Indisk Ansjos/Indian Anchovy/Hardenberg's Anchovy/Stolephorus Indicus (Saltvann/Brakkvann)

På tross av dens stedbundne navn er denne arten vel så vanlig langs østkysten av Afrika og nordlige Australia som Asia, for ikke å si India. Den er også kjent under navnet hardenberg's ansjos. Den er en liten stimfisk som er maks 15cm lang og lever på grunt vann ned mot 50 meters dyp. Av utseende kan den minne om den kinesiske ansjosen stolephorus chinensis, uten at jeg skal ta sorgene på forskudd her for det. Den er mest populær som agn til fiske av større arter, og har begrenset verdi som kommersiell matfisk, noe som gjør at den fiskes i liten grad og er derfor ikke evaluert ift. bærekraftighet. Det er ofte mye bein og lite smak i fisk av dette kaliber, og jeg er jo kanskje en av de minst optimistiske fiskebloggerne på veven, så la meg bli overrasket!
For å eventuelt gjøre beinene i disse fiskene litt mer porøse og lettere å svelge har jeg valgt å fritere dem. Og det funker, da kan de spises med hale, hode og bein intakt. De har en spennende smak, og det at hele fisken er med i frityren gjør at det blir en mer spennende opplevelse enn panerte findus-fileter hva konsistens angår. Gøy, gøy, gøy!



- indiske ansjos
- batter av mel, øl og taffelvann
- agurksylte
- hvitløksdressing



pris: 40-80,- pr pk
komfort: frityr er enkelt og byr på få problemer
smak: 6/10

Gulfinnet Goby/Yellowfin Goby/Acanthogobius Flavimanus (Saltvann/Brakkvann/Ferskvann)

For å være helt ærlig, dette er saltet, sukret, infusert med sorbitol, most og deretter tørket Gulfinnet Goby. Jeg har vel sjelden vært så langt fra noe som kan minne om den fisken som finnes i naturen. Men så er det jo slik at Gobyer og meg har et slikt forhold at jeg ikke aner hva som er den tradisjonelt korrekte måten å lage dem på med mine råvarer og kjøkkenfasiliteter. Da kan man jo av og til lykkes med å prøve noe i en ny form. Ikke det at jeg har den fjerneste anelse om hva jeg skal gjøre med disse heller. Rett fra pakken smaker de litt som salt vingummi.
Fiskene finnes i alle typer grunt vann langs kysten av japan og Kina. Etter tips fra min lokale mentor innen koreansk kokkekunst (alle har jo en), skal disse altså smøres og marineres i masse forskjellig før de frityrstekes. Jeg har bare frityrstekt mine for å smake mest mulig av en allerede smaksatt gulfinnet goby. De blir ganske sprø ja, men også seige, venskelig å sammenligne med noe snack vi ellers finner her i landet. Skikkelig snadder uansett!
Masse deilig umami-smak sammen med en god anelse beef jerky. En snedig overraskelse som kan være et supert alternativ til chips under fotballkampen.



-tørket gulfinnet goby
-dip av chilli saus, søt soyasaus og lettmajones
-valgfri drikke til


pris: 20-40,- pr 100gr
komfort: frityr er komfort
smak: 7/10

Marbled Octopus/Octopus Dollfusi (Saltvann)

En liten porsjon blekksprut, fra en liten blekksprutart som blir maks 9cm lang. Den koser seg langs kysten av det vestlige stillehav fra Kina til Vietnam, samt Hong Kong. Her finner de skjulested blant steiner og tomme skjell på havbunnen. Selv om det knapt drives kommersielt fiske etter arten, og de ikke selges separat, kan små biter av den ende opp i fryste sjømatmikser. Slik har jeg funnet mine biter.
De lever i voksen tilstand som bentos, mens unge eksemplarer lever av plankton i høyere vannlag. Selv om disse nok aldri vil bli noen anerkjent matkjøtt som følge av liten størrelse, liten geografisk utbredelse og at de er vanskelige å fiske, har de absolutt noe av det møreste blekksprutkjøttet jeg har vært borti. Fløyel og varm kniv i smør er assosiasjoner som kommer til meg her. Smaken er også god og står bra til salt kjøtt og andre smakfulle ingredienser.



-marbled octopus
-steinsopp
-ris
-spekepølse
-grønn chilli
-løk
-ingefær
-worchestershiresauce



pris: 40-80,- pr kg
komfort: vanskelig å varmebehandle riktig
smak: 8/10

Keo Fisk/Mudskipper/Pseudapocryptes Elongatus (Ferskvann)

Pseudapocryptes Elongatus er en av de mest populære gobifiskene hva mat angår, og er utbredt i brakkvann fra det indiske hav, stillehavet og til Tahiti. Den finnes i de fleste sentral- til sørøstasiatiske land. Den har kun en annen slektning i pseudapocryptes-slekten, Pseudapocryptes Borneensis.
Det finnes enorme mengder av denne arten i det fri, samt at det drives en del oppdrett av arten, så man kan spise denne med god samvittighet.
Sammenlignet med lanceolatusene er disse kortere, men først og fremst vanvittig mye mer slimete, bør kanskje skylles før man tilbereder dem, men jeg finner ingen usmaker i henhold til dette. Det er ikke mye kjøtt på disse, men det som er kan smake som vassen makrell. Jeg har tilsatt røykessens for å stabilisere den ellers meget kjedelige smaken. Med nevnte essens snakker vi mer kvalitet og begynner å nærme oss noe som kan minne om røyka sild, eller hermetisert ansjos.



-keo fisk kjøtt
-oransje paprika
-egg
-majones
-røykessens
-risvinseddik
-smørdampede kamskjell



pris: 40-80,- pr pk
komfort: brassér lenge på svak varme, så går det greit
smak: 5/10 (ved tilsatt røykessens, 3 uten)

Slangeskinnsgurami/Snakeskin Gourami/Trichogaster Pectoralis (Ferskvann)

Guramier er i vesten mest kjent som akvariumsfisk. I sørøstasia, hvor den sees på som en bedre middag, er standard prosedyre å kutte av den hodet og fylle kroppen med en blanding av guramirogn og grønnsaker før den grilles. Jeg skal være enig i at dette er en fantastisk god fisk, med mye smak og fast fint kjøtt. Eneste problemet er at den har enorm mengder bein, som det er en møysommelig jobb å fjerne. Slangeskinnsguramien puster både luft direkte og gjennom gjellene, så den er på noen vis en amfibisk fisk, men i motsetning til walking catfish o.l. har den ikke evnen til å bevege seg særlig effektivt på land. Bestanden finnes i stort monn i sine opprinnelige geografiske områder, og er en viktig matfisk. Kan absolutt anbefales om man har tålmodighet til å rense dem, eller er glad i bein i maten.


- slangeskinnsgurami uten hode
- ertestuing
- rødløk


pris: 60-100 pr kg
komfort: bein, bein, litt kjøtt, bein bein, litt kjøtt osv..
smak: 8/10

Amphioctopus Fangsiao/Octopus Ocellatus/Amphioctopus Fangsiao (Saltvann)

Denne arten finnes utelukkende i stillehavet, fra nordsiden av New Zealand og opp mot Japan. Det drives kommersiell fiske etter arten, men den er ikke spesielt utbredt som mat utenfor det asiatiske kontinent. Amphioctopus-slekten består av 16 arter hvorav fangsiao er en av de mest utbredte. Ellers vet jeg flaut lite om denne arten og det florerer ikke akkurat av informasjon på nettet. Den er ikke faretruet, og heller ikke skadelig for mennesker.
Årsaken til at min gryte her er brun som Mussolinis ideologi er at jeg hadde riskorn med mye stivelse i, som gjorde hele greia grå, og da var det bedre å tilsette litt kulør for min egen opplevelses del.
Kjøttet på denne har en tørr og ru konsistens, og smaker mer gjørmefisk enn søtt og deilig akkarkjøtt. Vanskelig å si så mye mer da smaken ellers er meget nøytral. Ikke verdt bryet for min del, lett å finne bedre oppdrettsakkarer til overkommelige priser i de fleste asiatiske matvarebutikker.



- amphioctopus fangsiao
- asiatiske sopp av ukjent kaliber
- grønn chilli
- løk
- ris
- spekepølse
- risvinsedikk
- sukker og salt
- kapers


pris: 40-80,- pr kg
komfort: i biter
smak: 2/10

Japansk Trådfinnet Brasme/Japanese Threadfin Bream/Sharptooth Snapper/Nemipterus Japonicus (Saltvann)

Asiatiske arter var såpass gøy at vi kjører enda en måned med samme tema, før vi beveger oss over på mer variasjon i april. Dette er en relativt liten fisk som har en makslengde på rundt 30 cm, den lever vanligvis i mindre stimer og holder seg på dyp opptil maks hundre meter, men ofte så grunt at de kan fanges med et bra stangkast fra land. På tross av navnet er denne utbredt langs nesten hele sørkysten av asia og østkysten av afrika. Den har også kommet seg over til middelhavet hvor den tidligere ikke er observert. Det er ikke foretatt noe forskning på bestanden da den tradisjonelt er en lite fisket art. Skal jeg være dønn ærlig synes jeg denne er en flott fisk å se på! Det er en såkalt falsk brasme, som kan minne om en blanding mellom brasme og snapper.
Kjøttet er fast og blir fort gjennomstekt, maks 3 minutter i panna på sterk varme med skinnsiden ned, og 30 sekunder vendt. Smaken er mild, litt blass og nyanseløs. En fisk som mange barn nok vil like, men ikke noen delikatesse dessverre. Kan ellers nevne at det er mange bein i disse små rakkerne.


-japansk trådinnet bramse fileter
-brokkoli
-blomkål
-pastabånd


pris: 60-100,- pr kg
komfort: Masse bein, men enkel å filetere
smak: 4/10