New-Zealandsk Grønnleppet Musling/New Zealand Green-Lipped Mussel/Perna Canaliculus (Saltvann)

Det finnes såvidt jeg vet bare to arter i slekten grønnleppet musling, og de lever begge begrenset utenfor Oseania, hvis jeg ikke tar feil, og måtte det forbli sånn. Man kan jo bare se på hva Stillehavsøsteren driver med langs norskekysten etter noen glupe sjøbusinessmenn bestemte seg for å importere levende eksemplarer og slenge ut i marginalt lukkede oppdrettsanlegg i Atlanterhavet.
Disse skjellene skal ikke skille seg voldsomt fra perna viridis, bortsett fra å være litt større og litt mer stedbundne. Oppdrett av arten er i stor økning, muligens fordi disse, i motsetning til blåskjell, er mindre skadelig for mennesker om man er uheldig med en dårlig batch. De skal dog ofte inneholde parasitten ertekrabbe (Pinnotheres pisum).
Smaken er himmelsk, sjømat som gir assosiasjoner til dagsfersk hummer, sjøsprøyt og deilige dager i strandkanten som barn. Dette er ikke viskelærsaktig i det hele tatt, bare supersnadder, mør sjømat, tar lurven av norske blåskjell med en gang i min bok. En deilig overraskelse! Mangler bare et glass kald riesling!



-new-zealandsk grønnleppet musling
-vårløk
-gressløk
-pasta
-carbonarasaus



pris: 150-300,- pr kg
komfort: pell dem ut av skjellet med en skje
smak: 9/10

Stripet Pelamide/Striped Bonito/Sarda Orientalis (Saltvann)

Vi begynner å fylle ut de fleste kapitlene hva gjelder mindre tunfiskarter, her på oppdagfisk. Ustripet pelamide var vel den første, og inntil videre er stripet pelamide den siste. Denne fisken er allerede kuttet i grove skiver, så filetering blir vanskelig, vi steker dem heller bare som koteletter da.
De blir rundt meteren lange og er ganske høyreiste til liten tunfisk å være. Arten finnes i Stillehavet, fra Japan og ned til Australia, men også vestover mot øst-afrika, samt spett langs den amerikanske vestkysten.
Kjøttet er mørkt og grenser til brunlilla, hvis det gir noen mening. Det er en fet tunfiskart, som ikke skal steke lenge. 1-2 min på hver side på høy varme er absolutt innafor.
Kjøttet blir ikke tørt, bare nydelig mørt, og er helt oppe der med de beste biffer.
Den gode nyheten med disse er at smaken ikke er ueffen og heller ikke ulik den man kan finne hos større tunfisker. Men i motsetning til de fleste av disse, er den stripete pelamiden ikke vurdert som sårbar. På tide å endelig uanstrengt anbefale en tunfisk som mat på oppdagfisk? Ja, absolutt, spesielt siden arten heller ikke er kjent for å bære med seg kvikksølv eller andre ulumskheter. Hurra!


-stripet pelamide
-gulrot
-gul paprika
-stangselleri
-øl
-plum sauce


pris: 80-120,- pr kg
komfort: kebab etter ei real fyllekule
smak: 8/10

Kroktannet Ål/Daggertooth Pike Conger/Muraenesox Cinereus (Saltvann/Brakkvann/Ferskvann)

Denne er også en sak vi tidligere har prøvd, da i en tørket og krydret utgave, men absolutt ikke så dum som mange andre i samme innfatning. Her har vi dog hva vi streber etter på oppdagfisk, nemlig sjømat i sin mest naturlige utgave. Og jeg er overrasket, for jeg så for meg noe smalere, mindre og langt fra like dekadent. Litt merkelig da denne har en makslengde på vel over to meter. Ålefisk har tradisjonelt vært godt mottatt her på siden, la oss håpe det fortsetter.
 Arten lever i det tropiske og subtropiske Stillehavet, på så å si alle dybder, og er derfor en hardfør rabbagast, med tenner som kunne få oss til å tro den var til fare for badegjester. Men den er en sky liten skapning, og flykter heller enn å angripe det som ikke er meget mindre enn den selv.
Den er enda ikke vurdert ift bærekraftighet, men er utbredt over store områder til tross for heftig fiske både kommersielt og av hobbyfiskere. Den brukes bl.a som medisin i Kina, noe som jo ofte kan tilsvare en dødsdom for mange arter.
Dette er forresten, i motsetning til de andre ålene vi har hatt til nå, en moray og ikke en eel, vil du geeke deg opp på engelskspråklige sider må du gjerne søke opp forskjellen på disse.
Rent fornøyelsesmessig er nok ikke den største nedturen her at kjøttet har en kjip og vassen tekstur eller mangler smak, men heller at det er er haug med enorme mengder lange bein som er vanskelige å unngå.
Foretrekkes i tørket og maskinelt utbeinet variant, i hvertfall her på oppdagfisk.



-kroktannet ål
-gulrot
-stangselleri
-glasskål
-sjampinjong
-shrimp paste



pris: 90-150,- pr kg
komfort: tømming av utedass
smak: 3/10

Bergnebb/Goldsinny Wrasse/Ctenolabrus Ruspestris (Saltvann)

Da var turen kommet til den minste av leppefiskene våre. Denne ligger, som navnet kan antyde, og koser seg i vannskorpa langs bergene i skjærgården, hvor vannet er næringsrikt. Husker at når vi prøvde fange småfisk på kroka kobbunger fra brygga i ungdommen, var bergnebben en frustrerende skapning da de bare nibblet på agnet og aldri tok kroken.  Men i teiner og ruser derimot kan den forekomme, spesielt om nevnte fangstredskaper er satt ulovlig grunt.
Norgesrekorden av arten er på imponerende 126gram, så det er ikke mye til matfisk i utgangspunktet. Den fiskes normalt sett for bruk i oppdrettsanlegg hvor den spiser lus av laksen.
Den finnes utelukkende i det østlige Atlanterhavet, fra Nord-Trøndelag i Nord og ned til Marokko i Sør. Pga lite fiske etter arten er bestanden livskraftig.
De kan forveksles med små grønngylter, men man ser fort at disse er vesentlig smalere og at den sorte flekken ved halen ligger høyere.
Her har vi altså stekt hele sulamitten, krysset fingrene, og plusset på en stille Avé Maria.
Ok, for det første er kjøttet tilnærmet identisk med rødnebb, slett ikke verst, men skjell, bein og skinn er meget kraftigere kost enn hva man skulle forvente fra så små fisk. Heldigvis lar de pelle ifra hverandre greit etter varmebehandling. Men dette er enda en art hvor man skal ha over dusinet for å mette en 3-åring, så jeg anbefaler ikke å gi seg i kast med denne arten som annet enn lusespiser i oppdrettsanlegg.




-bergnebb
-flat fersken
-paprika
-hirsefrø



pris: 0,-
komfort: vanskelig å fiske, mye bein for innsatsen
smak: 6/10

Gul Trommefisk/Large Yellow Croaker/Larimichthys Crocea (Saltvann/brakkvann)

Dette var tidligere en svært utbredt art i Stillehavet, hvor den ble heftig fisket av fiskerinasjoner som Sør-Korea og Kina, i såpass monn at bestanden kollapset på 1970-tallet. Det drives idag oppdrett av arten i nevnte land. Dette er ikke uproblematisk, og fiskene fra disse oppdrettsanleggene er særdeles utsatt for parasitten nocardia seriolae. Parasitten er ikke så farlig for oss mennesker, men det kreves enorme mengder antibiotika for å stagge utbredelsen av den, hvis ubehandlet tar livet av fiskene som er infisert. Jeg vet ikke hvor mitt eksemplar av arten kommer fra eller hvordan den eventuelt har kommet seg fra vann til land. Det skal sies at arten, som finnes vilt fra Vietnam og opp mot den Japanske kyst, enda ikke er blitt vurdert ift bærekraftighet idag, men enn så lenge det drives heftig oppdrett av arten kan man jo tenke seg til at fisket etter viltlevende eksemplarer kanskje er minket.
Trommefisk og ørnefisk er det samme? Croaker og meagre? Tydeligvis...
Eksepsjonell smak på et fast kjøtt, fra en fisk som er enkel å jobbe med. Vanvittig mørt, nesten smøraktig smak, trenger bare salt og pepper for å ta bordet med storm. Festmat!



-gul trommefisk
-hestebønne
-gressløk
-eggerøre
-tomat



pris: 50-80,- pr stk
komfort: døren til varm badstue åpnes og en mild bris smyger inn
smak: 9/10

Havsalat/Sea Lettuce/Ulva Lactuca (Saltvann)

Er du lei av isberg- og romanosalat? Prøv havsalat istedet! En meget oversett art, hva angår nordisk gastronomi, og noe som finnes i store monn langs hele norskekysten. Kan etes med god samvittighet. Det ryktes at denne er en av våre mest velsmakende algearter, og et godt alternativ til den meget dyrere og mer langreiste wakame. 

Husk å skylle godt hvis den hentes fra sandbunn. Konsistensen er sprø, den smaker litt syrlig og har godt med umami. Må være en av de beste overraskelsene jeg har fanget med håv. Ha, fanget...
Neste gang jeg kommer over denne, blir det havsalat-pai. Glem frossen wakame til blodpriser, hent heller litt fersk havsalat i en vannkant nær deg. :)


- havsalat
- egg
- blåmuggost
- kokt skinke
- bønnespirer


pris: plukk selv
komfort: En del rensing under rennende vann
smak: 9/10

Makrellstørje/Atlantic Bluefin Tuna/Thunnus Thynnus (Saltvann)

Her snakker vi om den største og flotteste tunfiskarten vi har i havene våre. Også snakker vi dessverre om en truet fiskeart som vi mennesker nesten har tatt knekken på gjennom vanvittig overfiske, og som dessverre enda er sterkt ønsket på flere markeder. Det fantes plenty av makrellstørje langs norskekysten for noen tiår siden, hvor den nå er fredet. Den finnes hovedsaklig i atlanterhavet, men også sporadisk i Middelhavet, og mitt eksemplar er fanget som bifangst i nordsjøen. Kanskje et godt tegn på at det er noe bestand på vei tilbake? La oss krysse fingrene for en av de flotteste fiskene våre farvann noengang har sett. De veier opp mot 380kg...
Makrellstørja skal ikke stekes lenge, og helst være rosa inni. Grovt salt og pepper er alt som skal på, og man har et fantastisk stykke protein. Mildt tilbehør er her å foretrekke. Som tidligere nevnt er ikke dette en fisk man bør kjøpe hvis det er sjanse for at den er fisket med overlegg. Man finner ikke mer smakfullt og mørt kjøtt enn dette på land.




-makrellstørje
-gulrot
-erter
-maiskorn
-bechamelsaus
-grønnkål



pris: 400-1000,- pr kg
komfort: som en indrefilet
smak: 10/10

Galizisk Sumpkreps/Galician Crayfish/Astacus Leptodactylus (Ferskvann)

Disse kan man få kjøpt i ferdig kokt, tørket, nedfrosset eller chillimarinert tilstand, gjerne en kombo av noen av de nevnte. Mine var imidlertid sprell levende inntil sekunder før bildet av dem ble tatt. De er ikke nødvendigvis så langreist fra som man kanskje skulle tro. Hannene har vesentlig større klør enn hunnene. Nykokte kan de minne om hummer hva smaken angår, og er i så måte et dekadent spise, til en smalere pris. I motsetning til hummer finnes disse i overflod og er ikke rødlistet noen steder.
NB! Min score og smaksnotater baserer seg på helt ferske eksemplarer av arten.


- donaukreps
- tørr hvitvin
- gulrot
- purreløk
- rød paprika
- saltvann


pris: 250-300,- pr kg (levende)
komfort: en del pell, snitt halen helt til enden før koking for enklere resultat
smak: 8/10

Keiserabbor/Sweetlip Emperor/Lethrinus Miniatus (Saltvann)

Keiserabborer, især den røde, er meget populære hos sportsfiskere, og også som matfisk. Av utseende er den ikke ulik en Dorade. Den finnes i de fleste sydlige hav, og lever av smådyr som kreps, krabber og alger. Kjøttet er fast og har en konsistens som kan minne mer om svinekjøtt enn fisk. Aromaen er søtlig og nøtteaktig. Når en skal filetere denne er det nesten som en Berggylt. Man begynner øverst på siden av hodet og skjærer ned til analåpningen. Ellers kan det fort bli mye bein. Skinnet er seigt og hardført, perfekt å skinnsteke med andre ord, og er man skikkelig kreativ kan man nesten sy det til en veske. Alt i alt er dette en morsom art som smaker glimrende, og som det drives lite industrifiske av. Mitt eksemplar er viltfanget og fryst ned av et vietnamsk fiskeriselskap. Beklager den noget fallos-aktige gulroten.. Og utseendet på retten forøvrig. Smakt i 2015...


- filet av keiserabbor
- rødbetepasta
- gul gulrot
- løk
- snackpaprika


pris: 80-120,- pr pakke á 2stk
komfort: sette opp telt i lav bris
smak: 9/10

Hvitskate/Sailray/Rajella Lintea (Saltvann)

Hvitskaten lever havet mellom Norge og Grønnland, og er en ettertraktet fisk for sportsfiskere. Man kan ofte få denne hos fiskehandlere som har tatt dem inn som bifangst til en billig penge. Arten har en sunn bestand og er ikke overfisket.
En av årsakene til at den kanskje ikke er så populær som matfisk i norske husholdninger, er at en skate er vanskeligere å jobbe med enn en del annen fisk. Det er en del bein, og vanskelig å følge linjene i kjøttet. Uansett, jeg har smakt denne på restaurant og ble imponert, kanskje kan jeg bli det i eget kjøkken også? Den største utfordringa tipper jeg blir fileteringen..
Voilá, en dugelig filet fra en hel skatevinge senere sitter jeg igjen med, og kjøttet er som jeg husker fra nevnte restaurantbesøk, mykt som fløyel, saftig og smakfullt. Med tanke på at skatekjøtt ofte selges som bifangst til en meget smal penge, er dette en skjult skatt! Helt suverent!
Er enda litt trassig at jeg ikke kan få laget en skaterett som ser sånn noenlunde ut, men taste is king som de sier i fastfoodreklamen.


-hvitskate
-hermetiserte erter og gulrotbiter
-rødløk
-chorizo
-rød paprika
-grønn oliven


pris: 30-100,- pr kg
komfort: porøse bein som kniven fort går igjennom
smak: 9/10

Abbor/European Perch/Perca Fluviatilis (Ferskvann)

Artig liten krabat som jeg fikk sammen med en haug småørret fra et lite fjellvann i Søgne Kommune. Jeg har valgt å helsteke den for morro skyld. Den har en del bein, både i buken og under ryggfinnene, men disse er enkle å skille ut når den er ferdig stekt. Det er med mange ferskvannsarter, som med saltvannsarter, at de smaker best når de er små. Det kan godt hende for Abboren også. Det er en av våre vanligste ferskvannsarter, og er meget mer populære som sportsfisk enn matfisk. Kanskje fordi det drives lite kommersielt fisker av den her hos oss. Fra Russland i øst og innover mot Tyskland anses den som meget god matfisk og en ønsket art. I land hvor den er satt ut av mennesker, som f.eks. New Zealand, blir den regnet som skadedyr, og er kjent for å ha negativ konsekvens på artsmangfoldet. Abboren er ikke faretruet og forsyner seg grådig der den sitter på toppen av næringskjeden i mange fjellvann. Fisk og spis med god samvittighet :)

- helstekt abbor

- rødløk og bringebærkompott

- sprøstekt rødkål

- snøfrisk 

pris: ingen anelse, har ikke sett den til salgs i Norge enda

komfort: nylagt asfalt

smak: 8/10

Afrikansk Ålemalle/African Sharptooth Catfish/Clarias Gariepinus (Ferskvann)

Jaja dere, denne har vi jo allerede prøvd her på oppdagfisk, men da i en tørket utgave som jeg nok har rett i å mene er noe av det verste vi noensinne har prøvd.
Men her er den altså i fersk og fin utgave, fra tysk oppdrettsnæring vel og merke. Jeg husker jeg stusset på hvorfor den tørkede utgaven var mørkebrun men det ser jeg nå, den har jo en rødfarge enhver oppdrettslaks ville vært stolt av. Når det stekes, minner det jo faktisk mer om svinekjøtt enn fisk. Konsistensen og smaken er til og med tett på medister. En fisk for svinekjøttelskere!
Dette er sykt godt! For en oppgradering fra den tidligere tørkede varianten. Vi er tett på tieren.
Det fiskes lite etter arten i det fri, og den blir stadig mer populær innen oppdrettsnæring, så man kan vel gjette at den ikke vil bli rødlistet med det første.



-afrikansk ålemalle
-hjertesalat
-plommetomat
-avocado
-bernaisesaus
-bønnespirer



pris: 100-200,- pr kg
komfort: stol av Arne Jacobsen
smak: 9/10

Regnbuereke/Rainbow Shrimp/Parapenaeopsis Sculptilis (Saltvann)

En litt større reke enn vår vanlige pandalus borealis, dog mer stressende å jobbe med siden den har et mye hardere skall, som må knekkes langs hele ryggraden før det kan pelles av, og til og med da er man ikke garantert et godt resultat hver gang. Smaken er snadder, og minner mer om jomfruhummer enn vannamei-reker. Stekes de inni hele skallet blir de heller ikke tørre. De skal dog saltes godt.
Tar man seg tid med disse rekene, og ikke er redd for å bli skitten på fingrene, kan man altså sitte igjen med delikat rekekjøtt.
Arten lever i det vestlige stillehavet ned mot 100 meters dyp og fiskes i hensynsløst monn, hvorav mesteparten brukes i industriell matproduksjon eller som agn. Det er enda ikke gjort noen forskning på artens bestand og evt progresjon eller nedgang. En ting som snakker for arten er at det drives heftig oppdrett av den, så viltfangsten kan i så måte være på vei ned.




-regnbuereker
-hjertesalat
-purreløk
-soltørket tomat
-spinatstilker



pris: 120-200,- pr kg
komfort: mye kjedsommelig pell
smak: 7/10