Guldørred/Oncorhynchus Mykiss (Ferskvann, Brakkvann og Saltvann)

Dette er ikke den samme arten som "golden trout", og jeg finner lite informasjon om den på engelske sider. I bunn og grunn er dette en avart, eller modifisert versjon om du vil, av regnbueørreten. Danmark er et av få land som skiller den fra vanlig regnbueørret på tross av at det skal være klare forskjeller fiskene imellom hva utseende og oppførsel angår. Derfor den danske tittelen på arten. Den skal være meget vanskeligere å få på kroken, og ellers gå etter mer eksotisk farget agn enn vanlige regnbueørreter. Kjøttet synes jeg er noe fastere enn hos vanlig regnbueørret, ellers oppleves den ganske lik.

-filet af guldørred

-samsøkartofler

-radiser

-paprika

pris: drives ingen oppdrett eller kjent salg i Norge

komfort: enkelt og greit

smak: 6/10

Gråsteinbit/Sea Wolf/Anarhichadidae Lupus (Saltvann)

Steinbiten ble i gamle dager sett på som ufisk, og derfor ikke benyttet til annet enn agn og kraftkok. Dette er dessverre samme følelse mange småfiskere har om bl.a. Rognkjeks og Berggylt idag. Det er mange flotte fisker man ikke utnytter til mat. Kjøttet er fast og fett, den har lite bein og er ypperlig til både steking og damping. Fisken er listet som truet, mye fordi store mengder taes som bifangst, og den ikke blir kjønnsmoden før den er 6 år. Mindre eksemplarer som fanges levende anbefales å slippe ut igjen. Fisken har få fiender, og lever hovedsaklig av kreps, skjell og andre harde ting som lever på havbunnen. En av de tøffeste og kuleste fiskene som fins i norske farvann.

Smørkokt:
-stykker av steinbitkjøtt
-rødløk
-søtpotet


Stekt:
-filet av steinbit
-tomatbønner
.rødløk
-rødvinskraft
-sennep


pris: 150-250,- pr kg
komfort: seigt skinn, enkel å filetere, få bein
smak: 7/10

Mulle/Striped Red Mullet/Mullus Surmuletus

Art #100 på denne siden. Klapp klapp, tuut, klapp.
Denne artige lille fisken er særdeles ettertraktet som matfisk sørover i europa langs atlanterhavet. Her i norge blir den ofte kastet eller ansett mindreverdig matfisk, i hovedsak fordi den vanligvis ikke blir så stor. Den går heller ikke i stim som makrellen og silda, så man får vanligvis bare en til et par stykker av gangen. Det drives ingen kommersiell fiske etter arten, og den står ikke som faretruet. Kjøttet er middels fett og kan minne litt om fjesing hva smak angår, dog noe mindre smak. Men hvor godt en fisk som dette passer til enkle grønnsaker og litt chilli for blest. Glem kylling, prøv heller Rødmulle! Tada!


- filet av rød mulle
- sukkererter
- gulbeter
- nudler
- rød chilli
- gulrøtter


pris: 10-20,- pr stk
komfort: Størrelsen gjør denne til en utfordring for nybegynnere
smak: 9/10

Stripet Ormehodefisk/Shoil/Snakehead Murrel/Channa Striata (Ferskvann)

Det finnes vel nærmere 40 forskjellige arter av Slangehodefisk, denne kalles Murrel i engelsktalende land og er en av de vanligste. Arten finnes i sørlige asiatiske land, min er fanget i Indonesia. Denne arten er aggressiv, altetende og har ingen naturlige fiender og er derfor uønsket i mange områder. Den er blitt introdusert i Amerika. Viltbestandene er som oftest å finne i Asia og Afrika, mens det finnes lite oppdrett av den da den er lite økonomisk.
Opprinnelig lever den i sumper og elver, men kan også ta seg noen turer opp på land.
Kjøttet minner om makrell, mens fisken nok ligner mest på lysing av våre arter, hva utseendet gjelder. Kjøttet er saftig, fett, meget smaksrikt og tåler sterk varme. På den annen side er det mye bein og hodet er proporsjonalt veldig stort i forhold til kroppen. Halen er kuttet av før innpakning, sannsynligvis fordi det sparer emballasje.
Art nr. 99 :)



- filet av ormehodefisk
- gul gulrot
- blomkål
- coleslaw
- lammekraft


pris: 40-80,- pr stk
komfort: Mye bein, vanskelig å filetere, kan med hell stekes/kokes hel
smak: 9/10

Afrikansk Landsnegle/Giant African Snail/Achatina Fulica (Snart Overalt)

Dette er en landsnegle, så på den måte unntak nr 4 på siden min hva arter som lever i vann angår. Men det er viktig at vi kvitter oss med disse sneglene i Europa, jo før jo bedre. De trives der det er varmt og jorda blir som kjent et varmere sted. De spiser nesten alt de kommer over av vegetasjon og fordriver så og si alt annet virvelløst liv fra faunaene de erobrer. Disse selges i en del større dagligvarehandler, hvor husene deres er blitt fylt til randen med en mengde hvitløkssmør som kunne gjort selv en herdet franskmann paff.
Når alt dette er sagt så smaker denne snegleretten som smeltet hvitløkssmør med noen lærsvisker inni. Det finnes luksus til halve prisen og det tidobbelte av smaken i andre bløtdyr som f.eks. eplesnegler eller kongsnegl.
Dette er offisielt min 98ende smakte art, så etter denne begynner nedtellingen til min hundrede art på siden her, så frem mot jul skal to meget spennende arter prøves.



- snegler i skall med hvitløkssmør
- rød chili
- kumquatsaft
- hvitløksbrød



pris: 40-60,- pr 100gr
komfort: har man en pirkedings, så er man i mål
smak: 3/10

Brosme/Cusk/Brosme Brosme (Saltvann)

Denne torskefisken er en ettertraktet sportsfisk, og artsbestanden er enda ikke rødlistet, men skal opp til ny vurdering i nærmere fremtid. Brosmen hører inn under familien Lange, som er en undergruppe innen torskefamilien. Jeg synes den ligner mer på en fet lange enn hva den ligner sin navnebror skjellbrosmen. Arten befinner seg vanligvis på dypere hav, og er sjelden å få for fjordfiskere. Kjøttet er fast og har en fin struktur, god tyggemotstand, og tåler høy temperatur. Alt i alt minner dette om en blanding av malle og lange, og er god mafisk som passer til tradisjonelt norsk tilbehør.



- filetstykker av Brosme
- eggerøre m poteter, asparges, purreløk og tomat
- isbergsalat



pris: 80-200,- pr kg
komfort: enklere enn torsk, vanskeligere enn sei
smak: 8/10

strandkrabbe/green crab/carcinus maenas

De eneste som egentlig bruker disse krabbene, såvidt meg bekjent, er matindustrien som koker kraft på dem. Ellers er det mange barn som fisker dem fra bryggekanten eller leter etter dem på stranda. Krabbene har lite kjøtt i klørne, og det lille som er i skjellet er knapt et skjemål, men det smaker jo himmelsk. Arten er ikke faretruet, og det drives minimal fangst av den. Har man mange av denne er det ikke noe problem å koke seg nok til et par skjeer luksuskjøtt. Kjøttet er hvitt og kan minne om det som er i klørne på taskekrabber, dog mer smakfullt. Kraften er meget god, og kan anbefales til fiskesupper sammen med fiskekraft.



-strandkrabbekjøtt og kraft av strandkrabber
-vårløk
-gulrot
-rosmarin
-kokosmelk
-matfløte



pris: Gratis, eller ekstremt billig hos noen få fiskehandlere
komfort: En del styr for minimalt med kjøtt, god kraft.
smak: 9/10

Øyepål/Norwegian Pout/Trisopterus Esmarkii

Øyepål er en liten torskefisk som av og til surrer seg inn i garn hos hobbyfiskere, men ellers fiskes den nesten utelukkende til kommersielt bruk i produksjon av fiskemel og andre biprodukter. På tide å prøve denne arten selv. Jeg har ordnet meg noen eksemplarer som resultat av bifangst, de minste har jeg lagt bort da det nesten ikke er mat på de. Jeg har lært av gullfiskforsøkene som gikk galt.
Fiskene er for små til å fileteres, og kjøttet er også så skjørt at det tåler ikke mye kontakt med kroppsvarme fingre før det mister konsistensen. Det skal også advares at dette er en fisk nesten uten fett, og den blir tørrstekt på sekunder i panna. Under middels matfisk, uten særpreg og smak.



- Øyepål uten hale og hode
- søtpotetskiver
- potetskiver
- pastinakkskiver
- persille
- asparges


pris: ukjent (uhyre sjelden til salgs)
komfort: enkel og grei
smak: 2/10

Asiatisk Teppeskjell/Japanese Littleneck Clam/Venerupis Philippinarum (Saltvann) Edit: Ny tittel

Jeg har ikke funnet noe norsk navn på disse skjellene, annet enn at "Vongole" betyr "små skjell", men de ble altså solg under navnet "Vongole", og minner om noen mørke sandmuslinger av utseende. Selve muslingemuskelen er meget liten her, og det er lite smak i den. Et kort innlegg dette, men det er lite som frister meg til å prøve disse skjellene igjen. Hjerteskjell f.eks. er en smaksbombe i forhold til disse.


-vongole skjell
-cherrytomater
-sjalottløk
-dill
-øl


pris: 50-80 pr bunt
komfort: lett
smak: 3/10

Kobbunge/Common Periwinkle/Littorina Littorea (Saltvann)

Da jeg var liten plukket vi disse og knuste mot stein for å bruke innmaten til krabbeagn på stranda eller brygga. På tide å gjøre som krabbene, smake dem. På tuppen av kroppen har kobbungene et slags skjold som beskytter mot angrep utenfra, og skaper et slags vakum i huset. Det er best å koke kobbungene hele, da dette "vakumet" gjør at kjøttet blir kokt i sin egen kraft inni husene. Etter de er kokt kan man pirke ut kroppene med en spiss biffkniv e.l. hvorpå man bør fjerne nevnte skjold. Det blir meget lite mat, ca 15 kobbunger holder til rundt 1/2-1 spiseskje med kjøtt. Kjøttet kan minne litt om kongsnegl, men er finere i konsistensen. Dette smaker godt! Og jeg anbefaler alle som har tålmodighet til å skaffe seg et par never kobbunge neste gang de er på svaberget, og prøve denne sneglearten.



-kobbunger
-pastinakk
-hvitløk
-vårløk



pris: gratis selvplukk
komfort: masse pirk, for de som har tid og ork
smak: 7/10

Rognkjeks/Lumpfish/Cyclopterus Lumpus (Saltvann)

Det er ikke så mange andre plasser i verden hvor de artsdifferensierer hann og hunn når det gjelder Rognkjeks. Hannen skal jo smake bedre, ifølge mange, mens hunnen skal være mer ettertraktet pga rognen. Hvordan se forskjell? Jeg vet bare at om det er rogn, så er det ei dame, ellers ser jeg ikke forskjell på Rognkjeks og Rognkall. Bortsett fra masse deilig rogn har denne hunnen et flott mønster på skinnet.  Rognkjeks er en undervurdert fisk som har mange kvaliteter som matfisk. Rogn av høy kvalitet, lever av høy kvalitet og pukkelfett som hever enhver rett. Hvis man kjøper disse for kilopris er nedsiden at ryggfiletene, som er det eneste rene kjøttet på fisken, proporsjonalt lite i forhold til totalvekt. Fisken brukes idag hovedsaklig til kommersiell rognproduksjon og lakselusspiser i oppdrettsanlegg.
Å steke rognkjeksleveren i rognkjeksnakkefett og hvitløk, får dyremishandlingen av franske oppdrettsender til å virke totalt meningsløs.
Husk å ha en god temperatur i gryta når kjøttet slenges på, for det er mye vann i det, og det blir fort mer kokt enn stekt om temperaturen er for lav.

- filet og lever av rognkjeks
- purreløk
- jordskokk
- sylteagurk


pris: 40-100,- kg
komfort: mye jobb og pirk, for entusiaster
smak: 4/10

Blå Svømmekrabbe/Flowercrab/Blue Swimming Crab/Portunus Pelagicus (Saltvann)

Som dere ser fås disse krabbene kjøpt uten skall og den innmaten som er minst populær, noe som er økonomisk for oss kunder. Kjøttet er mykere og mer søtlig enn det man finner i norske krabber. Mine krabber er fanget i Asia uten at jeg vet mer eksakt. Man trenger ingen nøtteknekker, for skjellet er mykt og porøst. Der hvor taskekrabben kan ligge opp mot en time i en god kraft eller salt vann, blir blomsterkrabben mye fortere ferdigkokt, så den klarer ikke ta til seg like mye smak. Det kan derfor være en ide å marinere den i saltvann m. evt andre smaker noen timer før den kokes. Et ypperlig alternativ til reker på en varm sommerdag. Anbefales, men ikke noen delikatesse. Verken faretruet eller rødlistet.


-blomsterkrabbekjøtt
-rødløk
-kinakål
-eggnudler
-pastinakk
-persillestilk m. blader
-soyasaus, chilli og hvitløk



pris: 150-250,- pr kg
komfort: Har man en pirker, er dette nesten som taskekrabbe
smak: 5/10

Sei/European Pollock/Pollachius Pollachius (Saltvann)

Sei tilhører vitenskapelig torskefamilien, kanskje fordi den som ung har skjegg. Men ellers er den som liten en stimfisk, ikke ulik makrell, heller ikke i smak. Kjøttet er mørkt og minner mer om sildefisk enn torsk. Når seien blir større lever den sine siste år alene, dog høyere over bunnen enn andre i torskefamilien. Den blir sjelden eldre enn 15 år. I danmark kalles sei for lyssej og lyr for mørksej, i Storbritannie kalles begge arter for pollock. Arten er bærekraftig og en glimrende matfisk, i tillegg er den billig da mye går som industrifisk, og det av sei som er i ferskvarediskene ikke er særlig ettertraktet her hos oss. Her har jeg lagt seien i en blanding av mel og øl før den gikk i panna, ikke ulikt fish'n'chips.


- fileter av sei
- gul løk
- potet
- redikk
- karse


pris: 60-150,- pr kg
komfort: fast kjøtt gjør det lett å fjerne bein, ellers middels vanskelig
smak: 8/10

Tørkede Småreker/Acetes/Dried Small Shrimps/Acetes Chinensis (Ferskvann, Brakkvann, Saltvann)

Dette er små, hvite, krill-lignende reker som det drives massiv fangst av i asia, spesielt Kina, hvor disse kommer fra. Den selges primært i tørket utgave, ofte tilsatt store mengder salt, opp til 10%, på min pakke finner jeg ingen informasjon om saltinnhold. De vanligste utgavene jeg har sett i Norge inneholder 5% salt, som for meg i utgangspunktet er for mye. Det kreves lite koketid for å få god kraft, men bruker man for mye vann drukner lett rekesmaken. Det er lite poeng i å prøve å kreme eller tynne denne suppen, alt i alt er kraften i seg selv så god at man trenger bare noen enkle grønnsaker til.
Kjøper man denne i frosset tilstand, uten konserveringsmidler, har den bare 1 dags holdbarhet i kjøleskap, og en uke i fryseren.

-tørkede småreker
-sjalottløk
-søtpotet
-hvitløk



pris: 30-70,- pr pk i frossen tilstand
komfort: jacuzzi
smak: 6/10

Torsk/Cod/Gadus Morhua (Saltvann)

Fadderullandej, her er den trauste og pålitelige torsken som vi i Norge har fått et sterkt forhold til gjennom barneviser, julemiddager og høye eksportinntekter. Denne torsken er like over halvkiloet, og da mener jeg den er god, jo større de blir, jo vassere og dauere blir kjøttet. Det sies av gammelt at man ikke skal spise torsk som er fanget i måneder som inneholder bokstaven R. Altså, kaldt vann = god torsk? Fisken fanges langs hele kysten, og er kanskje den vanligste arten å få i garnet for norske hobbyfiskere. Det gjøres stadige forsøk på oppdrett av arten, uten at man helt har lykkes. Fisken i seg selv er ingen personlig favoritt, smaken er ganske steril og avhengig av mye salt for å bli skikkelig snadder.



-filet av torsk
-fancy soppblanding
-quinoa m. middelhavsfrukter
-kapers


pris: 70-180,- pr kg
komfort: midt på treet
smak: 4/10

Batashi/Pseudeutropius Atherinoides (Saltvann)

Importert småfisk fra Bangladesh. Brukes vanligvis i gryter og curryer i sitt opphavsland. Så det ble en curry her også. Produktet virker nesten å være en ren propaganda for Bangladesh, da det under serveringsforslag kun står "Support Bangladesh. Use Only 100% Bangladeshi Spices".
Velvel, det er vel ikke noe bedre/verre enn Nyt Norge-merkene landbruket pusher på oss her heller. Fisken i seg selv er 2-4cm lang og skal spises med bein, hode og hale intakt om de ikke faller av i tilberedningsprossessen. Tidligere har jeg støtt på fisker hvor beina blir såpass myke at de er greie å spise, sånn er det dessverre ikke her. Kjøttet på fisken er tørrkokt lenge før resten av gryta er ferdig. Kanskje kan en koke kraft på dem, men det er for sent nå.



-ukjent antall batashier
-søtpotet
-rødløk
-byggspelt
-krydder og vann


pris: 50-90,- pr pk
komfort: hvis man tåler en del bein i fisken kan man jo bare spise hele greia
smak: 1/10

Hvite Reker/Pacific White Shrimp/Whiteleg Shrimp/Litopenaeus Vannamei (Saltvann/Brakkvann)

I motsetning til Scampi har disse rekene et løsere kjøtt, som kan minne litt mer om fisk enn skalldyr i konsistens. Og det blir mye fortere overkokt, og dermed harde som gummi. Når de skal pelles er skallet meget skjørt, så man bør begynne med hodet, deretter 2. ledd fra halen og bakover, så resten. Ellers kan man ende opp med å tygge mye skall. Hovedsaklig eksisterer arten i Europa og Sør-Amerika, hovedsaklig i Sør-Amerikanske land hvor temperaturen er gunstig. Enorme mengder av disse rekene finnes i oppdrettsanlegg, spesielt i Asia, mens den viltlevende bestanden ble rødlistet av greenpeace nylig. Da oppdrettsnæringen nevnes som en av hovedårsakene til rødlistingen, ser jeg på denne arten som en jeg vil unngå i fremtiden, det finnes rekearter som både er mer bærekraftige og som smaker bedre enn denne.


-rekehaler av hvite reker
-tortillalefse
-avocado
-kinakål
-valgfri dressing og krydder



pris: 100-200,- pr kg
komfort: kan man teknikken er det forholdsvis grei skuring, vanskelig+
smak: 4/10