Lyreknurr/Piper Gurnard/Trigla Lyra (Saltvann)

Denne er stort sett rosa/rød, dvs en del rødere enn vanlig rødknurr, samt smalere. Pluss at den har større bein. Den er vanskeligere å filetere, og har mindre kjøtt pr fisk. Mange forveksler denne med vanlig rødknurr, selv om sistnevnte ligner mer på vår vanlige gråknurr. Kanskje pga navnet.
Lyreknurren er penere å se på enn den er god å spise. Kjøttet er helt hvitt og kan minne om en magrere rødmulle. Alt i alt er denne verdt å prøve på rivieraen, men skal man smake skikkelig fisk er en fjesing meget å foretrekke. I Frankrike regnes lyreknurren ofte som en suppefisk.


- fileter av lyreknurr
- endive salat
- gulrot
- sitron
- sjalottløk


pris: 60-100,- pr kg
komfort: meget vanskelig, mye bein...
smak: 5/10

Bukstripet Bonito/Striped Bonito/Skipjack Tuna/Katsuwonus Pelamis (Saltvann)

En av de mest brukte tunfiskartene innen kommersielt tunfiske. Kan også finnes i diverse hermetikk, men jeg anbefaler den fersk. På norsk har vi døpt arten "bonitt", men jeg foretrekker bonito, som høres penere ut, og betyr vakker. Bør stekes på mild varme for ikke å bli tørr. Arten har en sunn bestand som tåler dagens fiske, og er dermed et godt alternativ. I motsetning til endel andre arter har denne en ekstra sidefinne som går under skinnet bak den ytre sidefinnen, disse er det viktig å fjerne. Kjøttet har en flott struktur.


- fileter av bukstripet bonito
- hvit søtpotet
- sjalottløk
- gul paprika
- redusert stout- og worchestershiresauskraft


pris: 80-150,- pr kg (ofte inkludert en del blod)
komfort: lett å fileter, som sei og makrell
smak: 7/10

Hestereke/Sandreke/Crangon/Crangon Crangon (Saltvann)

Disse rekene er meget vanlige så langt nord som Danmark, hvor de tasser rundt på de lange, flate sandbunnene. Her i Norge er den noget mer sjelden, da de geografiske vilkårene ikke ligger like godt til rette for den. Den har en noe søtere smak enn våre reker, og kjøttet er litt skjørere. Sørover i europa regnes den bl.a som en viktig bidragsyter til gode fiskesupper, og spises ofte hel pga det myke skallet. Jeg stekte den lenge på svak varme i chilliolje, og den setter en deilig skalldyrsmakpreg på oljen. Dypp en baguettbit i oljen, og man har noe rustikt og enkelt. Eller server med slakterens ferske pølse. Den kan også knaskes rå med en kald én til fotballkampen. Et sunnere alternativ til chips!


- hestereker
- olje
- pølse/baguett


pris: 120-200,- pr kg
komfort: kan man ete skall, er dette lettvint snadder
smak: 7/10

Taskekrabbe/Brown Crab/Cancer Pagurus (Saltvann)

I min barndom pleide vi å lyse etter disse på natta, da stod de tett i tett oppetter svabergene. Nå er en kombinasjon av overfiske, temperaturforandringer og muligens flere årsaker grunnen til en reduksjon i bestanden. Krabben kan grovt sett deles i tre. Klørne, som inneholder søtlig hvitt kjøtt. Huset, som beina er festet til, har søtt hvitt kjøtt med mindre struktur enn det som er i klørne.  Skallet, som e selve høydepunktet, har brunt og rødt kjøtt som blir til rolls royce hvis dem kombineres med majones og sitron. En klassiker som aldri vil gå ut på dato, men kanskje overfiske, og ankomsten av trollkrabben, vil gjøre den mer utilgjengelig i årene som kommer..



- taskekrabbekjøtt
- grove rundstykker
- tzatsiki
- sitronsaft



pris: 60-200,- pr kg
komfort: Vet du ikke hva man ikke bør spise, bør du kjøpe ferdigfylte skjell.
smak: 9/10

Sardin/European Pilchard/Sardina Pilchardus (Saltvann)

Denne er elsket for sitt smakfulle kjøtt i sydligere uropeiske strøk. Den snittes bare i buken, så kan den fileteres med hendene, litt som brislingen. Kjøttet er mørkt og kan minne om pir. Det en må være obs på om en steker denne uten å fjerne skinnet så har den, i motsetning til brislingen, en del større skjell som man bør skrape bort. Sardinen blir vanligvis ikke større enn 20cm, og blir oftest spist fra en hermetikkboks i en lake av noe ymse saus og olje. Det er en av verdens mest fiskede arter, men den er også en av de med høyest reproduksjon, så vi vil nok kunne finne sardin på boks i enda noen år fremover. En av de få fiskene som har så mye fett og smak at en kan oversteke den og fremdeles nyte et godt måltid.


- sardiner
- marinert rødløk
- marinert søtpotet
- tørkede erter


pris: 60-100,- pr kg
komfort: en bør ikke være redd for å bli skitten på hendene
smak: 7/10

Stillehavsreke/Pink Ocean Shrimp/Pandalus Jordani (Saltvann)

Stillehavsreken lever ikke overraskende utelukkende i stillehavet og er en veldig liten reke, en god del mindre enn vår noe vanligere pandalus borealis. I hovedsak er dette de to rekeartene man vanligvis finner i lake på plastboks i dagligvarehandler. Pandalus jordani, eller stillehavsreken, er liten og nesten helt hvit i kjøttet, og har liten matverdi. Kjøttet er desintegreres hvis man klemmer det forsiktig mellom to fingre, og kjøttet har så lite særpreg at i den formen vi finner dem her til lands, smaker de egentlig bare av saltlaken de har ligget i. Pandalusartene er hermafroditter og starter livet som menn, før de senere blir kvinner og mottar livsvisdom, kløkt og evnen til å legge egg. De lever vanligvis 3-5 år.


-stillehavsreker
-rugbrød
-isbergsalat
-hjemmelaget remulade


pris: 10-30,- pr beger á 150gr
komfort: kan du åpne en matboks er du i mål
smak: 4/10

Svarthå/Velvet Belly Lanternshark/Etmopterus Spinax (Saltvann)

Svarthå er en meget liten hai som vanligvis ikke blir lengre enn 45 centimeter. Den største jeg har hatt var like over 20cm, og det var det første og siste eksemplaret av arten jeg noengang kommer til å spise. Kjøttet er utrolig seigt og skinnet er som gummi. Det drives ingen kommersielt fiske etter arten, og den er ikke truet. Det er ikke fordi den smaker så mye verre enn en del andre haier, men konsistensen minner om å tygge en våt ballong, eller kondom, pluss at den gir ifra seg en del sort oljelignende væske. Også er den selvlysende. Anbefales ikke som matfisk for mennesker. Arten lever i det østlige atlanterhavet, på dypt vann.

- Svarthå
- isbergsalat
- potetsalat


pris: 20-40,- pr kg
komfort: syrebad
smak: 1/10

Berlevågfisk/Alaskatheragra/Alaska Pollock/Walleye Pollock/Theragra Chalcogramma (Saltvann)

Berlevågsfisken trodde vi en lang periode, at var en helt egen art, som bare levde i sjøen utenfor Finnmark, den fikk til og med "Finnmarchius" i artsnavnet. Og med en sjeldenhet like under den avskyelige snømann, enhjørninger og Nessie, ble dette ansett som særs eksotisk.
Men da den igjen dukket opp i 2007 fikk noen oppmerksomme forskere ideen om å sjekke om det faktisk var samme art som alaskatheragraen, bedre kjent på folkemunne som alaskasei. Og vips var mysteriet borte.
På pakningen min står det at denne er fanget ved hjelp av bæredyktig fiskeindustri, bra! Og den er fanget i det nordatlantiske hav. Det er en middels mager fisk med mer "flaky" kjøtt enn vanlig sei/torsk. Den faller ikke fra hverandre under steking, og som jeg opplever den, minner kjøttet smaks- og konsistensmessig mest om Kolje, hva angår våre vanligere arter.
Absolutt et bra alternativ enn så lenge, for flere av våre mer sårbare arter.


- filet av alaskatheragra
- mandelpoteter
- løk
- mel
- koriander



pris: 40-70,- pr 300-400gr
komfort: hakket over fjordland
smak: 8/10

Tire Track Eels/Mastacembelus Armatus (Ferskvann,Brakkvann)

Disse ålene er vanlige å finne i akvarium hos dem som har en interesse for større fisk enn guppyer. De er heftig sultne, dvs altetende, og jafser ofte i seg annen fisk i nevnte glasskamre. De jeg har er produsert under påskudd av å være en naturlig del av faunaen i Bangladesh, men er mer sannsynlig produsert i variabelt kontrollerte oppdrettsanlegg. Med ukjent kontroll av vannverdier og foring.
Disse kommer i stykker, og kan oppleves vanskelige å rense for bein. Kan minne litt om gjedde i konsistens. Smaken minner også om gjedde, fast, mørt, overraskende smakfullt til å være en ferskvannsfisk med begrensede svømmeegenskaper. Kan det ha noe med spisevanene dens å gjøre? En positiv gastronomisk overraskelse.


- filetstykker av tire track eel
- rødkål
- hvit gulrot
- nudler
- sweet chilli sauce


pris: 60-100,- pr pk
komfort: middels, man skal kunne skjære i vinkel
smak: 7/10

Whitemouth Croaker/Micropogonias Furnieri (Saltvann)

Uggen utseende fisk til billig penge, ofte noe som skaper høye forventninger hos meg, men ikke denne gang.
Mitt eksemplar ser forstyrrende tørr ut, nesten som tørrfisk, og den har tykk hud, tynn kropp, masse bein og enda mer skjell. Ja, den er tørket. Til og med til 39,- kr kg synes jeg dette er dyr fisk i forhold til hvor mye kjøtt et er på den. Men når det er sagt, det er jo smaken som teller. Det oppleves som en meget mør fisk, med fin struktur i kjøttet. Hvis en tar seg bryet er dette faktisk en ganske snadder fisk, om man er lysten på noe nytt.


- biter av nil-abbor
- gulrot
- søtpotet
- rødbetlake
- koriander


pris: 40-80,- pr kg
komfort: ingen komfort
smak: 6/10

Øglefisk/Lizardfish/Synodontidae (Saltvann)

Jeg moret meg litt med denne og var usikker på om den skulle med på siden. Det er en tørket fisk tilsatt 3% salt, og kalles "beer snacks". Det er et russisk produkt, selv om Russland ikke står oppført blant landene som distribuerer arten. Den kan minne om Mud Goby av utseende, men lever i saltvann og er på tross av sin beskjedne størrelse en aggressiv kjøtteter med et heftig sett tenner, den har til og med tenner på tunga.
Jeg har valgt å nyte dissee til en fotballkamp sammen med en kald øl. Ikke noen fullverdig rett med andre ord. Beinene er deilige og har masse smak, skinnet er ikke seigt, og kjøttet er magert og tørt. Alt i alt særdeles adekvat snacks. Mer et alternativ til fenalår enn chips og peanøtter for å være helt ærlig. Salt!


- tørka øglefisk
- kald pils
- rekreasjonell aktivitet


pris: 20-40,- pr pakke á 35gr
komfort: som en pose chips
smak: 7/10

Mangrove Red Snapper/Lutjanus Argentimaculatus (Saltvann)

Ikke noe norsk tittel på denne. Den er kuttet i stykker, og derfor billigere enn i hel utgave (?), det sa ihvertfall han i asiabutikken. Arten er kjent under minst ti forskjellige navn, og finnes i det indiske hav og stillehavet, men er også funnet flere andre steder. Som de fleste andre tropiske snappere er de varierende i utseende, med forskjellige farger utfra alder og område. Det er endel bein i denne fisken som man må være obs på, da de skjuler seg godt og er lette å sette i halsen. Skjellene er også helt transparente, så en kan lett få i seg noen uønskede saker her og. Kjøttet smaker mildt, og trenger farge og høy temperatur for å få frem sin søtlige velkjente karakter.
Den er ikke overfisket, og eneste negative er at den forsyner seg grådig av andre arter. Dette ser ut som en stor porsjon, men mye av det er bein og skinn, sånn sett ingen spesielt økonomisk art.


- mangrove snapper stykker
- rødløk
- poteter


pris: 70-100,- pr pk
komfort: det er først når den skal spises at det kan bli ukomfortabelt
smak: 6/10

Hvalspekk/Whale Blubber/Cetacea (Saltvann)

Hvalspekk ble nytt i både tide og utide i gamle dager, og ofte av fiskere som jobbet hardt og ikke hadde mange andre billige energikilder av samme kaliber. Idag nytes det i hovedsak av inuitter i kalde strøk. Inuittene spiser jo også selavføring, så en kan stille spørsmål ved om deres diett bør være gastronomisk pekepinne for noen egentlig. Hvalfettet inneholder uansett mye Vitamin-D og Omega 3 som er viktig for å forebygge engelsk syke i det kalde klimaet.
Når man skal behandle fettet, i motsetning til f.eks. svinefett, så blir det mye flytende olje til overs på skjærefjøl og anvendte redskaper. Også trekkes det mye mer olje ut av fettet under stekeprosessen, noe som gjør at det blir lite sprøstekt spekk igjen, kjøp derfor et stort stykke til å begynne med.
Alt i alt en rett som man kan ha hvis man er litt pinglete og trenger noen kilo til på kroppen.


- hvalspekk
- sylteagurk
- mandelpoteter
- karrysaus


pris: 20-50,- pr kg
komfort: langtekkelig stekeprosess med mye oljeavsiling
smak: 2/10