Rødlaks/Sockeye Salmon/Oncorhynchus Nerka (Saltvann/Ferskvann)

Vel, vel, røkt laks? Joda, dette er en art som i all hovedsak distribueres av 3 land, hvorav USA står for hoveddelen. USA, Canada og Russland. Det drives minimalt med oppdrett av arten, og den er ikke rødlistet, men som følge av lokalt overfiske er den rødlistet i noen amerikanske elver. Den finnes ellers kun i det nordlige Stillehavet, hvorfra den tar turen opp i elver og deltaer for å legge egg, under disse turene tar den også på seg sin røde farge, som den vanligvis ellers ikke besitter i saltvann.
Mine eksemplarer er viltfanget i det nordlige stillehavet, av amerikanske trålere.
Men hva skiller denne røkte laksen fra salmo salar? Vel, først og fremst er vel dette en fisk i ørretslekten, og hva kjøttet angår inneholder det like over halvparten så mye fett som hos en vanlig laks, henholdsvis 13 og 7 gram, og over dobbelt så mye Natrium.
Navnet kan den jo ha fått ettersom den i gytetiden, og kanskje andre deler av livet og, får meget rødt skinn. Eller at den som man ser på bildene har et meget rødt kjøtt.
Det første som slår meg ved smaken er at den er mer nøtte- og jordaktig enn annen røkt laks, i en blindtest ville jeg kanskje trodd dette var kaldrøkt svinekjøtt. Konsistensen er mer melen, nesten patéaktig. Men godt er det da uansett!



-røkt rødlaks
-hjertesalat
-rugbrød
-hummus


pris: 200-400,- pr kg
komfort: massasjestol
smak: 8/10

Nilkrokodille/Nile Crocodile/Crocodylus Niloticus (Ferskvann)

Andre krokodillearten på denne siden. Nilkrokodillen er Afrikas vanligste krokodilleart, og lever som man kanskje kan gjette seg til, langs Nilen. Den første krokodillen jeg prøvde var en sumpkrokodille fra Vietnam, med mørkere kjøtt og noe mer fett. Den fikk en meget bra score som jeg ikke kommer på i farta. Nilkrokodillen er et stort og sultent beist som forsyner seg av det meste som drikker fra elvebredden. Også er det en ekstremt gammel art, nesten uforandret siden lenge før pattedyrene kom til jorda.
Alt i alt smaker denne kylling, kjøttet blir tørt og gummiaktig hvis det stekes for lenge eller på svak varme, men smaken er absolutt tilstede. Vi snakker her om noe som trenger mye krydder og riktig tilbehør for å skinne. Ingen krokodilletopscore denne gangen, dessverre, men meget nær.


-krokodillefilet
-zebrafilet
-hjertesalat
-rød paprika
-bernaisesaus
-vårløk
-søtpotet
-chilliolje


pris: 300-500,- pr kg
komfort: selges heldigvis stykkevis, og ferdig filetert
smak: 7/10

Vanlig Sandskjell/Sand Gaper/Mya Arenaria (Saltvann)

Små muslinger i halvstore skjell, kan minne om grålige utgaver av Spisula Solidisima, ihvertfall av utseende, enda artene ikke er i nærmere slekt. Smaken er dessverre også ganske lik, også hva gjelder konsistens, her er vi på salt gummi for alle penga, og mye kjipere smak enn mindre vongoleskjell. Her leter jeg igjen med lommelykt og lupe etter positive ting å si, skjellene er jo litt fine da..
Det drives mindre fiske etter arten enn hva som kanskje burde vært, da arten nå har funnet veien over Atlanterhavet og er listet som uønsket langs kysten av Canada og USA. Opprinnelig en nordeuropeisk art. Det konsumeres noe av mennesker, men mer av otere og andre kystdyr da de er enklere å knuse enn en del andre muslinger.
I Storbritannia kalles de blant annet piss clams, meget beskrivende for min opplevelse av arten, om enn navnet kommer av deres evne til å sprute vann..
Jeg vet mange ser på disse som delikatesser, dessverre er min opplevelse en ganske annen.

Edit: Bildene her er tatt med et elendig mobilkamera, det og en stygg skål gjør inntrykket ekstra rustikt ;)



-sandskjell
-gulrot
-gul løk
-rød chilli
-hurtignudler
-pad thai sauce



pris: 200-400,- pr kg
komfort: snik inn kniven mens de puster
smak: 2/10

Barrakuda/Great Barracuda/Sphyraena Barracuda (Saltvann)

Fra tidligere har vi bare prøvd Sphyraena Obtusata hva angår barrakudaer, det er en mindre art, og som navnet sier er den stripet. Dette derimot, er den fryktede monsterfisken barrakuda, som tar for seg alt fra småfisk til blekkspruter og annet mellomstort knask, spiser vel omtrent alt de kommer over. Vanligvis lever de ute på havet hvor de sniker seg inn på byttene som de overrasker med en  vanvittig akselerasjon. Men de kan også finne små skjær og holmer hvor det yrer av live, her tar de seg fort tilrette øverst i næringspyramiden, og verner om det nye økosystemet sitt mot farer utenfra. Det finnes ingen samhold blant barrakudaene, som er streifende, enslige individer. De kan også angripe mennesker, men er sjelden farlige for oss. 
Når man jobber med slik fisk som har vært fryst, spesielt barrakudaer med deres porøse kjøtt, anbefales det å prøve å trekke ut en del vann fra kjøttet før det stekes. Ellers vil pannen raskt fylles opp av hvitgrålig vann fra fiskekjøttet og kokes istedenfor stekes. Kjøttet er magert, men med fin struktur, litt daut og vassent hva gjelder smak. Smaker vel stort sett det du slenger på den, og evt tilbehør. 
Min andre barrakuda i boka, det blir nok flere, selv om denne ender opp midt på treet. 



-barrakuda
-jordskokk
-sjalottløk
-hjertesalat
-hvit aspares



pris: 120-180,- pr kg
komfort: som torskeskiver
smak: 5/10

Mort/Common Roach/Rutilus Rutilus (Ferskvann/Brakkvann)

Mort på boks, obs obs! Stadig masse bein!
Denne finnes på østlandet og litt nordover, i diverse elver og ferskvann, samt brakkvann. Mye tyder på at det ila de siste 20 årene er satt ut Mort flere andre steder i Norge, det er usikkert hvilke konsekvenser dette vil ha på sikt for andre arter. Men den er territorial, så det lover ikke bra. Også spiser den dyreplanktonet, så vannet blir overfylt av alger og annen plankton. En uønsket art med andre ord. Den lever ofte i stim nede ved elvemunninger før den tar turen opp i elver for å gyte.
Det er en fet fisk tenker jeg, og at den ligger i olje hjelper ikke, men smaken er ganske tam, kan minne litt om pløsete ister. Dette kunne jeg nok klart meg uten, hadde det enda vært store stykker/fileter kunne jeg kost meg, men når det er så syke mengder bein, blir dette mer som plukkfisk å regne. For spesielt interesserte? Den kan enkelt gjenkjennes på sine røde øyne.



-mort
-rugbrød
-isbergsalat
-rød pesto
-sort pepper



pris: 20-40,- pr boks
komfort: bein og fett i mengder
smak: 4/10

Skinnende Keiserabbor/Spangled Emperor/Lethrinus Nebulosus (Brakkvann/Saltvann)

En stillehavsfisk som er ettertraktet for sitt kjøtt, som omtales som en delikatesse. Den lever i Stillehavet fra Øst-Afrika til Japan og Australia. De lever på relativt grunt vann fra 10-75 meters dyp, og er stedbundne. Dette betyr at det ikke drives stort kommersielt fiske av bestanden, men også at den er ekstra sårbar hvis den utsettes for større inngrep langs kystene den lever. Som følge av undersøkelser av bestanden i den persiske gulf er den vurdert som "ikke truet". Enn så lenge arten fiskes etter med mer eller mindre primitive redskaper, er dette et godt alternativ til mye annet. Men steder som rødehavet og Sri lanka er bestanden nesten utryddet som følge av at de startet stort kommersielt fiske etter den.
Det drives ingen oppdrett av arten, og mitt eksemplar(er) er linefanget langs kysten av Sri Lanka. Tror dette er den andre keiserabboren på Oppdagfisk, woop woop!
Som man ser av bildene gir den god avkastning i kjøtt/bein-ratioen, og kjøttet oppleves skikkelig fast og fint, nærmest som marulk eller steinbit.
Kjøttet er nærmere indrefilet hva konsistensen gjelder, supermørt og kjempegodt, trenger bare enkle krydder. Syyykt snadder fisk!
Forresten er dette art #250 som det er publisert notat av på oppdagfisk, hu og hei! :)



-skinnende keiserabbor
-rødbeter
-samsøpoteter
-rødløk



pris: 80-140,- pr kg
komfort: takknemlig å jobbe med
smak: 9/10