Flathodet Grå Mulle/Flathead Grey Mullet/Striped Mullet/Mugil Cephalus (Ferskvann, Brakkvann og Saltvann)

Jeg mener at denne arten er nært beslektet, med de mullene vi finner litt sørover i Europa. Muller er fisk som ikke er avhengige av andre arter i sitt økosystem da de er veganere og lever av alger, sjøgress, plankton mm. Disse eksemplarene er fanget i asia, hvor leveren blir sett på som en delikatesse. Ratioen bein kontra kjøtt er ikke det beste i disse små eksemplarene. Kan minne litt om sild. Kjøttet er fast og middels fett, tåler god temperatur, men ikke for lang tid i pannen. Den har en mild og fin smak, derfor passer et lett tilbehør perfekt. Fisken er ikke truet, og har en bærekraftig bestand. Den har også få akvatiske fiender. Den lever i både ferskvann, brakkvann og saltvann, noe som også er med på å opprettholde en høy bestand. Får du tak i noen større eksemplarer, si 30-60cm, er dette absolut verdt å prøve.



-fileter av flathodet grå mulle
-pølseavkok
-bønnespirer
-skivet champignong
-skivet redikker
-cherrytomater
-isbergsalat



pris: 70-150,- pr kg
komfort: mye bein og skjell gjør dette til et smått møysommelig arbeid
smak: 6/10

Pytonslange/Python/Python Bivittatus (Oppi Trærne)

Jaja, denne arten er jo ikke noe vanndyr, og derfor en sjelden gjest her, men den tar seg visstnok et bad i rykk og napp. Dette er seige saker, så man må være forsiktig og unngå at det bare blir overstekt og gummiaktig. Jeg kjøpte denne sammen med krokodillekjøtt, men selv om de ser like ut, er smaken meget forskjellig. Slangen blir fortere tørrstekt, og trenger mer salt for å fremheve smaken. Mye muskel, lite fett.
Eksemplaret mitt er importert fra Vietnam, hvor python faktisk ikke ses på som noen stor delikatesse. Det var artig å prøve en helt ny art, men jeg sier som det er, det blir neppe noen favoritt.


-pytonfilet
-perlespeltsalat
-radicchio rosso
-danske redikker



pris: 400-500,- pr kg
komfort: null knivarbeid, men vanskelig å steke riktig
smak: 3/10

Blodhjerteskjell/Blood Cockle/Tegillarca Granosa (Saltvann)

Hva skal jeg si her da? Disse skjellene er knøttsmå, og spises både rå og kokt i Japan. Hyppigst nytes de i sushi. Jeg har smakt de rå og da er de skikkelig snadder. Ganske søtlige, mørkere i fargen, har og noe mer tyggemotstand enn f.eks. våre egne hjerteskjell. Men de er som sagt knøttsmå, og man trenger en del for å kunne få et skikkelig måltid. Ganske mørk farge på kjøttet. Disse drives det oppdrett av i asia og de er heller ikke truet. Åpner du en pakke av disse og finner en god del rødt blod, skal man ikke bli bekymret, dette er en av veldig få muslingtyper som har rødt blod. Alt i alt en nydelig liten skapning som de med litt tålmodighet kan få mye glede av.


-røde muslinger
-rømmekolle
-purreløk
-isbergsalat
-blasamikspray



pris: 80-200,- pr kg
komfort: lett, men tidkrevende og ganske kjedelig
smak: 7/10

Rødflekkglassreke/Dendrobranchiata/Eusergestes Arcticus (Saltvann)

The only member of the Dendrobranchiata family which survives up north between denmark and norway. They can often be found in summertime tucked between huge loads of our more famous pandalus borealis, of which it is a distant relative. These are little sought after as food, and the meat varies from bland and soggy to half decent in younger specimens. The roe is a delight, but apart from that there's little reason to hunt for these creatures.

-dendrobranchiata
-baguette
-butter
-spring onion


price: 7-10£ a kg
comfort: fiddly and quite boring
flavour: 5/10

Pabdah Malle/Pabdah Catfish/Ompok/Ompok Bimaculatus (Ferskvann)

Disse blir også kalt for "Butter Catfish". Det finnes flere underarter i Ompok-familien, men jeg har ikke klart å finne ut hvilken disse tilhører. De er små, opp mot 15cm på det største, og kjøttet er best hos de blekeste fiskene. Fisken kommer fra asia, og holder til i land som Sri Lanka, India og Bangladesh. Den er ikke truet, men er i kategorien som defineres som "lav risiko", sannsynligvis pga noe overfiske og at bestanden i utgangspunktet ikke er stor. Det er en ferskvannsfisk og kjøttet ansees som en delikatesse av mange. Personlig synes jeg den er god og et flott alternativ til større, utrydningstruede mallearter. Kjøttet er fett og har en god konsistens.



-filet av pabdah malle
-reddiker
-purreløk
-kinakål



pris: 80-120,- pr pk
komfort: den har lite bein og er enkel å jobbe med. Styr unna skjegget på undersiden.
smak: 7/10

Slettvar/Brill/Scophthalmus Rhombus (Saltvann)

Dette er den noe sjeldnere (ihvertfall her til lands) slektningen av Piggvaren. Forkjellene på disse er at denne er glatt på toppen og en del smalere. Fisken holder seg på grunt vann opp mot 70 meter og det drives ingen kommersiell fiske etter arten. Den er rødlistet, uten anmerkninger. Da jeg kun har fått og sett denne enkeltvis fanget som bifangst, har jeg ingen kvaler med å kjøpe større eksemplar av arten når jeg en sjelden gang kommer over dem. I og for seg er dette en meget god fisk, helt på høyde med Piggvar, og den er attpåtil noe billigere. Fisken trives best i nordlige kystområder. Anbefales på grillen om sommeren.



-filet av slettvar
-ferske erter
-spekepølse
-pasta



Pris: 150-200,- pr kg
Komfort: Lett, men noe ryggbein som er uvanlig hos flyndrer
smak: 8/10

Wallago Attu/Helicopter Catfish/Boal Fish/Wallago Attu (Ferskvann)

Wallago Attu er en asiatisk malle som lever i elvene i sørøst-asia, hovedsaklig India, Nepal Bangladesh og Sri Lanka. Den er listet som "nær truet", som følge av overfiske fra lokalbefolkningen, heller enn kommersielt fiske, og at den ofte er en uønsket art. Den kan bli opp mot 2.5 meter lang og spiser alt fra andre fiskearter og frosker til hunder og små barn. Den er kjent for å ha negativ effekt på andre bestander i områder hvor arten forekommer ofte.
Hvis du ikke har en kar som het Tok Kaduk på slektstreet, kan du spise denne fisken helt uten frykt. Mitt eksemplar er nærmere 3kg og i så måte et relativt lite eksemplar av arten. Kjøttet er hvitt med gulskjær, og ganske vassent. Nesten som at det er kjørt i blenderen, farseaktig konsistens. Kjøttet må stekes på svak til medium varme for ikke å bli helt tørt, og godt med salt og pepper kan hjelpe å få frem noe særpreg i smaken. Da fisken er "nær truet" og relativt dyr i Norge, anbefaler jeg å prøve annen importert mallefisk før man går løs på denne. Det mest imponerende med denne fisken er tanngarden. Og ja, det blir et helsikkes søl når man skal håndtere noe av denne størrelsen i et lite kjøkken fra IKEA.



-filet av wallago attu
-kinakål
-kapersbær
-bønnespirer


pris: 150-200,- pr kg
komfort: litt vanskelig å fjerne skinnet, ellers enkel
smak: 5/10

Mudderkrabbe/Mud Crab/Mangrove Crab/Scylla Serrata (Saltvann/Brakkvann)

Denne krabbens egentlige artsnavn er mud crab. Mangrove crab er egentlig en annen art, "Mangrove Crab" brukes hos de fleste firmaene som selger den, mest sannsnylig fordi det høres mer eksotisk ut enn "Mud Crab". De er populære i Oseania, Afrika og deler av Asia, mye fordi de vurderes å ha mer kjøtt enn andre arter i disse områdene. Men sammenlignet med f.eks. taskekrabben, er dette tynn suppe. Koker man krabben er det utrolig viktig å tømme klørne for vann etterpå, for det er bare et veldig tynt lag kjøtt inni dem. Krabbekjøttet er noe søtere og mer delikat enn hos taskekrabben. Kan anbefales hvis du har veldig god tid og tålmodighet til å sitte og pirke små biter krabbekjøtt en ettermiddag. Ellers blir nok ikke dette noen favoritt med det første.



-mudderkrabbe
-focaccia
-majones
-sitron



pris: 150-200,- pr kg
komfort: mye arbeid for å bli mett
smak: 6/10

Venus Skjell/Striped Venus Clam/Chamelea Gallina (Saltvann)

Ikke akkurat noe skjell å invitere til middag på. 1 kg råvare endte opp med i underkant av 100gr muslingkjøtt. Dette skjellet finnes i alle verdenshav og mine er importert fra Vietnam. De er ikke utryddningstruet, og fra hva jeg har hørt drives det oppdrett av arten i Asia. Disse ble kjøpt inn ferdig kokte, og jeg er usikker på om man kan finne dem rå i Norge. Jeg har aldri sett dem i noe fiskeutsalg eller ferskvaredisk. Smaken er bra, noe saltere kjøtt enn andre muslingearter jeg har prøvd. I pakken er det mye vann til overs når skjellene er tint, dette gir en god kraft.
Alt i alt skal mange skjell pelles for å få et skikkelig måltid av denne arten, men prosessen er såre enkel. Bare husk å skylle godt for sand.



-venus muslingkjøtt
-isbergsalat
-pasta
-bechamelsaus
-red leicester ost



pris: 50-100,- pr kg
komfort: lett, men kjedelig
smak: 6/10

Sølvfarget Pomfret/Silver Pomfret/Pampus Argenteus (Saltvann)

Det går en slags linje mellom pomfret, dorade og havbrasme som ikke alltid er like lett å skjønne. De fleste kilder online kaller dette for en Pomfret, som oversatt til norsk er en Kardinalfisk. Kardinalfisk er gullfisk for saltvannsakvarium, og det er ikke denne. På forpakningen står det at dette er en "Indisk Dorade". Men doradene har skjell og er vanligvis mindre, og ser annerledes ut. Havbrasme derimot, ser akkurat ut som denne. Men oversetter man Havbrasme til engelsk får man Sea Bream, som igjen er Dorade. Fostå den som kan. Den går under navnet Pomfret her inntil videre. Og for å gjøre det enda mindre oversiktelig går denne underarten under 3 forskjellige navn, Silver Pomfret, White Pomfret og Indian Pomfret.

Jeg husker den sorte pomfreten som jeg prøvde en stund tilbake. Den hadde et seigt skinn som var vanskelig å få av. Og hadde veldig blekt kjøtt. Denne er annerledes med et mørkere og fastere kjøtt, mens skinnet er nesten som lær. For at skinnet enkelt skal løsne må den på skinnsiden ned i panna med høy varme noen minutter før den snus. så kan man pelle bort skinnet med en klypetang. Kjøttet er som sagt fast, og også utrolig mørt. Fisken kan bli opp mot 5kg, men det drives heftig overfiske av den, så de fleste eksemplarene er under 1 kg. Den tilhører familien Smørfisk, og svømmer vanligvis i sydlige havstrøk. Anbefales kun å spises i moderate mengder.



-filet av sølvfarget pomfret
-rabarbra
-vårløk
-reddik
-isbergsalat
-thai red curry


pris: 40-70,- pr stk.
smak: 8/10
komfort: vanskelig å mislykkes

Lysing/European Hake/Merluccius Merluccius (Saltvann)

Større fisk, men ennå i torskefamilien. Dette er Lysingen, som ikke er så vanlig i norske farvann som rundt Danmark, Storbritannia og sydover. Den brukes ofte i fish'n'chips fordi den er lett å filetere og billig. Den har ikke like fast kjøtt som mange andre i torskefamilien, den er heller ikke like ettertraktet som matfisk, ihvertfall ikke her hos oss, og jeg tror det er den eneste fisken i torskefamilien med skjell. De fleste fiskebutikker fjerner skjellene på fisken før den selges. Fisken har en liten buk og kan minne om lange på kroppsfasong. Den har overbitt og uhyggelige tenner. Lysingen er en god matfisk og kan sammenlignes med torsk, lange og lyr. Det drives så vidt meg bekjent ingen oppdrett av arten, og den er på nedadgående kurve bl.a. pga konstant overfiske. Unngå denne arten i gytetiden mellom februar og april. Ellers oppfordres moderat inntak.
Ertepeisene som er brukt i denne retten er ikke sukkererter, selv om de kan forveksles, og er ganske seige i skinnet. Kutt av en bit i en av endene og ertene kan enkelt presses ut av belgen.



-filet av lysing
-ertepeiser
-markchampignon
-rød paprika
-karrydressing



pris: 50-100,- pr kg
komfort: ganske løst kjøtt, vær forsiktig med kniven, mye kan gjøres med hendene her.
smak: 6/10

Sypike/Poor Cod/Trisopterus Minutus (Saltvann)

Tilbake til havet, med enda en liten krabat. Denne vil nok aldri bli noen favoritt blant sportsfiskere da den sjelden går i stim, ikke blir stor, ikke er ettertraktet som matfisk og ikke er spesielt pen å se på. Dette eksemplaret fikk jeg i garnet. Kjøttet er fast og tåler litt temperatur. Har man en ok størrelse sypike kan det være fornuftig og steke den hel, men det er en del bein. Min er filetert og lagt på en skive, det trenger ikke bli vanskeligere enn så. Jeg merker at jeg neste gang skal ha en stor fin fisk, istedenfor disse småartene. Men når det er sagt er nok sypike og brisling de beste småartene jeg har prøvd til nå.


-filet av sypike
-brødskive
-aioli
-isbergsalat
-bønnespirer


pris: har aldri sett dem i noe utsalg
komfort: middels vanskelig
smak: 8/10