Trådstjert/Largehead Hairtail/Trichiurus Lepturus (Saltvann)

Dette er en bøs og grådig rovfisk som er lang og smal, lengre enn en ål og smalere enn en st. Petersfisk. Den går også under tittelen beltefisk. Den kan bli opp mot 2.5 meter lang og har en bærekraftig bestand med tanke på dagens industrielle fiske etter arten. Selv om arten ofte regnes som én art, mener mange at det er en art med flere underarter, som deles inn etter geografisk utbredelse. De spiser et meste av mindre arter de kommer over, inkludert mindre eksemplarer av egen art. Det er en av verdens viktigste arter innen kommersielt fiske, i hovedsak i Kina, som i 1009 sto for 1.2 mill tonn av de 1.3 mill tonnene som ble fanget på verdensbasis. Jeg har ikke klart å finne et helt eksemplar, så derfor må disse stykkene holde inntil videre.
De er enkle nok, kan stekes på høy temperatur og er raskt ferdig. Det skal sies at det sikkert finnes en teknikk for å fjerne mesteparten av beina i kjøttet, men den kan jeg altså ikke, så da bli opplevelsen litt snodig. Skal visstnok spises litt som vi spiser spare ribs. Kjøttet er både saftig og fint, dog en anelse nøytralt. Gøy å ha prøvd!


-stykker av trådstjert
-potetsalat
-salsa av tomat og vårløk



pris: 60-100,- pr pk
komfort: En god del løse bein, kan oppleves ubehagelig
smak: 5/10

Pennahia Argentata/Silver Croaker/Pennahia Argentata (Saltvann)

Croaker er en fiskegruppe jeg ikke har prøvd spesielt mye av fra før. Denne er dessverre tørket, og resultatet kan derfor variere en del fra et fersk eksemplar. Når det er sagt er det heldigvis ikke mye tørket fisk som slipper gjennom slusene og inn på denne bloggen. Finner jeg en fersk eller utørket Pennahia Argentata en dag kan det godt være det kommer et nytt notat på denne arten.
Pennahia Argentata er en liten fisk som vanligvis ligger på rundt 20cm i lengde, men kan bli opp mot 40cm, og lever på en avgrenset område i den vestlige delen av stillehavet. Det drives industrielt fiske etter arten, men i mindre skala, og den er enda ikke evaluert ift. bærekraftighet.
I dette tilfellet har jeg kun vannet ut fiskene i H2O, og de blir da veldig salte, så en blanding av vann, melk og litt edikk vil være bedre. Kjøttet er fast og kan minne om sild. Dog er det mye bein og veldig lite kjøtt på disse smale fiskene.


- pennahia argentata
- pastabånd
- soltørkede tomater
- sylteagurker
- hermetiserte erter og gulrot



pris: 60-100,- pr 3 stk
komfort: Bein, pell og utvanning er mer stress enn smaken er verdt
smak: 3/10

Californiansk Akkar/California Market Squid/Opalescent Inshore Squid/Doryteuthis Opalescens (Saltvann)

Dette er små bleke akkarer som blir rundt 20cm i lengde og holder til på den amerikanske siden av stillehavet fra Mexico til Alaska. De spiser det meste de kommer over som er mindre enn seg selv, inkludert medlemmer av samme slekt, mens de også er attraktivt bytte for mange større arter. Linken til California er at det er her det kommersielle fisket av arten ble startet av kinesiske innvandrere en gang mot slutten av 1800-tallet. På tross av heftig fiske holdes bestanden intakt. Den er mer utsatt overfor varme temperaturer enn menneskelig konsumdrevet fangst, og eggene dens regnes ikke som fór blant andre arter.
Disse eksemplarene er smale med veldig tynt kjøtt, ca 2-3mm i tykkelse, noe som gjør at det lett blir overkokt. Den oppleves relativt smakløs, enda den er kokt i både chilli-, grønnsaks- og rødløkskraft. Ingen favoritt, men derimot en helt ok akkar som ikke byr på noen overraskelser verken den ene eller andre veien.


-californisk akkar
-fullkornris
-rødløk
-ponzusaus (eller noe i den retningen)


pris: 80-120,- pr kg
komfort: enkelt, men tidkrevende pell
smak: 5/10

Keo Fisk/Keo Fish/Pseudapocryptes Lanceolatus (Ferskvann)

Keo fish, mud goby, mudskipper, kjært barn har mange navn. Dette er en art i pseudapocryptes-slekten, som også går under navnet Oxudercinae. Om det finnes noen forskjell på de to nevnte slekter er for meg uvisst, men sistnevnte går ihvertfall under det norske navnet "Slamkrypere". Da denne arten lever i vann heller enn gjørme i motsetning til Oxudercinae, kan det altså alene være forskjellen, og jeg avstår da å bruke navnet Slamkryper da det gir feil forventninger om arten (Der!).
Det finnes 89 arter som kan gå under navnet keo fisk. Denne lever i ferskvann og brakkvann som knytter seg til det indiske hav. De er sågar utbredt fra India til Tahiti, spesielt i Mekong-deltaet, og mine kommer sedvanlig nok fra vietnam hvor jeg er usikker på om de er viltfanget eller oppdrett. Disse eksemplarene er lengre enn andre Keo fisk jeg har vært borti, noe som kanskje kan leses i det latinske artsnavnet.
Når disse er ferdigstekt kan man enkelt rive ut beinet fra resten av kjøttet, og meske seg med hva som kan minne om torsk (!). Sær sær ting dette her, den smaker forsåvidt godt, og konsistensen er god, det er bare det at en ser for seg noe som ikke smaker som mors fiskekaker...
Jeg kan lett anbefale å prøve denne.



-pseudapocryptes lanceolatus
-grønnsaksblanding
-fiskesaus
-aspargespoteter



pris: 40-80,- pr pakke
komfort: varmebehandles forsiktig
smak: 5/10

Risål/Asian Swamp Eel/Monopterus Albus (Ferskvann/Brakkvann)

Dette er egentlig ikke en ål, men en uønsket ferskvannsfisk som har kommet seg til flere elver og sumper i den vestlige verden gjennom bla. fiskedammer og matimport. Noen steder kan den også ved overlegg ha blitt satt ut av mennesker. Hannene skifter kjønn hvis det er for få damer i dammen, de tåler all slags vær og spiser godt av hva de finner av mindre organismer i sine økosystemer. Den kan leve på land over lengre perioder så lenge underlaget er fuktig.
Heldigvis er de også anerkjent som god matfisk, så da kan vi jo spise masse av disse med god samvittighet. For det meste holder den til sentralt i øst-asia hvor den fiskes i store monn, ofte fra menneskeskapte risåkre. Disse stykkene av ål har ingen innvoller, hode eller hale, de kan fileteres, men det er ikke verdt det da det er lite bein. Har en gummiaktig konsistens og minner mer om akkar enn fisk. Smaken er ganske mild og nøytral, men med litt salt og pepper er dette snadder.



-risålstykker
-rødløk
-sjampinjong
-ruccola
-isbergsalat
-mel


pris: 80-120,- pr kg
komfort: litt pell å få kjøttet løs, ellers enkle saker
smak: 7/10

Kongekrabbe/Red King Crab/Paralithodes Camtschaticus (Saltvann)

Også kjent som russerkrabbe. Dette er svære beist som er både invaderende og truende overfor de fleste maritime økosystemer de kommer over. Spis med god samvittighet. De selges for det meste i forkokt tilstand i Norge, til høye priser. Det er bare kjøttet i klørne og beina som brukes. Kjøpes de fryst anbefales det å legge dem i papirrull over natta slik at overflødig vann blir trukket ut. Smaken er mildere enn taskekrabbe og kan nesten måle seg med hummer, men ikke helt for min del. Alt i alt, en glimrende kvalitet og alternativ til reker og krabbe, dog noe dyrere. Sommersnacks.


- kongekrabbe
- rundstykke
- brelett
- sitron



pris: 200-600,- pr kg
komfort: mykt skall, stressende for nybegynnere
smak: 8/10

Indisk Havakkar/Indian Ocean Squid/Loligo Duvauceli(i)/Uroteuthis Duvauceli

Denne er meget utbredt i det indiske hav, men også rødehavet og det arabiske hav, i tropiske farvann opp til 170 meters dyp. Det drives industrielt fiske av arten i stor skala. 90% av akkarfangsten til fiskerinasjonen Filippinene er uroteuthis duvauceli Av utseende kan den minne litt om kinesisk akkar, loligo chinensis, men har kraftigere rødfarge og litt større øyne. Arten lever bare rundt 1 år, lenge nok til å få avkom, hvor mannen dør like etter utløsning, og kvinnen holder ut litt lenger. Den blir opp mot 30cm lang. På tross av heftig fiskeri etter arten er den enda ikke vurdert i forhold til bærekraftighet.
Det er også en praktisk størrelse som gir lite søl, og kjøttet er ganske tykt så man får valuta for pengene. Den har også en overraskende mild og søt smak som kommer frem om man bare bruker salt som krydder. Dette er et hakk over de fleste andre akkarer jeg har prøvd smaksmessig. Den krøller seg fint på sterk varme og får en fin konsistens pga tykkelsen.


- indisk havakkar
- bønnesalat



pris: 80-120,- pr 8 stk
komfort: det er en jobb som krever litt tid, men er enkel
smak: 8/10

Wahoo/Wahoo/Acanthocybium Solandri (Saltvann)

Dette er en svær makrellfisk som ofte blir over 2 meter, men vanligvis ligger rundt halvannen meter i lengde. Den er i tillegg til å være en stor makrellfisk også en bærekraftig art med dagens fiske, så et godt alternativ til andre mer faretruede store makrellarter. Wahoo er den eneste arten i sin del av makrellfamilien, og sånn sett en ganske spesiell art. Skivene jeg har her kan minne om barracuda eller kongemakrell.
Kjøttet er dog meget vassent og det tar sin tid å tygge ferdig. Jeg har prøvd forskjellige steketemperaturer, men ingenting gjør dette til en bedre matfisk. Den har en nøytral smak, men konsistensen og at den trenges å tygges som en lærbiff for å få ned gjør hele opplevelsen heller trist for min del. Jeg kan ikke huske å ha hatt en så kjip opplevelse med en makrellfisk før...



- wahoo filet
- småpoteter
- vårløk
- plommetomater
- rød pesto
- isbergsalat
- fløtesaus



pris: 90-150,- pr kg
komfort: ferdigkuttede stykker gir lite utfordringer, bortsett fra å spise dem
smak: 2/10

Flatøsters/European Flat Oysters/Ostrea Edulis (Saltvann)

Disse skjellene er sjølplukket fra ei strand fra hvor jeg engang vasset ut i vannet for å plukke skjell. There you go, a rich backstory! Disse skjellene kan gå en noget mere usikker i fremtid imøte ettersom horder av middelhavsøsters i disse dager er på vei innover norskekysten. Heldigvis smaker visstnok middelhavsøstersene såpass godt av mennesker trolig vil hjelpe til å senke inntoget en bit. Flatøsters er allerede fra gammelt av overfisket, så man får ikke kjøpt disse hos fiskehandleren lenger, men heller importerte østers fra Frankrike. Mine er blirr litt grønne på skjellene etter å ha ligget i fryseren, men det skal i utgangspunktet ikke forringe smaken noe særlig. Man kan varmebehandle dem, men de er best helt rå, rett fra skjellet, slurpet sammen med sin salte naturlige kraft, og evt litt sitronsaft.
Delikat og dekadent!


- flatøsters


pris: selvplukk
komfort: man bør vite hva man gjør med en kniv iht åpning av østers
smak: 9/10

Greasyback Shrimp/Metapenaeus Ensis (Saltvann)

Disse har jeg ikke funnet noe norsk navn til, men er en anerkjent art av mellomstore reker. Mine eksemplarer er uten hode og skjell, tørket og saltet, og inneholder ca 95% reke, resten salt o.a. Industristørrelsesorden L. Disse tørkede rekene kan man faktisk spise som snacks, og de er kjempegode i så måte, men oppdagfisk's tradisjon tro har jeg brukt dem i en matrett. I dette tilfellet i en gresskarsuppe sammen med rødløk, hvor rekesmaken forsvinner litt. Det står lite om arten online som jeg har funnet. Den smaker salt og røkt, ikke ueffent, like digg som ristede pistasjnøtter, men lavere i fettinnhold. Har dessverre ikke så mye mer å komme med her, annet enn at jeg anbefaler en neve av disse sammen med ei pils om man er glad i alternativ snacks.


- greasyback shrimp
- rødløk
- gresskarsuppe


pris: 30-50,- pr pose
komfort: som en pose peanøtter
smak: 5/10

Rund Sardin/Round Sardinella/Sardinella Aurita (Saltvann/Brakkvann)

Denne runde sardinen finnes utelukkende i atlanterhavet, langs den sørlige kysten av USA og nedover Sør-Amerika, og fra Sør-Europa nedover langs kysten av Afrika. Den kan spises med god samvittighet og har en bærekraftig bestand.
Det er en noget mer kompakt fisk enn våre vanlige harengus, men ellers ikke ulik, masse småbein. Kjøttet er magrere og blir fort tørrstekt, til og med på lav varme. Det er en helt ok sildefisk, men mange vil nok enda foretrekke sild fra nordligere farvann da kjøttet der ofte har mer struktur og smak. Dette blir litt blasst og daut dessverre. Kanskje kan man den brukes i hermetikk eller sylting.


-fileter av rund sardin
-smørkokte poteter
-miniagurk
-ukjent sopp


pris: 60-100,- pr kg
komfort: litt bein, litt skjell, litt i magesekken, lett i panna, helt middels
smak: 3/10

Blå Makrell/Blue Mackerel/Pacific Mackerel/Scomber Australasicus (Saltvann)

Dette er i all hovedsak makrell i tomat fra thailand, som bare skiller seg fra den norske gjennom makrellarten og en heftig dose sojabønneolje iblandet tomatsausen. Dette er jo primitive greier for en matblogg, men det finnes en enorm mengde små trevally/makrell/sildelignende arter i stillehavet, og ikke alle finnes i hel tilstand her i Norge. Så da kan man jo ta en snarvei innimellom, eller?
Denne arten ble tidligere kategorisert som Scomber Japonicus, men de valgte å skille den ut som en egen art i 1832. Men begge artene selges under navnene blå makrell og stillehavsmakrell om en annen den dag i dag, så man kan jo godt bli litt surrete i haue. Den smaker som en mørere og saftigere variant av stabburets versjon, ellers ganske lik vår egen makrell. Lang holdbarhet, så hvis du er en doomsday prepper som er glad i makrell i tomat med bønnepreg er jo dette supert. Med hodet på blokken er dette egentlig bare et ganske kjedelig pålegg.



-hermetisert blå makrell i saus
-sort pepper
-loffrundstykke



pris: 10-30,- pr boks
komfort: litt småbein bare
smak: 3/10

Ketalaks/Hundelaks/Chum Salmon/Oncorhynchus Keta (Ferskvann, Brakkvann, Saltvann)

Opprinnelig en stillehavslaks som er blitt satt ut flere steder i nyere tid, deriblant barentshavet og norsk farvann. Et kraftig beist med voldsomme tenner. Mitt eksemplar kommer fra Alaska, hvor den ble filetert og stykket opp, sendt over atlanteren til Danmark og siden importert til Norge av meg. Bereist fisk :)
Arten er godt representert og kan spises med god samvittighet. Denne oppleves som en fastere og mer velsmakende utgave av vår egen oppdrettslaks, uten at jeg vil påstå å kunne skilt mellom dem i en blindsmakning.


- fileter av ketalaks
- redikker
- løk
- sylteagurk


pris: 100-200,- pr kg
komfort: som salmo salar
smak: 4/10