Guachanche Barracuda/Guachanche Barracuda/Sphyraena Guachancho (Saltvann/Brakkvann)

Dette er vel den tredje Barrakudaen som har funnet veien inn til oppdagfisk. Enda en oportunistisk jeger fra sydligere grunne atlanterhavske kyster, på begge sider vel og merke. Fra sydlige Eurpa og helt ned til Sør-Afrika, samt fra Sør-USA og ned til Brazil. Finnes sjelden på over 100 meters dyp, trives best på 0-40m i grumsete vann med mye vegetasjon. Det er en av de mindre barrakudaene med en makslengde på rundt 70cm. Det største rapporterte eksemplaret av arten ble tatt i 2003 og var faktisk ikke lengre enn 71cm. Maksvekt på 1.7kg virker det å være stor enighet om.
 I motsetning til en del større barrakudaer er dette en stimfisk. Den er populær blant sportsfiskere, og det drives etter sigende noe industrielt fiske av arten også, men i så liten grad at den fortsatt ikke er rødlistet. Det virker som de hardest herjede bestandene av Barrakuda er de som lever i Stillehavet.
Det er en avsindig mengde bein i fisken, mye mer enn i de to andre barrakudaene jeg har smakt, også har kjøttet en litt dvaskere struktur, og mørkere farge. Smaken er dog meget god, og det er jo det viktigte. Kan minne litt om horngjel.
Jeg fornemmer at dette er skikkelig godt, men den mengden bein som finnes stort sett gjennom hele kjøttet virker litt hemmende for helhetsinntrykket.



-guachanche barracuda
-pak choi
-gulrot
-sandefjordsmør
-kapers


pris: 70-120,- pr pk
komfort: kan jeg foreslå "bein-barrakuda" som norsk tittel?
smak: 6/10

Vårkål/Pilewort/Ficaria Verna (Strand/Nær Vann)

Vårkålen var tidligere en populær grønnsak hos det norske folk, likesom brenneslen og skvalderkålen. Men tidene forandrer seg, og den er nå langt mindre utbredt enn før. Både geografisk og kulinarisk. I motsetning til fiskene flytter denne sørover, men er heldigvis stadig vanlig langs de fleste sandstrender sør for Haugesund. Mine er hentet fra ubebodde danske øyer med sandstrand, hvor planten trives best. Ikke en akvatisk art med andre ord, men absolutt avhengig av akvatisk nærmiljø. Den kan innimellom finnes nær ferskvann og dammer, men smaken skal være best jo nærmere sjøen de plukkes.
Smaken er nærmere ruccola enn annen bladkål, og det er faktisk skikkelig godt. Minner om ruccola med en anelse basilikum og deilig salt. Dette er noe man enda kan finne langs norske sandstrender, og jeg anbefaler å prøve den før dem forsvinner helt.


-vårkål
-fullkornspaghetti
-rødløk


pris: 100-200,- pr kg
komfort: kan spises som snacks
smak: 8/10

Symphodus Ocellatus/Ocellated Wrasse/Symphodus Ocellatus (Saltvann)

Noe som kanskje kan minne litt om en herpa brungylt, ihvertfall på bildet, men siden den er fisket i Middelhavet har artene nok lite annet enn utseendet til felles. Det er ihvertfall feit kjøtt, for det blir både sprøtt og godt etter en liten runde på sterk varme i panna. Litt sånn sop-i-hop rett etter en langhelg i Sydøst-Frankrike, hvor det gjelder å spise ut av kjøleskapet før hjemreisen.
Vel, fisken smaker ihvertfall godt, det lille jeg fikk pelt ut av tre særdeles magre eksemplarer. Sååå... "kunne vært verre" beskriver vel denne opplevelsen ganske godt. Man husker mer av styret med fileteringen enn smaken av fisken.



-symphodus ocellatus
-brødskive
-agurk
-vårløk
-gul paprika
-chorizo
-chevre



pris: 0-50,- pr kg
komfort: smått, pirkete, skjell og bein en masse (that's french for you)
smak: 4/10

Lodde/Capelin/Mallotus Villosus (Ferskvann/Brakkvann/Saltvann)

Lodden er en fisk som såvidt meg bekjent ikke spises som matfisk, foruten i det fjerne østens Japan. Her til lands er det kun rognen vi setter til livs. Så da får vi prøve rogn!
Men for å krydre det hele kan vi jo sette opp en liten duell. Alle vet jo at Island har et mye bedre fotballag enn Norge, men det alle selvsagt lurer på, er om de har bedre LODDEROGN?
Her prøver vi Rema 1000 sin lodderogn fra Gode Hav opp mot industrikjempen Meranus sin Islandske lodderogn, som ligger i samme prissjikt. Den norske utgaven er intens rød, mens den islandske er oransje, begge farget. Første stikk til Norge i og med at rognen inneholder 90% rogn, mot 87% hos Island.
Islands lodderogn er søtlig, og ganske mild, saltsmaken kommer først i etterkant, tydelig røyket, nesten som tubekaviar.
Norges er mye saltere, det smaker nesten bare havsalt, selv om teksturen er den samme. Det er riktignok mer sukker i Islands rogn, og kanskje dette gjør den såpass mye mildere hva gjelder saltpreg. Dessverre taper vi her...
NB: Store inntak av rogn over tid vil ofte føre til forhøyede kolesterolverdier.

Lodden er forøvrig en liten krøklefisk som får sitt norske navn fordi den blir hårete under parringstiden. Den er en arktisk art som sjelden beveger seg sør for Nord-Norge, men finnes i hele det nordlige Atlanterhavet, helt over til Canada. Det finnes andre krøklefisk bl.a i Stillehavet, men disse blir brukt som matfisk heller enn til produksjon av rogn. Hadde vært gøy å smake skikkelig loddekjøtt en dag...
 Arten er forøvrig en ekstremt hurtigvoksende og fruktbar art, så kanskje er dette en matressurs vi burde benytte oss bedre av. Sunn bestand med dagens fiske.


-lodderogn
-økologiske egg
-økologisk helmelk
-økologisk vårløk


pris: 150-300,- pr kg
komfort: hvis man ikke får opp lokket, kan man be kona om hjelp
smak: Island - Norge 6-3

Gullbust/Dace/Leuciscus Leuciscus (Ferskvann/Brakkvann)

Gullbusten er en karpefisk som finnes i bortimot alle ferskvann i Europa, utenom i Norge, kanskje satt litt på spissen der, men det er ikke langt ifra. Dessverre er denne utgaven hermetisert. På tross av at den kan bli opp mot hele 16 år gammel, blir den ikke større enn 1kg og 40cm. Kanskje derfor den ikke er like populær damfisk som andre karpevarianter. Men den er aggressiv og holder mangfoldige bestander i det fri, overfiskes ikke, og derfor er den ikke rødlistet enda. Den er også en kjent smittebærer, så viltfangede eksemplarer anbefales ikke som matfisk. Det drives ingen kommersiell fangst av arten. Burde jeg være bekymret? Håper de har testet fisken før den ble hermetisert.
Fisken er ihvertfall røkt, stekt og marinert til det ugjenkjennelige i det som kan minne om en søt bbq-saus. Under denne er det sorte, meget salte bønner. Miksen fungerer som bare søren, og beina i fisken er bare deilige og sprø. Anbefales at erverve hvis I kan finde den. Vanskelig å beskrive, minner om en ekstremt god røkt makrell med saus og bønner.


-gullbust
-hjertesalat
-rød paprika
-sorte bønner
-hvitløksdressing


pris: 40-50,- pr boks
komfort: kan spises hel
smak: 8/10

Vorteskjell/Warty Venus/Venus Verrucosa (Saltvann)

En direkte oversettelse, det finnes såvidt jeg vet ikke noe norsk navn på arten. Dette er små til middels store, tykke skjell som finnes i middelhavet og atlanterhavet. De lever på sandbunn og gjør en nyttig jobb livet igjennom, ved å filtrere sjøvann. Pga at de er så harde har de få fiender. En taskekrabbe vil slite med å få knust et av disse skjellene. I Frankrike blir de flere steder sett på som en delikatesse.
Jeg opplever en fantastisk smak av havet, selv om konsistensen minner mer om viskelær. Mine eksemplarer er plukket i middelhavet. Kan absolutt anbefales til tross for en noe stiv pris. Rundt omkring hundrelappen for 16 skjell , eller, vent nå litt, dette er jo faktisk også en hyggelig pris for ferske muslinger..


pris: 100,- pr 15-20stk
komfort: knuse med hammer, pelle med pinsett
smak: 8/10