Når sant skal sies er rhizostomae ikke en art, men en familie av lungemanetarter som ofte ligger opp ned med toppen mot havbunnen og blir beskyttet av de åtte brennarmene sine. Jeg har ikke klart å finne artsnavnet på denne.
Men for alle dere Michael Ende-fans som leser bloggen min, er det en av disse artene som er mester Tids sendebud Kassiopeia (Cassiopea) i historien om vesle Momo og kampen om tiden.
Jeg har prøvd et par selvfangede maneter til nå uten hell, så da får man slå til med noe som er produsert på tradisjonelt vis, så vet man ihvertfall at smaken er som den tradisjonelt skal være. Disse brennmanetene er populære i Kina, som er det eneste landet i verden hvor maneter som mat/naturmedisin er en større industri. Japan er dog den største konsumenten.
I pakken ligger disse i saltvann fra stillehavet, som er saltere enn vårt eget, og å spise det direkte uten å skylle godt først er som å ta ei spiseskje med salt rett i kjeften. Her funker ikke soja saus eller andre saltholdige ting i dressingen, her må man ha syre og sødme for å unngå at alt bare smaker salt. Konsistensen er digg, den kan minne om spøstekte nudler. Smaksmessig er det salt og lite annet.
-lungemanet i strimler
-isbergsalat
-risvinseddik
-sweet chillisaus
-maiskorn
pris: 60-100,- pr pk
komfort: mye jobb å få fjernet det verste saltstinget
smak: 4/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar