Svabergsjøpiggsvin/Common Sea Urchin/Echinus Esculentus (Saltvann)

Kanskje vår mest brukte kråkebolle hva gjelder mat, ihvertfall i Europa, da de så og si finnes langs hele den østlige Atlanterhavskysten. De finnes i store kvantum, men må spises samme dag som de innhøstes, når de begynner å slippe piggene er det for sent.
Men herregud for en smak, dette er helt rått, det nærmeste jeg kan tenke meg er trøfler, for en intensitet! Det er søtt, salt, umami og bittert, og i det hele tatt for særpreget til å kunne sammenlignes med smak man finner i annen mat. Det er litt bitrere enn smaken vi fant i Drøbak Sjøpiggsvin, uten at det ene er noe verre/bedre enn det andre av den grunn. På dager som dette er det deilig å være oppdagelsesreisende innen sjømat!
I grenselandet rundt toppscore, men konsistensen er, i motsetning til hos Drøbak, uanstendig slimete, og derfor hopper den ned et hakk. Må legge til at vi kanskje ikke har lagt ut smaksnotat på Drøbak Sjøpiggsvin ennå..



-svabergsjøpiggsvinrogn
-blomkål
-gulrot
-kraft av svabergsjøpiggsvinskall
-oregano


pris: 20-40,- pr stk
komfort: masse søl, men absolutt verdt det
smak: 9/10

Salturt/Glasswort/Salicornia Europea (Saltvann/Land)

Salturter er en svær familie som inneholder mange arter, hvis lever nede i vannkanten og sådan er en semi-marin art. Salicornia Europea er en betegnelse for salturtene vi finner i europa. Her er det tre underarter som går under betegnelsene europaea, disarticulata og marshallii, hvorav sistnevnte er en blanding av de to førstnevnte. Jeg er usikker på hvilken type jeg sitter på. Dette er hvertfall vekster som man kan spise med god samvittighet, og utfra navnet kan man ane saltsmak. Det smaker umami og salt om en annen, i perfekt mix med en mild eggerøre. Man bør ikke tilsette salt i eggerøren da salturten mister litt av x-faktoren da. Perfekte kontraster. Det er kanskje bare meg, men skikkelig godt sjøgress er noe av det bedre man kan nyte. Spesielt siden smakene i seg selv ofte er så unike. Dette er noe alle burde prøve å oppleve, helst fersk, og ikke fra frysedisken i en asiatisk matvarebutikk. Mine er plukket langs kysten av Nederland og solgt ferske 2 land bortenfor. 



-salturt
-egg
-helmelk
-vårløk
-makaroni
- sort pepper


pris: 200-400,- pr kg
komfort: vifte i syden
smak: 8/10

Japansk Sepiella/Japanese Spineless Cuttlefish/Sepiella Japonica (Saltvann)

Smågreier fra stillehavet, men heldigvis større enn mitten squid, som bare ble stekt til en sopihop av bløtdyrskjøtt. De minste steker lett og blir digge og sprø, mens de større derimot heller mer mot gummi i konsistens og smaker mer vassent. Det smaker vel mest av hva man putter på dem, altså, det er ganske tamme saker i bar form. Må nevnes at dette skal stekes på heftig temperatur for å unngå det sedvanlige gummi-preget vi ofte finner i små akkarer.
Arten er ikke vurdert ift bærekraftighet, men fiskes idag i store monn kommersielt. De blir maks 20cm og ligger rundt 50-80gr i vekt. Dette blir et kort innlegg om en art som egentlig ikke har noen usmak, men også veldig lite smak generelt. Vi legger bak oss en kulinarisk opplevelse vi raskt vil glemme. Kan nevnes at siden disse er "spineless" behøver man ikke åpne dem for å fjerne brusk.


-japansk sepiella
-fullkornsnudler
-snackpaprika
-vårløk
-mel
-søt soyasaus
-eddik
-koriander


pris: 80-120,- pr kg
komfort: Tja, ikke så enkelt å steke jevnt pga størrelsen
smak: 5/10

Otolithes Ruber/Tigertooth Croaker/Otolithes Ruber (Saltvann)

Ser man det! Her har vi intet mindre enn fiskeblære som er frityrstekt i palmeolje, jeg kan nesten høre fastlegen min gni seg i hendene eller rive seg i håret.
Vi har prøvd en del ørnefisk, og de er vanligvis god mat, men her er vi i en egen subkategori hva gjelder snacks.
Vi vil naturligvis, om sjansen byr seg, prøve en mer konform utgave av arten.
For å være helt ærlig smaker dette kun fett, som det hvite i fleskepølsa, noen liker det kanskje, men for min del blir dette altfor smakløst. Med tanke på at dette i utgangspunktet er herdet palmeolje med litt fiskeinnvoller inni, tror jeg det går i skrotbøtta heller enn ned i magen min.
Ta smakskarakteren med en god klype salt, da det er vanskelig å smake noe annet enn palmeoljen.



-fiskeblære i palmeolje



pris: 500,- pr kg
komfort: margarin
smak: 1/10

Solskinnbrasme/Hybrid Striped Brass/Wiper/Morone Saxatilis x Morone Chrysops (Oppdrettsanlegg)

Dette er en litt spennende sak, det er altså en nyere art som er resultatet av at man har latt to abborarter befrukte hverandre i oppdrettsanlegg, for å få frem en art med bedre egenskaper enn de to opprinnelige artene hadde. Det vil si at de vokser hurtigere, tåler mer og blir mindre syke. Og voilá, så er solskinnbrasmen et faktum! Mitt eksemplar ble kjøpt i Torvehallerne i København, hvor det ofte selges dyr og eksklusiv fisk til et mer kresent klientell. Vi gleder oss ihvertfall over utvalget i nevnte haller.
Artene den er blandet av er den høyreiste sandabboren som lever i ferskvann, og den meget smalere stripete abboren som holder til i Atlanterhavet, det beste av to verdener?
Dette er absolutt ikke for nybegynnere. Fisken har sykt mye skjell, som ikke faller av som på en brasme, her er det bare å fjerne hele skinnet. Her forsvinner dessverre også litt kjøtt da skinnet er meget skjørt i møte med skarp kniv. Til slutt sitter jeg igjen med mindre fisk enn jeg hadde håpet, men det som er der er jo godt. Minner mye om havabbor, fast fin fisk som tåler varme og har et deilig svinekjøtt-aktig preg. Komforten er ikke allverden, men smaken trumfer i denne omgang.



-solskinnbrasme
-glasskål
-gul løk
-pastinakk
-cherrytomater
-bladspinat


pris: 300-500,- pr kg
komfort: Smal fisk med masse skjell og merkelig lite kjøtt
smak: 7/10

Urskjell/Variegated Scallop/Chlamys Varia (Saltvann)

Har funnet dette nydelige skjellet på en sandstrand i Norge, med muslingen intakt, så hvorfor ikke smake? Urskjellet er ikke noe ettertraktet kamskjell hva mat angår, og som man kan se på bildet er faktisk rogna større enn selve muslingen her. Smaken i seg selv er herlig, søtere og mildere enn større kammuslinger. Kanskje den beste kamskjellmuslingen jeg noengang har smakt. Disse skjellene fiskes det ikke etter og de kan derfor både plukkes og spises med god samvittighet. Anbefaler uansett å skaffe et par stykker da det er meget lite kjøtt pr skjell.
Disse åpner man enkelt med en kniv, før man lar kjøttet steke inne i skallet indirekte på panna. Et av de absolutte delikatesser man kan finne langs norskekysten uten dykkerutstyr.


- urskjellmusling
- glass godt avkjølt hvitvin


pris: gratis selvplukk
komfort: en jobb å finne, enkel å tilberede
smak: 10/10

Lang Tønneblekksprut/Long Barrel Squid/Uroteuthis Singhalensis (Saltvann)

Disse er egentlig solgt under navnet loligo singhalensis, som nå ikke er i bruk lengre, og tilhører nå under arten uroteuthis singhalensis. 
Det er små tentakkelnøster av arten, som selges om squid head, uten at jeg helt skjønner hvorfor, men alt har sikkert sin forklaring om man dykker dypt nok. Kan minne om chinese mitre squid, som selges i liknende størrelser, men disse har mer smak og er mye mer gjenkjennelige som følge av både farge og tekstur.
Overraskende nok synes jeg dette fungerer mye bedre i en italiensk-inspirert pasta fra bornholm, enn i det wok-sammensurium man vanligvis ville blandet dem inn i.
Man bør registrere at dette nok mest sannsynlig er overskuddsavkom fra et eller annet oppdrettsmaskineri, og at store eksemparer av arten kan ha en helt annerledes smak enn hva jeg beskriver her.
Når dette er sagt mener jeg stadig et er et spennende produkt, som jeg tror kan passe inn i mange flere vestlige retter. Kjøttet blir mørt og har en deilig kremet tekstur, uten at det blir vassent eller gummiaktig. Smaken kan også kjennes som umami og sopp-aktig med mandel og hint av persillerot, noe som sannsynligvis ville blitt totalt overskygget blant mer smaksrike komponenter.
Arten finnes i størsteparten av det sørøstlige Stillehavet og er ikke faretruet.



-uroteuthis singhalensis
-bornholmsk pasta
-gulrot
-vårløk
-svart pepper
-sydesalt



pris: 60-100,- pr pk
komfort: autobahn
smak: 7/10

Argentinsk Villreke/Argentine Red Shrimp/Pleoticus Muelleri (Saltvann)

Det finnes egentlig ikke noe norsk artsnavn på denne, men kreative bransjefolk innen dagligvarehandelen har valgt å kalle den "argentinsk villreke", gjerne som et lite stikk til den massivt oppdrettede, antibiotikafulle vannamejreken, også kjent som tigerreke eller scampi. Kreativt, men det finnes verken ord som tamreke eller villreke i den norske ordboka (!) Enn så lenge denne arten ikke er vurdert som faretruet, og er en ganske ny art hva moderne fiskeri angår, håpe jeg den kan vedlikeholde navnet fremover.
Den finnes bare i sør-amerika, på østsiden, i det vestlige atlanterhavet fra Argentina til Brasil. Mine er ikke forkokt, men hodet og tarmen er fjernet på forhånd. Jeg beholder skjellet på under stekingen for å holde mest mulig av smaken intakt, og unngå at den blir tørr. I tillegg hjelper det å beholde mye av smaken på rekekjøttet.
Smaken er meget god, den blir for det første my mørere enn scampi, samtidig som den har det salte sjøpreget som vi ofte finner i gode havreker.



- argentinske villreker med skall
- poppa mais
- rød chilli
- vårløk
- tomat
- persille
- potetmos i bacon



pris: 120-180,- pr pk
komfort: man blir fort litt klissete
smak: 8/10

Nordlig Stillehavslysing/North Pacific Hake/Merluccius Productus (Saltvann)

Disse lobnobs-aktige greiene lages jo vanligvis av smal bifangst fra stillehavet, men her er faktisk en lysing tatt i bruk. Med alle smakstilsettingene tatt i betraktning, så er vi vel litt langt fra den skikkelige smaken av nordlig stillehavslysing. Men man kan ane det her, da disse minner mer om fisk enn skalldyr. (U)heldigvis så er jo også disse danske, økologiske plommetomatene så åndssvakt gode at det er det beste på tallerkenen og overskygger det meste av det andre. Vi snakker om noe som smaker mer som fiskekaker av sei enn noe annet, men det er jo ikke så ille vel? Merkelig sak dette her, som smaker greit, men vi er vel stadig på utkikk etter en mer au naturelle utgave av arten?

-nordlig stillehavslysing

-tomat

-brede bønner
-vårløk

-chillishwarma

-chilimayo

-hvitvinseddik

pris: ?

komfort: tennissokker

smak: 4/10

Nise/Harbour Porpoise/Phocoena Phocoena (Saltvann)

Nisa betraktes ofte som en blanding mellom delfin og hval, men er en tannhval. Den er fredet i norden og de enestre eksemplarer som er tilgjengelig for salg er de som ble skadet  eller døde som følge av bifangst. Mitt eksemplar er en gammel nise, derfor meget mørk i kjøttet, og en "noget tørrere" utgave. Smaken er nesten som storfekjøtt, dog endel mer smaksrik. Det vil si et utrolig godt akvatisk pattedyr, som på mange måter overgår hvalkjøtt, og er mørere og tåler en del varme. Skal nevnes at nå når bloggen min er blitt eldre blir mange innlegg også lengre, men innlegg som dette, som er skrevet noen år tilbake og først publiseres nå kan derfor virke veldig korte...


- nisefilet
- pastinakkbiter
- sjalottløk


pris: 200-300,- pr kg
komfort: kjerringknute
smak: 8/10

Snabeluer/Deepwater Redfish/Beaked Redfish/Sebastes Mentella (Saltvann)

Det er vel gjerne bare fiskenerder og vitenskapsmenn som skiller mellom vanlig uer og snabeluer. De ligner veldig, men snabeluer har en dutt som stikker ut fra kjaken, er litt mindre og noe lysere. Vi har bestemt oss for å tilberede en skive realt dansk rugbrød med all den dekadanse vi kunne finne i kjøleskapet hjemme idag.. Siden at vi snart reiser til Danmark igjen, og må derfor rydde ut av det.
 Men av alle ingrediensene er det altså bare snabelueren vi holder fokus på her på oppdagfisk. Vi elsker vanligvis uere, og denne skuffer heller ikke, selv om den ikke er så feit som vi husker annet uerkjøtt vi har kommet over. Smaken er jo god, men det er ikke helt som vi kjenner annen uer kan det ha vært noe galt med batchen?
Den er vanlig i et nordlige atlanterhavet, på begge sider, men trives ikke om det blir for varmt. Ellers er den vel også tildels overfisket, slik som vanlig Uer, men det er også innført strengere kvoter de senere år. Hurra!



-snabeluer
-brune sjampinjonger
-hjertesalat
-rugbrød
-vårløk
-plommetomat
-remoulade
-karrydressing
-erter
-hermetiserte babygulrøtter


pris: 80-150,- pr kg
komfort: fridag
smak: 6/10

Japansk Ørnefisk/Meagre/Japanese Croaker/Argyrosomus Japonicus (Saltvann)

Nå begynner det å bli liv her, min andre ørnefisk, og denne fra Stillehavet! Den andre kom fra Middelhavet, sånn btw.. Spennende fisk som man nok kan se ville komme mer og mer i salg de kommende årene tror jeg. Fisken finnes hovedsaklig i bukta mellom Oseania og Asia, hvor det drives et regulert fiske etter arten, samt oppdrettsnæring. Det fine med denne er at små/unge fisker ofte lever på så grunn flate at de sjelden blir tatt som bifangst eller fisket aktivt etter, mens de voksne og store eksemplarene finnes ute i havet. Slik unngår en jo til en viss grad å ta for mange av de unge individene.
Fiskene er vanskelige å filetere i det at de har meget store bukbein som går høyt opp mot ryggfiletene. Ryggfiletene i seg selv blir smale da det er en ganske høyreist og slank fisk. Det skal sies at mine eksemplarer er små, sett at arten kan bli opp mot to meter lang. Smaken er snadder, skikkelig saftig og med et streif av fet bunnfisk (les: Kveite).



-japansk ørnefisk
-brede bønner
-pak choi
-gresk yoghurt med sitronsaft og kapersbær
-gressløk
-mild chorizo



pris: 70-120,- pr pk á 5-8stk
komfort: Vanskelig fisk med skjørt kjøtt og mye bein
smak: 7/10

Kjempemelorm/Zophobas/Zophobas Morio (Melpose)

Larver som lever i og av tørrvarer er vel så langt fra akvatiske arter som man kommer hva mat gjelder? Joda, jeg skal være den første til å innrømme at vi her er ute på et utilgivelig sidespor.
Men i en verden hvor det virker som man enten spiser storfe 7 dager i uken, eller er komplett veganer, kan det være greit å vite at det finnes alternative mellomstadier. Og proteinrike insekter er mat som i generasjoner har vært populært steder foruten den vestlige verden, så det er vel kanskje på tide at vi i tillegg til miljøverstingene scampi og sushi, også åpner øynene for skadedyr som mat.
Kjempemelorm er det andre av Kjempemelbillens 4 livsstadier, og det er nå den er på sitt største med opptil hele 5cm lengde. Kjempemelormene er enkle å ha som husdyr, det ligger videoer på youtube som viser hvordan og muligens hvorfor. Mange aler dem også opp som fôr til reptiler, fugler o.l.
Men nå kan altså både menneske og dyr nyte godt av disse små deilige tørrvareparasittene.
Å finne ut hva man skal gjøre med disse er jo ikke så enkelt når all info om arten som finnes på internett dreier seg om dyremat. Velvel, vi stammer jo fra apene og heile den greia der...
Så vi vanner dem ut i varmt vann i ca 30 minutter:
https://www.chubbymealworms.com/pages/how-to-re-hydrate-chubby-mealworms

Monkey see, monkey do.. Og tilbehør? Vel, det ligger noen tørkede biter purreløk i blandingen, som også rehydreres, kanskje det holder? Vi må vel ha noe saus på? Og gulrøtter og rødløk? Melormsgryterett? Dette blir nok så godt atte..
Kraften som er igjen i vannet man bruker til rehydreringen er faktisk skikkelig snadder, som grønnsakssuppe med umami-preg. Problemene er heller ikke melormene, som i og for seg er ganske digg og minner om sprø bacon, selv om konsistensen nok kan diskuteres. Men de tørkede bitene av purreløk, som er i synderen i blandingen, vil bare ikke la seg rehydreres til en ok konsistens og smaker mer som fyrstikker enn noe annet. Alt i alt et ok alternativ til kjøtt, som vi nok skal bruke endel tid på å bli vant til.


-tørkede kjempemelormer og purreløk
-svinekraft
-gulrot
-rødløk
-carlsberg sort guld



pris: 1000-1200,- pr kg (i norge)
komfort: svir mest for lommeboka
smak: 4/10