Mossambikisk Tilapia/Mozambique Tilapia/Oreochromis Mossambicus (Ferskvann/Brakkvann)

 

Tilapiaslekten er vi litt usikre på om egentlig bare er samme type fisk hele rælet, men denne er da litt annerledes enn den man vanligvis finner. Hovedsaklig omkring nebbet. Mørk i fargen. 

Arten er faktisk rødlistet, og registrert som mulig bærer av virus for mennesker. Er det disse man ofte kaller for kloakkfisk? Skrekk og gru...

Dette eksemplaret kommer fra oppdrett. La oss bevare et åpent sinn enn så lenge.

Ok, skinnet blir ikke sprøtt, samme hvor mye vi prøver, gummiaktig konsistens. Kjøttet er ikke langt unna hvitting, mao slapp torskefisk. Det smaker helt fint, og konsistensen er brukbar, men ingenting å skrive hjem om. Alt i alt en knakende grei opplevelse midt på treet, like under middels på smaksskalaen. En opplevelse man fort glemmer. Sånn sett godt vi har skrevet det ned her nå. 

 Og vi krysser atter fingrene for god helse inn mot jula. 

-fileter av tilapia

-cherrytomater

-rød paprika

-rotgrønnsaksmos

pris: 50-100,- pr kg

smak: 4/10

komfort: Tykke brystbein, enkelt å filetere

Eleotris Melanosoma/Dusky Sleeper/Broadhead Sleeper/Eleotris Melanosoma (Brakkvann/Ferskvann)

Vi slenger oss ut på dypet uten redningsvest med nye microfisker her på oppdagfisk. Og denne gangen er vi inne på såkalte nibblefish, som er bedre kjent fra skjønnhetsindustrien. Der brukes de til å spise død hud fra beina til mennesker som ønsker slik og har råd til det. Skrekk og gru...

Vi beklager også at det ikke har fulgt med bilder av ferdig rett her, men med fisk av denne størrelse er det stort sett bare sorte klumper igjen etter tilberedning. 

Vi har vært borti Eleotris-slekten før, og da mindre fisk som jeg husker vel egentlig bare var skinn og bein. Men nå prøver vi igjen. Hurra! 

Den lever hovedsaklig i sørøst-asiatiske farvann og ned mot Oseania. 

Og den smaker akkurat som ventet, mye hode og hale, noe skinn og bein, ytterst lite kjøtt. Kan jo minne om rumpetroll, men de har nok mindre bein. Vi tenker at disse fiskene passer bedre til å spise hud av menneskebein enn vi til å spise dem. En forglemmelig affære som vi setter punktum for nå. Jo før jo heller.

 -dusky sleeper

-nudler

-fish sauce

-gressløk

-gul paprika

pris: ca en hundrings for et par never

komfort: skinn og bein

smak: 1/10

Blåsteinbit/Northern Wolffish/Anarhichas Denticulatus

 En etterhvert ganske sjelden art i norske farvann, men ikke ettertraktet som matfisk lik sin slektning gråsteinbiten A Lupus. Et svært eksemplar på 8 kilo lå plutselig en dag og stirret på meg fra fiskediskens kjøl. Vi ble enige om at dette var bifangst som minner mer om en liten sel enn en fisk, og langtfra like skummel som navnet skulle tilsi. Ikke har den noe særlig med tenner heller. Paddetorsk! 
Tenner har den vel når vi tenker oss om, for den støvsuger jo havbunnen for mat og spiser mange harde ting. 

Vi merker oss at kjøttet er veldig gele-aktig, mer Freia dessert enn aspikk, og inneholder store mengder vann. Smaker kokt selv om det er stekt, men ingen usmak, kan faktisk minne om tofu. Trenger flaksalt og god pepper. Vi kan vel si at den oppleves intetsigende matfisk. 

Arten finnes i det nordlige atlanterhavet, hvor den trives i kalde farvann. Den er pr nu fredet flere steder, bl a Canada, og bestandens nedgang skyldes hovedsaklig overfiske som følge av bifangst. 

-blåsteinbit
-blomkålris
-tomat
-bullet chilli

pris: 50-100,- pr kg
komfort: alt er greit, mye sunt(?) fiskefett
smak: 6/10

Falsk Kongekrabbe/False King Crab/Paralomis Granulosa (Saltvann)

Så var vi visst tilbake igjen, med et innlegg. Bedre sent enn aldri. Min kjære frende Nikon er avgått, så nå er det Iphone som tar bildene. 

 Kompakt kongekrabbe fra Sør-Amerika dette, eller er det en kongekrabbe? Navnet er jo litt sært. Fanga og kokt via Chile. Har opplevd litt ugler i mosen med nedfryste ferdigkokte skalldyrsprodukter fra før, men vi er da stadig optimistiske. 

Det første en merker er at kjøttet er overkokt, har den litt klistrete konsistensen. Smaken er som gummipose, nøytralt og apatisk. Her merker man at vannet de har vært kokt i verken har vært saltet eller krydret. Heldigvis har jeg mitt bornholmske flagesalt for hånden. Kjøttet er i en prisklasse vesentlig lavere enn russerkrabben, men er ikke i nærheten av dens mer kortreiste artsfrende hva smak angår. Vi legger denne på is igjen, inntil vi evt kommer over fersk variant. 

Til tross for at artens utbredning begrenser seg til den sørlige delen av et kontinent, hvor den fikses i store monn kommersielt, er det såvidt vi vet ingen vurderinger ift bærekraft. 

- Snøkrabbe
- Friseesalat
-Bønner

pris: 100-200,- pr kg

komfort: enkelt og greit

smak: 2/10

Når onde krefter tar styring over bloggen...

 Dessverre har vi mistet ca 20 innlegg som var lagret og planlagt å bli sluppet på oppdagfisk ila de kommende månedene. 

De forsvant plutselig fra arkivet da blogspot oppdaterte dill og dall for noen måneder siden. 

Dette har satt en støkk i undertegnede, og verden oppleves plutselig ikke like trygg og forutsigbar lengre.. 

Som følge av dette brytes den jevne strømmen av innlegg med umiddelbar virkning. 

Oppdagfisk vil muligens ha noen nye innlegg i rykk og napp, og kanskje vi en dag når 500 arter... 

Men inntil da sier vi takk for nå, og ønsker alle en god jul og et fredfullt 2021. 

Blåfisk/Bluefish/Pomatomus Saltatrix (Saltvann/Brakkvann)

Blåfisken er utbredt i både stillehavet, middelhavet og atlanterhavet, kart finnes for nærmere geografisk beskrivelse. Men den er massivt utbredt, men dessverre, også rødlistet som følge av overfiske. Den fiskes kommersielt o store monn, men også av hobbyfiskere. Den blir knappe halvannen meter lang, men ligger vanligvis rundt halvmeteren. Den beveger seg nordover når temperaturen i havene stiger om sommeren, kanskje ser vi den snart i norske farvann?
Mørt kjøtt, meget godt skinn som blir sprøtt og lekkert, vi er inne på noe som minner meget om makrell, men kjøttet er hvitere. Fileteringen går som en lek, og det er vanskelig for meg å finne noen svakheter med denne som matfisk. Den formerer seg heftig og over store geografiske områder, så med bedre regulert fiske ser vi for oss at dette er en art som kan re-etablere seg med en sunn bestand på relativt kort tid. Imens anbefaler vi folk å holde seg borte fra alle masseproduserte fiskeprodukter som inneholder blåfisk.



-blåfisk
-gul paprika
-aspargesbønner
-salat
-rødløk


pris: 100-200,- pr kg
komfort: varm kniv i smør
smak: 8/10

Sølvpacu/Pirapitinga/Piaractus Brachypomus (Ferskvann)

Endelig en fisk nært beslektet med pirayaen, og bortimot like ubarmhjertig. Opprinnelig en fisk fra Sør-Amerika, spesielt Amazonas, men siden vi mennesker ikke klarer å la ting ligge igjen der vi fant dem, har sølvpacuen nå etablert seg flere steder som en uønsket art, spesielt i Florida.
Arten ble også lenge regnet som utbredt i Orinoco-elven i Sør-Amerika, men denne bestanden ble omskrevet til en egen separat art så sent som i 2019. Det drives mye oppdrett av arten hvorfra også mitt eksemplar stammer. De er enda ikke vurdert iht bærekraftighet.
Det er en høyreist rugg av en fisk med en makslengde på 88cm og maksvekt på 25kg. Kjøttet har en flot rødfarge langs sidene og er enkel å filetere. Pga heftige skjell anbefaler vi å fjerne skinnet. Ryggkjøttet er snadder, mens man derimot kan finne en god del bein gjemt inn blant bukkjøttet. Helhetsinntrykket er at dette er prima matfisk, fast og fint kjøtt som minner litt om Kveite.



-sølvpacu
-rød chili
-gulrot
-selleristang
-hvitvin


pris: 50-150,- pr kg
komfort: Noen av beina er vanskelige å unngå
smak: 7/10

Glassvar/Megrim/Lepidorhombus Whiffiagonis (Saltvann)

Glassvar finnes i Atlanterhavet og Middelhavet, og er mange steder i Europa betraktet som god matfisk. I Norden ser vi dessverre på den som ufisk. Mitt eksemplar fikk jeg hos en fiskehandler i Danmark som ga dem bort gratis ettersom ingen ellers ville ha dem. Denne er normal størrelse for glassvar, som i tilfeller kan bli helt opp mot 50cm lang. Den er lett gjenkjennbar som følge av et nesten gjennomsiktig skinn, kanskje derfra kommer navnet. De trives best på myk sandbunn, som det jo ikke er så meget av her til lands. Det tråles heftig etter arten, og den er enda ikke vurdert ift bærekraftighet satt opp mot dagens fiske.
Det er faktisk en god del kjøtt på glassvaren, så filetering går enkelt. Noe overraskende opplever jeg dette som fett og mørt kjøtt, det gode fettet vel og merke, ikke langt unna smørflyndre. Salt og pepper er alt en trenger, og litt godt smør å steke i. Endelig et skikkelig alternativ til tyngre fiskede bestander. Men hvorfor spiser vi ikke mer av den?
Navnet er jo litt mindre appetittelig enn kveite og rødspette, samt det at man nesten kan se gjennom den, gjør nok at den ikke er like tiltrekkende i hel utgave i fiskedisken.



-glassvar
-persillerot
-reddiker
-sjalottløk
-bechamelsaus



pris: 0-50,- pr kg
komfort: hyggelig liten sak
smak: 7/10

Cocktailreke/Coastal Mud Shrimp/Solenocera Crassicornis (Saltvann)

 

Ifølge navnet skal vel disse henge av kanten på et fancy hvitvinsglass et sted i nærheten av Monte Carlo? Vel, her på oppdagfisk er vi vel et stykke unna fiffen og dens festligheter, men gjør liten forskjell på sjømat. 

Vi går inn i dette med en viss mistro, da vi litt for ofte opplever slike Stillehavsreker som litt for smakløse. 

Arten finnes som nevnt i Stillehavet i de varmere strøk, fra Australia og opp til Japan, hvor de blir opp mot 15cm lange og fiskes for bruk i bla aspikk og annet snadder. Det er ytterst sjelden en finner dem i au naturel tilstand. Men den som leter skal finne, som de sa.

Disse er forkokt, men smaker ingenting, så jeg antar de er kokt i ferskvann. Lover ikke så godt. Konsistensen er litt som en blanding mellom tyggegummi og bamsesmums, merkelige saker. 

Og smaken?

Vi var vel inne på at dette kunne være nøytralt, her verken lukter eller smaker det skalldyr, ikke noe annet heller, merkelig.. Mulig det er noe galt med batchen, eller smaksløkene mine ikveld, men vi tillater oss å si at litt aspikk i dette tilfellet ville vært et kjært tillegg. 

-cocktailreker

-solsikkekjerner

-bornholmsk pasta

-jalapenos

pris: 100-150,- pr kg

komfort: Hallo, noen der?

smak: 3/10 (fordi det krever usmak å komme under 3)

Asiatisk Kamskjell/Yesso Scallop/Giant Ezo Scallop/Patinopecten Yessoensis (Saltvann)

Størsteparten av fisket av disse kamskjellene foregår i stillehavet, i all hovedsak det nordlige stillehavet. De finnes sjelden til salgs i Norge da vi både har og kan kjøpe fra solide bestander i atlanterhavet. Disse fant jeg hos Rema 1000 i en billigpakke som vanligvis inneholder placopecten magellanicus men hadde noen få poser med patinopecten yessoensis. Jeg anser dette som et alternativ brukt av kjeden når faste råvarer var vanskeligere å få tak i.
Det finnes oppdrettsanlegg for arten helt fra det fjerneste nordlige østen til havet nord for Finland, og den produseres i enorme mengder. En enslig musling kan produsere opp mot 18 millioner egg, og de kan veie opp mot 1kg.
Selve muslingen er litt gulere i fargen enn de andre jeg har smakt, og selvsagt og dessverre er disse også uten rogn. De har en flott konsistens, men litt mer melkete smak enn atlanterhavske kamskjell. Selv om de er milde og finse på smaken så mangler de dessverre noe av den deilige sødmen jeg er vant med å finne i andre kamskjell. Skal stekes på høy varme et par minutter på hver side.


-asiatisk kamskjell
-isbergsalat
-cesardressing
-chorizo
-kapers


pris: 50-100,- pr pk a 400gr
komfort: som å skrelle en banan
smak: 7/10

Torpedo Hestemakrell/Torpedo Scad/Megalaspis Cordyla (Saltvann)

En utrolig kul hestemakrell, som kan minne om en miniatyrtunfisk av utseende. Vi har vært heldige nok å få tak i et par eksemplarer. Arten finnes i middelhavet fra Øst-Afrika til Japan og Australia. Den lever i relativt grunt vann, ned til 100 meter, og blir max 80cm. Normalstørrelse er i underkant av halvmeteren. Arten fiskes kommersielt og i stort monn, men er enda ikke registrert som sårbar. Den utgjør heller ingen fare for oss konsumenter.
Den lever hele sitt liv som stimfisk, pelagisk, noe som jo gjør at de opptrer mer som makrell enn tunfisk...
Det største problemet jeg opplever med denne fisken er at det blir lite kjøtt. Den har et meget tykt og seigt skinn, i tillegg til en god del bein, så man sitter igjen med meget små fileter etterpå (se bilder).
Kjøttet er herlig, nyanser av viltkjøtt og marmelade, utrolig smakfullt for en så liten fisk. Den kal bare brunes hurtig på begge sider så den ikke blir tørrstekt, kan nok oppleves vanskelig om man er bekymret for blod i fisken, altså, 30 sekunder på hver side er mer enn nok. Synes vi ikke det mørke kjøttet minner mer om tunfisk enn taggmakrell?
Det er deilig å stadig finne slike små, deilige overraskelser på fiskemarkedet!


-torpedo hestemakrell
-rød paprika
-broccolini
-knollsalat



pris: 80-200,- pr kg
komfort: glattcelle
smak: 8/10

Drøbak Sjøpiggsvin/Green Sea Urchin/Strongylocentrotus Droebachiensis (Saltvann)

Kråkebolla, også kalt sjøpinnsvin, er ganske vanlig her til lands og roter seg innimellom inn i hobbyfiskeres garn. Men disse er ofte små, og i så måte ikke spesielt nyttige hva mat gjelder, da de inneholder lite til ingen rogn. Det er rognet som er det eneste spiselige i kråkebollen. Kråkebollen kan ikke fryses ned, og skal spises fersk innen en time etter den er tatt ut av vannet. Jeg har kjøpt mitt eksemplar hos fiskehandler som hadde den i havvann, så maks 35 minutter etter den ble tatt ut av vannet er den på talerkenen.
Kjøttet er noget blekere enn jeg har sett det på kontinentet, men det kan godt være individuelt for typen kråkebolle, eller ha noe med geografi eller årstid å gjøre.
Smaken er så sinnssykt god at man trenger ingen fancy tilbehør. En enkel salat holder lenge. Pådrysset pittelitt hvitvinseddik og soya saus.


- rogn av kråkebolle
- salatblad
- snackpaprika
- agurk
- bønnespirer


pris: 100-200,- pr stk (i denne størrelsesorden)
komfort: Det ligger videoer på youtube, ikke prøv dette uforberedt!
smak: 10/10

Gaffelmakrell/Pompano/Trachinotus Ovatus (Saltvann)

Det er sjelden man finner gaffelmakrell i fersk tilstand på disse nordlige kanter. Det er en makrellart som i likhet med de mindre pompanoene har samme læraktige skinn, som gjør dem veldig enkle å bearbeide. Man steker dem på skinnsiden og krydrer med salt, pepper og timian på den andre. Vel, hvis makrell hadde hatt en indrefilet, hadde dette vært den. Det møreste og beste kjøttet jeg har hatt på lenge, og faktisk et grådig godt alternativ til diverse faretruede tunfiskarter. Kanskje er det de flotte flamingoene på skjærebrettet mitt som skaper en slags placebo-effekt på opplevelsen av denne fisken... 

Ellers må jeg ærlig innrømme å just ha smakt den beste middelhavsfisken til dags dato på oppagfisk!

-gaffelmakrell

-couscous

-rød paprika

-vårløk

pris: 150-200,- pr kg

komfort: gode, tykke bein gir smak og leder kniven riktig vei

smak: 10/10