Akvariumskutling/Tank Goby/Glossogobius Giuris (Ferskvann/Brakkvann/Saltvann)

Tank goby kan vel oversettes med akvariumskutling? Men vi er usikre på om det er derfor den er gitt sitt navn. Vi pusher denne tittelen litt i påvente at den får sitt norske navn. Arten lever i salt-, fersk- og brakkvann i Asia og øst-afrika. Det kan være smaksvariasjoner utfra hvilket vann den lever livet sitt i. Normal størrelse ligger like over 10cm, men kan i enkelte tilfeller bli opp mot halvmeteren. Og til kutling å være er det faktisk en del kjøtt på disse fiskene.
Det er en veldig saftig fisk, men mangler dessverre litt på konsistens, vassent og heller smakløst. Vi har ikke vært borti fryktelig mange gode kutlinger her på oppdagfisk, og denne føyer seg nok fint inn i den rekka. Det merkeligste er en slags slim som ligger i kjøttet og legger seg på tennene når den spises. Vanskelig å forklare. Ingen usmak, og kjøttet er ikke dårlig i den forstand at det ikke burde spises eller har ligget for lenge, det har bare denne grusomme x-faktoren som overdøver det heller anonyme smaksbildet. Arten er ikke rødlistet og kan spises med god samvittighet.


-tank goby
-knutekål
-paprika
-sennep


pris: 100-150,- pr kg
komfort: nja
smak: 3/10

Hengslet Hestemakrell/Shortfin Scad/Decapterus Macrosoma (Saltvann)

Makrell, scad, trevally, kjært barn har mange navn. Denne er en smal art innen makrellfamilien som hovedsaklig holder til i Stillehavet rundt Oseania og Øst-Asia. De er også funnet langs kysten av det vestlige mellom-amerika og i middelhavet mot Øst-Afrika. De blir opp mot 35 cm, men er mer vanlig rundt 15-20cm. Det drives heftig kommersielt fiske av arten, som enda ikke er vurdert ift rødlisting. De lever i små stimer og beveger seg over store havområder på jakt etter mat. Mine eksemplarer er jeg usikker på hvis opphav, men de er mest sannsynlig viltfanget. Inntil nylig ble denne arten delt i to grupper, hvor den ene ble kalt decapterus macarellus, men det har altså senere vist seg å være samme art.
Skal man sløye elle filetere disse er det viktig å gjøre det mens dem fremdeles er kalde eller halvtinte, da kjøttet har en myk konsistens og lett faller fra hverandre. På tross av deres smale kropp har de også både større og tykkere bein enn vår egen makrell. Mye arbeid altså, men lite innvoller og søl. Jeg velger å gå for tilbehør som vanligvis fungerer godt til scomberus scomberus.
Smaken er ikke ulik, men der hvor man kan akseptere et par makrellbein i scomberus scomberus fordi de er myke og porøse, er det en annen sak her. Topp smak, men jeg får ikke spist mye siden det både er smalt og fullt av bein.



- fileter av hengslet hestemakrell
- poteter
- syltet perleløk
- peppermajones
- kapers



pris: 50-80,- pr pk
komfort: Makrell uten komfort
smak: 7/10

Nålakkar/Needle Cuttlefish/Sepia Aculeata (Saltvann)

Med tanke på navnet er vi glade for at disse allerede er renset og skrelt innen vi skal igang med tilberedningen, taggete greie. Dette er en liten akkar som det drives mye kommersiell fangst av, i et landskap hvor kisslip cuttlefish og chinese mitre squid er de vanligste artene. Altså noe man gjerne finner i diverse poser blandet med annen mindre ettertraktet sjømat. Såkalt seafood wokmix.
Også brukt i paella om man ønsker å være særdeles nedlatende overfor våre spanske venner.
Her skal vi uansett oppleve dem i ny drakt.
Først av alt er forsne utgaver av disse meget vannholdige saker, og bør derfor tørkes grundig før varmebehandling. Ellers blir de fort kokt og gummiaktige. Dessverre smaker disse mest viskelær, og de smakstilsetningene vi bruker. Ellers er de betraktelig tynnere i kjøttet enn andre små akkarer, dårlig formulert, men dette er altså rispapiraktig tynt kjøtt, fullt av vann, som trekker seg fort sammen. Greit, greit, jeg ser lett hvorfor denne ikke er populær som mat. Nok et sort kapittel hva gjelder bløtdyr.



-nålakkar
-hampefrø
-grønn paprika
-kapers
-gulerot
-tzatziki
-rød chilli


pris: 60-100,- pr kg
komfort: greit å få ned, selv om konsistensen er verre enn smaken her
smak: 3/10

Farao-Akkar/Pharaoh Cuttlefish/Sepia Pharaonis (Saltvann)

-En ussel akkar!!?!! En hel måned uten fisk på oppdagfisk???
 Jeg ser for meg reaksjonen dette kan bringe frem i lesere som brøler i sinne før de river seg i håret og slenger laptop og kaffekrus i veggen. Koronapandemien kan gjøre sitt med de beste av oss...
Men bare slapp av, ta en beroligende og senk pulsen gjennom 10 rolige inn-og utåndinger. Neste måned er vi som vanlig tilbake med mer fisk her på bloggen :)
Dette er da en meget kul akkar, som vanligvis har et brunstripete mønster, men kan forandre dette ettersom de forflytter seg til nye områder, eller skal tøffe seg for hverandre. Mine er ferdig renset og derfor hvite, men ellers intakt.
Det fiskes enorme mengder av denne arten, som grasiøst svømmer like over havbunnen og kan lime seg fast på steinbunn for en hvil.
Den finnes og fiskes i det vest-indiske hav inkludert Rødehavet og den persiske gulf. I alt regner man farao-akkaren som en liten familie med 3 underarter, som alle heter Sepia Pharaonis, men etterfulgt av romerske sifre I, II og III for å differensiere. Til tross for at dette er en meget høyt ansett art, nå som mat og tidligere for deres blekk, og dermed fiskes i store kvantum, finnes det lite informasjon om artsbestanden. Men arten(e) brer seg utover et så stort areal at det er vanskelig å vurdere hvor mye av dem som finnes. Yemen er det eneste landet som har opererer med kvote på fisking av denne arten.
Ifølge mine erfaringer er jeg like ofte begeistret for akkar som blekkspruter, og denne skuffer ikke. Til tross for en del tykkere membran enn på andre arter er dette mørt og flott kjøtt, med en liten bismak av isopor og gelatin på slutten. Mildt kjøtt som tåler djerve smaker, men alene kan bli en anelse kjedelig.



-farao-akkar
-nudler
-basilikum
-grønn chilli
-reddiker
-gul løk
-soyasaus
-srirachasaus
-sweet chillisaus



pris: 80-120,- pr pose á 3 stk
komfort: lett som en plett
smak: 6/10

Mandelmusling/Dog Cockle/Glycymeris Glycymeris (Saltvann)

Disse skjellene er ca 5-7 cm i diameter og i så måte ganske store skjell når vi kommer utenom kamskjell og østers hva mat angår. Ikke alle skjellene har de samme ujevne mønstrene, noen er ensfargede t.o.m. så vær sikker på hva du dykker etter. Mandelmuslingen finnes hovedsaklig i atlanterhavet på europeisk side. Da dens engelske navn henspiller på oppfattelsen av at dette er mat som kun en hund ville spise, er den ranske og spanske oversetteles "havets mandel" no penere. Den er også en meget mer populær matrett sørover i europa enn hos oss. Mine eksemplarer kommer fra en grossist i Nederland, men jeg er usikker på noe mer spesifikt fangstområde enn europa. Glycymeris-slekten inneholder forøvrig en haug med underarter, så man skal som sagt vite hva man ser etter. Disse skal ikke kokes mer enn et par minutter, deretter er de enkle å åpne med en vanlig kniv. De smaker absolutt ikke ille, sjøsmak og sødme, litt som en større utgave av hjerteskjell, men jeg tror det er konsistensen mange kan slite med. Minner om gummihansker, kondom og viskelær. Obs å merke seg at kraften man får av disse trumfer annen blåskjell- og muslingkraft elegant.



-mandelmuslinger
-gaspacho
-creme fraiche
-vårløk



pris: 100-150,- pr 12-16stk
komfort: Kan man åpne skjell er dette lett, men man må kunne faget
smak: 6/10

Florida Buktkamskjell/Southern Bay Scallop/Argopecten Irradians Taylorae (Saltvann)

Knøttsmå muslinger fra over there. Dessverre er disse en delikatesse for såvel mennesker som dyr, og bestanden er pr dags dato overfisket. Mine eksemplarer kommer fra oppdrett, som det drives mye av. Smaken er som andre atlanterhavskamskjell, søtlig, salt med en bløt og deilig tekstur. Det eneste som skiller den fra Atlanterhavsbuktkamskjell generelt er størrelsen. Ingen grunn til å utbrodere mer om hva det smaker her, for dette er nemlig himmelsk, og kan i så måte knapt beskrives med ord.
NB! Selv om artsnavnet ikke er akseptert som det av en egen art, har vi likevel valgt å ta det med på denne siden som følge av den mengden oppdrett det drives i Florida og at det med tiden, ihvertfall ifølge de som mener at de vet noe om det, har forflyttet seg et stykke unna grunnarten.



-florida buktkamskjell
-søtpotet
-gul løk
-grønn paprika
-hvitløksdressing
-balsamikoedikk
-chorizo



pris: 100-300,- pr kg
komfort: saccosekk
smak: 9/10

Signalkreps/Signal Crayfish/Pacifastacus Leniusculus (Ferskvann)

Signalkrepsen er etterhvert dessverre blitt en vanlig art i europeiske vann og dammer. Den ble først importert fra japanske, amerikanske og canadiske farvann på 60-tallet, ettersom en del europeiske krepsebestander var satt tilbake av krepsepest. Eneste problemet er at Signalkrepsen inneholdt krepsepest og i tillegg er dominante og territoriale. I tillegg er de altså meget hardføre.
De er derfor usedvanlig uønskede og en stor trussel mot våre opprinnelige krepsearter. Heldigvis er kjøttet sykt digg, nærmest som hummer, bare enda snasere. En blanding av indrefilet og hummer kanskje? Det perfekte skalldyr? Neida, det er altfor lite kjøtt pr hale og for nennsomt å skulle pelle det ut. Men smaken er suveren! Uansett! Jag, fang og spis disse så mye som dere kan. Og skulle dere være skalldyrsintolerante, bare drep dem. I europeiske ferskvann vel og merke.



-signalkreps
-vårløk
-pils
-salt


pris: 100-300,- pr kg
komfort: masse skjell og lite kjøtt
smak: 10/10

New-Zealandsk Grønnleppet Musling/New Zealand Green-Lipped Mussel/Perna Canaliculus (Saltvann)

Det finnes såvidt jeg vet bare to arter i slekten grønnleppet musling, og de lever begge begrenset utenfor Oseania, hvis jeg ikke tar feil, og måtte det forbli sånn. Man kan jo bare se på hva Stillehavsøsteren driver med langs norskekysten etter noen glupe sjøbusinessmenn bestemte seg for å importere levende eksemplarer og slenge ut i marginalt lukkede oppdrettsanlegg i Atlanterhavet.
Disse skjellene skal ikke skille seg voldsomt fra perna viridis, bortsett fra å være litt større og litt mer stedbundne. Oppdrett av arten er i stor økning, muligens fordi disse, i motsetning til blåskjell, er mindre skadelig for mennesker om man er uheldig med en dårlig batch. De skal dog ofte inneholde parasitten ertekrabbe (Pinnotheres pisum).
Smaken er himmelsk, sjømat som gir assosiasjoner til dagsfersk hummer, sjøsprøyt og deilige dager i strandkanten som barn. Dette er ikke viskelærsaktig i det hele tatt, bare supersnadder, mør sjømat, tar lurven av norske blåskjell med en gang i min bok. En deilig overraskelse! Mangler bare et glass kald riesling!



-new-zealandsk grønnleppet musling
-vårløk
-gressløk
-pasta
-carbonarasaus



pris: 150-300,- pr kg
komfort: pell dem ut av skjellet med en skje
smak: 9/10

Stripet Pelamide/Striped Bonito/Sarda Orientalis (Saltvann)

Vi begynner å fylle ut de fleste kapitlene hva gjelder mindre tunfiskarter, her på oppdagfisk. Ustripet pelamide var vel den første, og inntil videre er stripet pelamide den siste. Denne fisken er allerede kuttet i grove skiver, så filetering blir vanskelig, vi steker dem heller bare som koteletter da.
De blir rundt meteren lange og er ganske høyreiste til liten tunfisk å være. Arten finnes i Stillehavet, fra Japan og ned til Australia, men også vestover mot øst-afrika, samt spett langs den amerikanske vestkysten.
Kjøttet er mørkt og grenser til brunlilla, hvis det gir noen mening. Det er en fet tunfiskart, som ikke skal steke lenge. 1-2 min på hver side på høy varme er absolutt innafor.
Kjøttet blir ikke tørt, bare nydelig mørt, og er helt oppe der med de beste biffer.
Den gode nyheten med disse er at smaken ikke er ueffen og heller ikke ulik den man kan finne hos større tunfisker. Men i motsetning til de fleste av disse, er den stripete pelamiden ikke vurdert som sårbar. På tide å endelig uanstrengt anbefale en tunfisk som mat på oppdagfisk? Ja, absolutt, spesielt siden arten heller ikke er kjent for å bære med seg kvikksølv eller andre ulumskheter. Hurra!


-stripet pelamide
-gulrot
-gul paprika
-stangselleri
-øl
-plum sauce


pris: 80-120,- pr kg
komfort: kebab etter ei real fyllekule
smak: 8/10

Kroktannet Ål/Daggertooth Pike Conger/Muraenesox Cinereus (Saltvann/Brakkvann/Ferskvann)

Denne er også en sak vi tidligere har prøvd, da i en tørket og krydret utgave, men absolutt ikke så dum som mange andre i samme innfatning. Her har vi dog hva vi streber etter på oppdagfisk, nemlig sjømat i sin mest naturlige utgave. Og jeg er overrasket, for jeg så for meg noe smalere, mindre og langt fra like dekadent. Litt merkelig da denne har en makslengde på vel over to meter. Ålefisk har tradisjonelt vært godt mottatt her på siden, la oss håpe det fortsetter.
 Arten lever i det tropiske og subtropiske Stillehavet, på så å si alle dybder, og er derfor en hardfør rabbagast, med tenner som kunne få oss til å tro den var til fare for badegjester. Men den er en sky liten skapning, og flykter heller enn å angripe det som ikke er meget mindre enn den selv.
Den er enda ikke vurdert ift bærekraftighet, men er utbredt over store områder til tross for heftig fiske både kommersielt og av hobbyfiskere. Den brukes bl.a som medisin i Kina, noe som jo ofte kan tilsvare en dødsdom for mange arter.
Dette er forresten, i motsetning til de andre ålene vi har hatt til nå, en moray og ikke en eel, vil du geeke deg opp på engelskspråklige sider må du gjerne søke opp forskjellen på disse.
Rent fornøyelsesmessig er nok ikke den største nedturen her at kjøttet har en kjip og vassen tekstur eller mangler smak, men heller at det er er haug med enorme mengder lange bein som er vanskelige å unngå.
Foretrekkes i tørket og maskinelt utbeinet variant, i hvertfall her på oppdagfisk.



-kroktannet ål
-gulrot
-stangselleri
-glasskål
-sjampinjong
-shrimp paste



pris: 90-150,- pr kg
komfort: tømming av utedass
smak: 3/10

Bergnebb/Goldsinny Wrasse/Ctenolabrus Ruspestris (Saltvann)

Da var turen kommet til den minste av leppefiskene våre. Denne ligger, som navnet kan antyde, og koser seg i vannskorpa langs bergene i skjærgården, hvor vannet er næringsrikt. Husker at når vi prøvde fange småfisk på kroka kobbunger fra brygga i ungdommen, var bergnebben en frustrerende skapning da de bare nibblet på agnet og aldri tok kroken.  Men i teiner og ruser derimot kan den forekomme, spesielt om nevnte fangstredskaper er satt ulovlig grunt.
Norgesrekorden av arten er på imponerende 126gram, så det er ikke mye til matfisk i utgangspunktet. Den fiskes normalt sett for bruk i oppdrettsanlegg hvor den spiser lus av laksen.
Den finnes utelukkende i det østlige Atlanterhavet, fra Nord-Trøndelag i Nord og ned til Marokko i Sør. Pga lite fiske etter arten er bestanden livskraftig.
De kan forveksles med små grønngylter, men man ser fort at disse er vesentlig smalere og at den sorte flekken ved halen ligger høyere.
Her har vi altså stekt hele sulamitten, krysset fingrene, og plusset på en stille Avé Maria.
Ok, for det første er kjøttet tilnærmet identisk med rødnebb, slett ikke verst, men skjell, bein og skinn er meget kraftigere kost enn hva man skulle forvente fra så små fisk. Heldigvis lar de pelle ifra hverandre greit etter varmebehandling. Men dette er enda en art hvor man skal ha over dusinet for å mette en 3-åring, så jeg anbefaler ikke å gi seg i kast med denne arten som annet enn lusespiser i oppdrettsanlegg.




-bergnebb
-flat fersken
-paprika
-hirsefrø



pris: 0,-
komfort: vanskelig å fiske, mye bein for innsatsen
smak: 6/10

Gul Trommefisk/Large Yellow Croaker/Larimichthys Crocea (Saltvann/brakkvann)

Dette var tidligere en svært utbredt art i Stillehavet, hvor den ble heftig fisket av fiskerinasjoner som Sør-Korea og Kina, i såpass monn at bestanden kollapset på 1970-tallet. Det drives idag oppdrett av arten i nevnte land. Dette er ikke uproblematisk, og fiskene fra disse oppdrettsanleggene er særdeles utsatt for parasitten nocardia seriolae. Parasitten er ikke så farlig for oss mennesker, men det kreves enorme mengder antibiotika for å stagge utbredelsen av den, hvis ubehandlet tar livet av fiskene som er infisert. Jeg vet ikke hvor mitt eksemplar av arten kommer fra eller hvordan den eventuelt har kommet seg fra vann til land. Det skal sies at arten, som finnes vilt fra Vietnam og opp mot den Japanske kyst, enda ikke er blitt vurdert ift bærekraftighet idag, men enn så lenge det drives heftig oppdrett av arten kan man jo tenke seg til at fisket etter viltlevende eksemplarer kanskje er minket.
Trommefisk og ørnefisk er det samme? Croaker og meagre? Tydeligvis...
Eksepsjonell smak på et fast kjøtt, fra en fisk som er enkel å jobbe med. Vanvittig mørt, nesten smøraktig smak, trenger bare salt og pepper for å ta bordet med storm. Festmat!



-gul trommefisk
-hestebønne
-gressløk
-eggerøre
-tomat



pris: 50-80,- pr stk
komfort: døren til varm badstue åpnes og en mild bris smyger inn
smak: 9/10

Havsalat/Sea Lettuce/Ulva Lactuca (Saltvann)

Er du lei av isberg- og romanosalat? Prøv havsalat istedet! En meget oversett art, hva angår nordisk gastronomi, og noe som finnes i store monn langs hele norskekysten. Kan etes med god samvittighet. Det ryktes at denne er en av våre mest velsmakende algearter, og et godt alternativ til den meget dyrere og mer langreiste wakame. 

Husk å skylle godt hvis den hentes fra sandbunn. Konsistensen er sprø, den smaker litt syrlig og har godt med umami. Må være en av de beste overraskelsene jeg har fanget med håv. Ha, fanget...
Neste gang jeg kommer over denne, blir det havsalat-pai. Glem frossen wakame til blodpriser, hent heller litt fersk havsalat i en vannkant nær deg. :)


- havsalat
- egg
- blåmuggost
- kokt skinke
- bønnespirer


pris: plukk selv
komfort: En del rensing under rennende vann
smak: 9/10