Atlanterhavs Dypsjø-Kamskjell/Atlantic Deep-Sea Scallop/Placopecten Magellanicus (Saltvann)

Disse drives det stor fiske og oppdrett av, og da de for det meste selges på det amerikanske markedet, selges de uten rogn. Dette er snålt synes jeg, da kamskjellrogn er en av livets store delikatesser. Disse kamskjellene holder til i nordvestre del av atlanterhavet langs kysten av USA og Canada. De er viktige hva kommersielt fiske angår, og høstes i forsvarlig monn ifølge forvaltningstilsynet. Smaken er søtlig og konsistensen kremet. Utrolig godt! Trenger ikke noe fancy tilbehør, og skal ihvertfall ikke kastes i ei wokpanne sammen med noe krimskrams fra findus. Dette er så snadder at gulroten og løken i min rett nesten blir for distraksjoner å regne. Men et glass frisk halvtørr hvitvin er en perfekt følgesvenn. Festmat!



-atlanterhavs dypsjø-kamskjell
-gulrot
-løk
-1 glass god hvitvin


pris: 150-200,- pr kg
komfort: lett å oversteke, kan da bli harde og gummiaktige
smak: 9/10

Bredhodet Malle/Broadhead Catfish/Clarius Macrocephalus (Ferskvann)

Når det gjelder mellomstore maller innen kommersielt oppdrettsfiske, er det to arter som stikker seg ut, dette er yellow walking catfish og broadhead catfish. Mange produsenter selger disse om en annen som samme art, og de er sågar så like at det er vanskelig å se forskjell for selv det trente øye. Denne arten selges også ofte under navnet Bighead Catfish, som ikke må forveksles med arten Bighead Catfish(!!). Begge artene yngles og høstes i oppdrettsanlegg med varierende vannkvalitet, og fores med varierende innhold av antibiotika, så man bør ikke ha dette to ganger i uka for å si det sånn. I naturen er disse utbredt i sørøst-asia, men er også i nyere tid satt ut av mennesker andre steder, til varierende konsekvenser for opprinnelige arter. Smaken er mild og fin, inget spesielt særpreg, men flott konsistens og tåler en god steketemperatur. Vanlig å finne som asiatisk streetfood, kan ikke se for meg denne med poteter og surkål til...


- filet av bredhodet malle
- endivesalat
- søt chillisaus


pris: 60-100,- á 4stk
komfort: strektegning
smak: 6/10

Stor Øglefisk/Greater Lizardfish/Saurida Tumbil (Saltvann)

Dette er en fisk som hovedsaklig holder seg rundt den persiske gulf og arabiahavdelen av det indiske hav, enda den kan finnes utenfor disse områdene også. På tross av sin smale og relativt korte fysikk er den en sulten rovfisk som tar godt for seg av mindre arter. Mine eksemplarer er kjøpt i tørket utgave, det er uhyre sjelden å finne disse til salgs i annen tilstand, med mindre man reiser langt sørøstover. Jeg har vannet dem ut i en blanding av kaldt vann og eddik i om lag 24 timer, for å få bort mest mulig salt og evt. overfladisk krydder. Da disse i utgangspunktet er kokt før de er blitt saltet ihjel skal jeg bruke dem som man gjør med spareribs, steke på lav varme med en spennende barbequesaus. Jeg skal være den første til å innrømme at dette kanskje er en bommert hva fremgangsmetode angår. Men det smaker bare salt og sterkt med en distinkt salmiakk- og såpesmak. Ingenting som minner om fisk.


-fileter av tørket stor øglefisk
-hjertesalat


pris: 40-70,- pr pk
komfort: tja, vanskeligere å svelge enn å tilberede
smak: 0/10

Lillaflekket Storøye/Purple-Spotted Bigeye/Priacanthus Tayenus (Saltvann)

Liten asiatisk fisk som i hovedsak fiskes som bifangst er her brukt som 68% bestanddel i disse bollene som blant andre ingredientser inneholder vann og tapiokastivelse. Altså, inntil jeg kommer over et eau naturel eksemplar av priacanthus tayenus, får dette duge. Fisken i seg selv kan ligne på en liten uer med heftige finner. Legg merke til at dette er et smaksnotat basert på blandingsprodukt, fisken kan gjerne alene være blant det beste havet har å tilby. Det finnes lite informasjon om arten online, men den blir maks 35cm, lever på 20-200 meters dybde, er ikke rød-listet eller truet på noe vis og eter ting som beveger seg sakte langs havbunnen. Når alt dette er sagt smaker blandingsproduktet mer tapioka enn fisk, heldigvis er jeg glad i tapioka.

-boller med 68% lillaflekket storøye
-gulrot
-løk
-chilli
-sukker
-sojasaus
-sherryeddik
-vann


pris: 30-50,- pr 400gr blandingsprodukt
komfort: ingen utfordringer
smak: 4/10

• 
  

Blå Brennmanet/Blue Jellyfish/Cyanea Lamarckii (Saltvann)

Etter fadesen med glassmaneten har jeg ikke sett uforbeholdent frem til denne, men hva man kan si er at den har ørlite mer kropp og noe mindre vann, samt at den holder seg bedre sammen etter varmebehandling. Disse brennmanetene finner vi langs hele norskekysten på sommerhalvåret, og de utgjør liten fare for andre enn badende homosapiens. Den smaker salt gummi, er vanskelig å tygge og enda vanskeligere og svelge. Overflaten blir som en slags plastpose under steking, og skikkelig vanskelig å bite igjennom. Det diskuteres hvorvidt cyanea lamarckii er flere forskjellige arter som feilaktig går under ett navn, eller om forskjellene arten imellom bare burde aksepteres under samme atsbetegnelse. Uansett vil mitt kjøkken verken akseptere den ene eller andre varianten fra nå av, da dette bare smaker saltvannsgelé...


- blå brennmanet
- fløtestuing m. rotgrønnsaker


pris: 0,-
komfort: Prøv å spis en salt kondom
smak: 1/10

Martaum/Dead Man´s Rope/Chorda Filum (Saltvann)

Det engelske navnet på denne kommer sannsynligvis på grunn av utseendet, og måten sjøgresset står vertikalt fra havbunnen og opp mot overflaten. Kanskje så noen for seg at det kunne vokse fra et lik på havbunnen, et mafiaoffer eller noe sånn. Om ikke annet er det ihvetfall en plante vi har enorme mengder av langs kysten vå, og den kan spises med god samvittighet. Er man skikkelig uheldig og kjører med motobåt langs skjær og ho,mer, kan svæe mengder av disse sette seg fast i popellen til motoren. Mine er forkokte, før de blir stekt, og smaker litt som salt gressløk med et hint av stjerneanis. Masse deilig umami i en sterk ettersmak. Såvidt jeg vet er denne sjelden brukt som mat, men verdt et forsøk. Bare husk å behandle den riktig før man blander den inn i annen mat.


- martaum
- egg
- rugbrød


pris: 0,-
komfort: en fjert i nattens ulme
smak: 5/10

Asiatisk Musling/Lyrate Asiatic Hard Clam/Meretrix Lyrata (Saltvann)

Er usikker på om disse er i slekt med atlanterhavets "hard clam" aka quahog. Jeg tviler på det. Disse drives det mye oppdrett av i sørøst-asiatiske land, hvor mesteparten av eksporten går til europa, hvor de er særs populære i retten vongole, som i hovedsak er pasta/spaghetti med skjell og krydder. Min pakke har jeg kjøpt hos reinhardtsen fiskesalg i kristiansand, som overraskende nok fører meget lite norsk musling.
Denne muslingearten finnes i store monn både i oppdrettsanlegg og i naturen, så her kan man spise med god samvittighet. Muslinger er også et bedre alternativ hva oppdrett angår enn fisk, da de sjelden rømmer og tar med seg sykdom til den viltlevende bestanden. Smaken er mild, og således passende til pasta, kan minne litt om hjerteskjell hva smak angår. I autentiske oppskrifter skal skjellene delta i kokeprosessen, så man må vaske skjellene heftig. Hvis man  ønsker det raskere og enklere kan en pelle ut muslingene på forhånd og skylle dem kjapt i kaldt vann.


- asiatisk musling
- linguini pasta
- syltet miniagurk
- hvitvinseddik


pris: 100-150,- pr kg
komfort: Mange skjell skal pelles, tålmodighet og en god skje hjelper
smak: 5/10