, elver og vann der saltinnholdet er lavere. Den har såvidt jeg vet noen pigger og tagger som kan være vonde for mennesker, men er ellers helt ufarlig. De blir ca halvmeteren lange og det drives noe kommersielt fiske etter arten. Den er ikke rødlistet og kan spises med god samvittighet. Dette er også vår andre saltvannsmalle på oppdagfisk, den første var sciades proops, også den tørket.
Åja, tørket fisk er jo kanskje ikke det lekreste, så som denne siden er bygget, vil jeg, om jeg skulle finne bagre bagre i annen tilstand, forkaste dette smaksnotatet og lage et nytt. Enn så lenge gleder vi oss over en ny art! :) (bilder finnes ellers på google, det er en malle med sykt høy ryggfinne)
Nå skal det nevnes at nevnte art fremstår ihjelkokt og smakløs, rett og slett som tørrfisk uten salt. Jeg ser alle de praktiske fordelene ved å tørke fisk, men smaksmessig finner jeg ingen gevinst. Over og ut..



-colombiansk havmalle
-isbergsalat
-grønn paprika
-cherrytomater
-balsamicodressing



pris: 30-60,- pr pk i tørket tilstand
komfort: greit nok, tar bare litt tid med utvanningen
smak: 3/10 (fordi det er ingen usmak)

Rødlaks/Sockeye Salmon/Oncorhynchus Nerka (Saltvann/Ferskvann)

Vel, vel, røkt laks? Joda, dette er en art som i all hovedsak distribueres av 3 land, hvorav USA står for hoveddelen. USA, Canada og Russland. Det drives minimalt med oppdrett av arten, og den er ikke rødlistet, men som følge av lokalt overfiske er den rødlistet i noen amerikanske elver. Den finnes ellers kun i det nordlige Stillehavet, hvorfra den tar turen opp i elver og deltaer for å legge egg, under disse turene tar den også på seg sin røde farge, som den vanligvis ellers ikke besitter i saltvann.
Mine eksemplarer er viltfanget i det nordlige stillehavet, av amerikanske trålere.
Men hva skiller denne røkte laksen fra salmo salar? Vel, først og fremst er vel dette en fisk i ørretslekten, og hva kjøttet angår inneholder det like over halvparten så mye fett som hos en vanlig laks, henholdsvis 13 og 7 gram, og over dobbelt så mye Natrium.
Navnet kan den jo ha fått ettersom den i gytetiden, og kanskje andre deler av livet og, får meget rødt skinn. Eller at den som man ser på bildene har et meget rødt kjøtt.
Det første som slår meg ved smaken er at den er mer nøtte- og jordaktig enn annen røkt laks, i en blindtest ville jeg kanskje trodd dette var kaldrøkt svinekjøtt. Konsistensen er mer melen, nesten patéaktig. Men godt er det da uansett!



-røkt rødlaks
-hjertesalat
-rugbrød
-hummus


pris: 200-400,- pr kg
komfort: massasjestol
smak: 8/10

Nilkrokodille/Nile Crocodile/Crocodylus Niloticus (Ferskvann)

Andre krokodillearten på denne siden. Nilkrokodillen er Afrikas vanligste krokodilleart, og lever som man kanskje kan gjette seg til, langs Nilen. Den første krokodillen jeg prøvde var en sumpkrokodille fra Vietnam, med mørkere kjøtt og noe mer fett. Den fikk en meget bra score som jeg ikke kommer på i farta. Nilkrokodillen er et stort og sultent beist som forsyner seg av det meste som drikker fra elvebredden. Også er det en ekstremt gammel art, nesten uforandret siden lenge før pattedyrene kom til jorda.
Alt i alt smaker denne kylling, kjøttet blir tørt og gummiaktig hvis det stekes for lenge eller på svak varme, men smaken er absolutt tilstede. Vi snakker her om noe som trenger mye krydder og riktig tilbehør for å skinne. Ingen krokodilletopscore denne gangen, dessverre, men meget nær.


-krokodillefilet
-zebrafilet
-hjertesalat
-rød paprika
-bernaisesaus
-vårløk
-søtpotet
-chilliolje


pris: 300-500,- pr kg
komfort: selges heldigvis stykkevis, og ferdig filetert
smak: 7/10

Vanlig Sandskjell/Sand Gaper/Mya Arenaria (Saltvann)

Små muslinger i halvstore skjell, kan minne om grålige utgaver av Spisula Solidisima, ihvertfall av utseende, enda artene ikke er i nærmere slekt. Smaken er dessverre også ganske lik, også hva gjelder konsistens, her er vi på salt gummi for alle penga, og mye kjipere smak enn mindre vongoleskjell. Her leter jeg igjen med lommelykt og lupe etter positive ting å si, skjellene er jo litt fine da..
Det drives mindre fiske etter arten enn hva som kanskje burde vært, da arten nå har funnet veien over Atlanterhavet og er listet som uønsket langs kysten av Canada og USA. Opprinnelig en nordeuropeisk art. Det konsumeres noe av mennesker, men mer av otere og andre kystdyr da de er enklere å knuse enn en del andre muslinger.
I Storbritannia kalles de blant annet piss clams, meget beskrivende for min opplevelse av arten, om enn navnet kommer av deres evne til å sprute vann..
Jeg vet mange ser på disse som delikatesser, dessverre er min opplevelse en ganske annen.

Edit: Bildene her er tatt med et elendig mobilkamera, det og en stygg skål gjør inntrykket ekstra rustikt ;)



-sandskjell
-gulrot
-gul løk
-rød chilli
-hurtignudler
-pad thai sauce



pris: 200-400,- pr kg
komfort: snik inn kniven mens de puster
smak: 2/10

Barrakuda/Great Barracuda/Sphyraena Barracuda (Saltvann)

Fra tidligere har vi bare prøvd Sphyraena Obtusata hva angår barrakudaer, det er en mindre art, og som navnet sier er den stripet. Dette derimot, er den fryktede monsterfisken barrakuda, som tar for seg alt fra småfisk til blekkspruter og annet mellomstort knask, spiser vel omtrent alt de kommer over. Vanligvis lever de ute på havet hvor de sniker seg inn på byttene som de overrasker med en  vanvittig akselerasjon. Men de kan også finne små skjær og holmer hvor det yrer av live, her tar de seg fort tilrette øverst i næringspyramiden, og verner om det nye økosystemet sitt mot farer utenfra. Det finnes ingen samhold blant barrakudaene, som er streifende, enslige individer. De kan også angripe mennesker, men er sjelden farlige for oss. 
Når man jobber med slik fisk som har vært fryst, spesielt barrakudaer med deres porøse kjøtt, anbefales det å prøve å trekke ut en del vann fra kjøttet før det stekes. Ellers vil pannen raskt fylles opp av hvitgrålig vann fra fiskekjøttet og kokes istedenfor stekes. Kjøttet er magert, men med fin struktur, litt daut og vassent hva gjelder smak. Smaker vel stort sett det du slenger på den, og evt tilbehør. 
Min andre barrakuda i boka, det blir nok flere, selv om denne ender opp midt på treet. 



-barrakuda
-jordskokk
-sjalottløk
-hjertesalat
-hvit aspares



pris: 120-180,- pr kg
komfort: som torskeskiver
smak: 5/10

Mort/Common Roach/Rutilus Rutilus (Ferskvann/Brakkvann)

Mort på boks, obs obs! Stadig masse bein!
Denne finnes på østlandet og litt nordover, i diverse elver og ferskvann, samt brakkvann. Mye tyder på at det ila de siste 20 årene er satt ut Mort flere andre steder i Norge, det er usikkert hvilke konsekvenser dette vil ha på sikt for andre arter. Men den er territorial, så det lover ikke bra. Også spiser den dyreplanktonet, så vannet blir overfylt av alger og annen plankton. En uønsket art med andre ord. Den lever ofte i stim nede ved elvemunninger før den tar turen opp i elver for å gyte.
Det er en fet fisk tenker jeg, og at den ligger i olje hjelper ikke, men smaken er ganske tam, kan minne litt om pløsete ister. Dette kunne jeg nok klart meg uten, hadde det enda vært store stykker/fileter kunne jeg kost meg, men når det er så syke mengder bein, blir dette mer som plukkfisk å regne. For spesielt interesserte? Den kan enkelt gjenkjennes på sine røde øyne.



-mort
-rugbrød
-isbergsalat
-rød pesto
-sort pepper



pris: 20-40,- pr boks
komfort: bein og fett i mengder
smak: 4/10

Skinnende Keiserabbor/Spangled Emperor/Lethrinus Nebulosus (Brakkvann/Saltvann)

En stillehavsfisk som er ettertraktet for sitt kjøtt, som omtales som en delikatesse. Den lever i Stillehavet fra Øst-Afrika til Japan og Australia. De lever på relativt grunt vann fra 10-75 meters dyp, og er stedbundne. Dette betyr at det ikke drives stort kommersielt fiske av bestanden, men også at den er ekstra sårbar hvis den utsettes for større inngrep langs kystene den lever. Som følge av undersøkelser av bestanden i den persiske gulf er den vurdert som "ikke truet". Enn så lenge arten fiskes etter med mer eller mindre primitive redskaper, er dette et godt alternativ til mye annet. Men steder som rødehavet og Sri lanka er bestanden nesten utryddet som følge av at de startet stort kommersielt fiske etter den.
Det drives ingen oppdrett av arten, og mitt eksemplar(er) er linefanget langs kysten av Sri Lanka. Tror dette er den andre keiserabboren på Oppdagfisk, woop woop!
Som man ser av bildene gir den god avkastning i kjøtt/bein-ratioen, og kjøttet oppleves skikkelig fast og fint, nærmest som marulk eller steinbit.
Kjøttet er nærmere indrefilet hva konsistensen gjelder, supermørt og kjempegodt, trenger bare enkle krydder. Syyykt snadder fisk!
Forresten er dette art #250 som det er publisert notat av på oppdagfisk, hu og hei! :)



-skinnende keiserabbor
-rødbeter
-samsøpoteter
-rødløk



pris: 80-140,- pr kg
komfort: takknemlig å jobbe med
smak: 9/10

Lolius/Nipponololigo (Saltvann)

Denne arten markedsføres ofte under artsnavnet "loligo japonicus", som ikke er et akseptert artsnavn foruten i noen få land i Asia hvor arten fiskes og eksporteres fra. Nipponololigo er jo et særdeles mer spennende navn, ihvertfall om man spiller Scrabble. Arten selges også ofte under betegnelsen "baby squid". Mine eksemplarer av arten er tørket, deretter bløtlagt i vann og til slutt stekt med litt nudler og vårløk. Primitivt vil kanskje noen si..
Hva gjelder smak kan jeg si at det ikke er så mye å finne, kan minne om litt hard pasta med saltstikk. Og konsistensen er som gummi. Kanskje ikke det helt store, men på en måte er dette litt street-foodaktig, hurtig og lettvint med enkle gjenkjennelige smaker. Ingen favoritt, men heller ingen usmak. Tør jeg påstå at dette kunne vært skikkelig godt om det ikke var tørket? Tja...



-lolius
-nudler
-vårløk
-sursøt saus



pris: 40-80,- pr pk
komfort: Legg i vann, la ligge, ta opp, stek
smak: 4/10

Pukkellaks/Pink Salmon/Oncorhynchus Gorbuscha (Ferskvann, Brakkvann, Saltvann)

Denne selges ofte under den fengende tittelen "Alaska villaks", ofte uten at den verken har levd vilt i naturen eller er fri for uønsket antibiotika. Den er laksenes dromedar pga pukkelen hannen får på ryggen under gytetiden. Etter at hannen deltatt i å sette avkom til verden dør den. Eksemplarer med utviklet pukkel anses som dårligere matfisk enn yngre utgaver. Arten finnes i store mengder i det nordvestlige stillehav og arktiske havområder.
Jeg har bare funnet halestykkene av hva som minner om smale/slanke fisker. Kjøttet blir mørt og lyserosa etter varmebehandling. Meget smakfull. Blant de beste lakseartene jeg har smakt. Kanskje fordi jeg slapp unna pukkelen?



- fileter av pukkellaks
- løk
- bacon
- danablu
- primitivo rødvin



pris: 80-160,- pr kg
komfort: bensindrevet gressklipper
smak: 8/10

Blåstål/Cuckoo Wrasse/Labrus Mixtus (Saltvann)

Dette er den eldre og større utgaven av den kjønns- og fargeskiftende Labrus Mixtus. Jeg prøvde den lille røde, kvinnelige rødnebben tidligere og ble meget fornøyd. Nå er det på tide å la den større, mannlige blåstålen få sin gjennomgang her. Mitt eksemplar er fra sjøen utenfor mandal, og inneholder ingen rogn, babumbum-tish(!). Den er nå bare en gammel mann på utkikk etter å parre seg før livet ebber ut. Høres kjent ut? Neida, vi kan jo smake litt forskjellig fisk også. Den finnes i størstedelen av middelhavet og det østlige atlanterhav og er pr dags dato ikke rødlistet. Det finnes ikke flust av dem, men drives heller ingen kommersielt fiske etter arten. Leppefisk er ofte bedre enn ryktet tilsier. Denne har et medium fast kjøtt, lite bein, kan minne om berggylt, men noget fastere i konsistensen. Ikke på samme nivå som dens kvinnelig jeg, men en skikkelig god matfisk. Ikke noe som bare skal kastes i krabbeteina, men heller nytes med et glass hvitvin.


-filet av blåstål
-poteter
-vårløk
-creme fraiche
-sylteagurk



pris: 0-50,- pr kg (selges som bifangst)
komfort: en del skjell må pelles bort etter filetering
smak: 7/10

Børstetannet Øglefisk/Brushtooth Lizardfish/Saurida Undosquamis (Saltvann)

Sær, sær fisk. Liten, tynn, avlang, skjellete og beinete, alt ved denne arten skriker av ufisk lang vei. Men overraskende nok smaker det ikke så ille. Etter ei natt i vann er dette tørkede kjøttet omtrent mørt og saftig. Man peller det simpelthen fra hverandre med hendene og voila, sær fisk til middag!

Den børstetannete øglefisken finnes kun i Stillehavet såvidt vi vet, fra nordsiden av Australia til østsiden av Russland, og er vurdert som bærekraftig. Fisket etter arten er sporadisk. De kan bli opp mot halvmeteren store, men ligger vanligvis rundt 20-30cm. Tja, smaken er litt besk, men ellers fin, kan minne litt om tørrfisk (torskevarianten). 

-børstetannet øglefisk

-kålrotmos

-hjertesalat

pris: 30-50,- pr pk á 2-3stk

komfort: Ender fort opp med bein og skjell mellom tennene

smak: 5/10

Northern Mauxia Shrimp/Acetes Chinensis (Saltvann)

Jeg mener å huske at noe lignende denne arten har vært innom oppdagfisk før, men da under et annet navn. Dette er knøttsmå tørkede reker som er såpass skjøre at man ikke behøver vanne dem ut. Det vil si, om man vanner dem ut kan de for desintegrere, og man vil sitte igjen med en syltynn suppe av vann og rekemel. Tidligere toppalpinister reklamerte jo for krill en periode, dette må da være noe i samme kategori, kanskje blir jeg god på ski? Max 1 cm lengde.
Det finnes 14 forskjellige Acetes-arter, hvorav den japanske acetes japonicus blir fisket mest av, selv om de foskjellige artene sjelden skilles ra hverandre men heller går under navnet acetes spp. Størsteparten av Acetes-fisket går med til å produsere rekepasta eller andre smakstilsetninger for det asiatiske kjøkken. Det er heller sjelden man får dem i hel utgave.
Det skal sies at dette ganske enkelt smaker salt, med en anelse peanøtt, kan faktisk minne litt om sprøstekt løk. Ganske snadder, men havner litt utenfor kategorien sjømat hva smak angår.




-northern mauxia shrimp
-avocado
-srirachasaus



pris: 20-50,- pr pk
komfort: tøysete lett
smak: 5/10

Sortneset Hai/Blacknose Shark/Carcharhinus Acronotus (Saltvann)

Enda en haiart som det dessverre fiskes litt for mye av ift hva arten kan tåle på sikt. Heldigvis er den enda ikke faretruet, men "nær truet", så er vi heldige kan arten gjennom et restriktivt og regulert fiske, enda ha en fremtid. Mye går dessverre i reketrålene. Men en annen ting som taler for arten er at den kun finnes i det vestlige Atlanterhavet, fra USA og ned til Brasil, hvor rovfiske er litt mindre utbredt enn i f.eks. mye av Stillehavet.
Fisken er heller ikke spesielt ettertraktet som matfisk, og av en moderat størrelse som gjør at den ikke er til fare for oss mennesker. Man finner dem sjelden på dypt vann, men heller like utenfor strendene langs kysten, opp mot 70 meters dyp.
Fisken har som sitt navn antyder, en tydelig sort flekk ytterst på nesen, ellers er den slank, lys grå på toppen og hvit på buken. Den er meget tykkhudet, og har en bølget beinstruktur, som gjør at det er litt styr å få ut filetene. Men det vi får er fantastisk mørt haikjøtt, som sedvanlig trenger godt krydder da det i seg selv har lite smak. Uansett er dette noe av det beste jeg har smakt hva angår hai som mat.
Det skal nevnes at mitt eksemplar av arten er fisket utenfor den brasilianske kyst, hvor arten finnes i mangfold og fisket er godt regulert. Det er USA som er den største trusselen mot arten.


-sortneset hai
-persillerot
-hjertesalat
-rødløk
-hvit asparges
-fiskesaus


pris: 100-150,- pr kg
komfort: tykt skinn og snål beinstilling, mer jobb enn det kanskje er verdt
smak: 6/10