Denne bør ikke forveksles med blå makrell, som er nesten prikk lik og kalles også bl.a. "pacific mackerel". Disse artene ble faktisk tidligere regnet som samme art frem til 1832. Nå har jeg prøvd Blue Mackerel, noe urettferdig, i hermetisert utgave svøpet i en tomat- og bønnesaus. Disse er også hermetiserte vel og merke, men kun svøpet i rapsolje. Den finnes i store deler av stillehavet og japanerne driver oppdrett av arten i stor skala, og den er heller ikke faretruet i vill tilstand, så her kan man spise med god samvittighet.
Det smaker da meget som stabburets makrell i olje, ikke at det er noe galt med det, men det er jo ikke noe voldsomt spennende. Flott kombinasjon på tallerkenen her, men makrellen er ikke akkurat stjerna. Kan se for meg at dette kjøttet ville vært suverent om det var tilberedt på tradisjonelt vis, for smaken er god, men meget tørt. Merker at kjøttet kanskje er noe magrere enn hos vår scomber scomber. Godt i en middelhavsinspirert salat, nesten kjøttaktig, kan faktisk minne om bedre hermetisk tunfsk.
-stillehavsmakrell
-rød paprika
-koriander
-kikertehummus
-chimi churri
-fylte oliven
pris: 30-50,- pr boks
komfort: boksåpner
smak: 7/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar