Arius Proops/Crucifix Sea Catfish/Sciades Proops (Ferskvann/Brakkvann/Saltvann)

Sciades er en familie saltvannsmaller, og jeg skal være ærlig å si at inntil jeg leste det, trodde jeg dette var en elvefisk fra tropiske regnskogområder. Det er en eksportvare fra Surinam, som er et land som til tross for kystlinje, ikke er spesielt kjent som fiskerinasjon. Surinam har derimot mye regnskog, som var bakgrunnen for min tidligere antakelse.
Fisken er røkt, slik mye av eksportfisken jeg har funnet fra sør-amerika er. Derimot er ikke denne saltet spesielt mye, så den skal bare tines under rennende vann, så er det god plukkfisk. Ihvertfall i teorien. Disse blir opp mot en meter store, og utgjør ingen trussel for mennesker. De er heller ikke evaluert ift bærekraftighet satt opp mot dagens fiske. Fisket etter arten er småskala kommersielt.
Smaken er ikke ulik magrere fisk som strømsild eller horngjel. Faller fort fra hverandre, men har en anelse bitterhet som er ganske godt på smak. Umami kalles det vel. Gjør seg godt i smakfulle retter med mye krydder.



-arius proops
-grønn curry
-sølvløk
-sjampinjong


pris: 150-200,- pr kg
komfort: pirke pirke
smak: 5/10

Krysset Teppeskjell/Cross-Cut Carpet Shell/Venerupis Decussata (Saltvann)

På folkemunne kalles disse ofte sandskjell, uten at de er i samme slekt engang. Disse er de samme skjellene som italienerne foretrekker i sin spaghetti vongole. Her i Norge går det mest i blåskjell og importerte kamskjell. Skatter fra fjæra som O-skjell, hjerteskjell og flatøsters er dessverre ikke så ofte å finne på norske matfat lengre. Kanskje er dette også en glemt skatt. Disse muslingene har jeg stolt fanget selv med en gul håv.
Nå har jeg ikke mange nok skjell til en vongole, men heldigvis nok fantasi til å finne på noe annet.
Som dere nok kan se har en del av det ytterste laget på skjellene falt av, og et par har åpnet seg under tiningsprosessen, men det gjør ikke så mye da disse skjellene ikke inneholder gift. Det smaker vanvittig godt, mildt og kremaktig, mykere enn hjerteskjell og med en smak som kan minne om popcorn, eggeplomme og hint av torskelunge, litt vanskelig å beskrive bedre. Prøv selv! ;)



-krysset teppeskjell
-endivesalat
-rød paprika
-sjampinjong


pris: 0-50,- (finn selv-nett)
komfort: lett
smak: 8/10

Eleotris Fusca/Dusky Sleeper/Eleotris Fusca (Ferskvann/Brakkvann/Saltvann)

Her er vi godt inne i gullfiskentusiastenes verden. Dette er små fisker som nok sjelden spises i vesten, eller andre steder, foruten bestemte øst-asiatiske land. Arten er i goby-slekten og finnes i rikelig monn. Da det drives lite fiske av arten til annet enn akvariumsindustrien er den ikke faretruet og kan spises med god samvittighet. Smått og kanskje godt?
I pakken er det et par av litt størrelse, dvs over 2cm lang. Jeg velger derfor å bruke kun disse. Smaken er kjip som juling. Bein og papir er smakene som er mest fremtredende, pluss såpe. Disse kan heller få lov til å leve i glasskassene enn å bli middag. Fysj og fei!



- eleotris fusca
- risnudler
- sursøt saus
- erter
- gulrot



pris: 40-60,- pr pk
komfort: Spises hel, men ikke komfortabelt
smak: 1/10

Amerikaknivskjell/Atlantic Jackfish Clam/Ensis Directus (Saltvann)

Jeg trodde (håpet) jeg var ferdig med knivskjellfamilien, men den gang ei. Først og fremst må jeg innrømme at jeg opplever at de oftest har en besk smak som ikke passer meg. Også er det ofte mye sandkorn selv etter masse skylling. Nå har jeg skaffet meg en elektrisk trykkoker som har en innstilling for muslinger som "garanterer" perfekt resultat, den skal jeg bruke, så det skal ihvertfall ikke stå på tilberedningen denne gangen... Eller som de sier over dammen here goes nothing..
Umiddelbart ser det ut som de inneholder mindre sand, og de løsner enkelt fra skjellene. Smaken er umiskjennelig viskelæraktig, og med noe sand. Alt i alt enda en skuffende affære med et medlem av ensis-familien. Men nå burde det i det minste være overstått. Arten finnes i store monn i Atlanterhavet langs kysten av Canada og USA, men den har også i senere år etablert seg på denne siden av bukta, hvor den er kategorisert som en uønsket art. Uheldigvis er den ikke like enkel å gjenkjenne fra sine ønskede slektninger som f.eks stillehavsøstersen er, da denne utseendemessig ikke skiller seg særlig fra andre knivskjell.


-amerikaknivskjell
-hjertesalat
-avocado
-creme fraiche dressing
-hvitvin


pris: 100-200,- pr kg
komfort: fjern sanden og nyt det litt tørre, gummiaktige og beske kjøttet
smak: 3/10

Kiddi Shrimp/Parapenaeopsis Stylifera (Saltvann)

Ikke noe norsk navn på denne rakkeren, heller ikke spesielt mye av den på min tallerken, men nok for et smaksnotat her på siden. Dette er en saltvannsreke som finnes ned mot 90 meters dyp langs kysten av de fleste land som grenser mot Stillehavet. Det finnes mye av den, og den er i så måte viktig for fiskerinæringen, og det fiskes mye av den. På tross av dette er det enda ikke gjort undersøkelser om hvor mye fiske bestanden tåler. 6-7 cm er vanlig lengde, så ikke så langt unna vår egen pandalus borealis. Ellers kan det nevnes at den er noe smalere og har tykkere skall.
Rekene har mye fastere kjøtt enn pandalus borealis. Kan minne litt om scampi, slettes ikke dumt. Trenger å saltes under tilberedningen for ellers blir det ganske smakløst. En annen ting med disse rekene, er at man kan se ganske klart og tydelig tarmen på dem, så hvis det virker uapetitlig bør man styre unna. Fin reke, og et godt alternativ enn så lenge til mer sårbare arter.



-kiddi shrimp
-endivesalatblader
-rømmedressing



pris: 80-150,- pr kg
komfort: null pell i denne utgaven
smak: 7/10

Europeisk Flyvende Akkar/European Flying Squid/Todarodes Sagittatus (Saltvann)

Disse tre luringene ble fanget som bifangst i reketrål i Skagerrak. Dette er også den vanligste akkararten langs norskekysten. Selv om mye fiskes som bifangst er det lite kommersielt fiske spesifikt etter denne arten, og den er derfor ikke rødlistet. Arten finnes i de fleste områder i det østlige Atlanterhavet og middelhavet.
De kan bli opp mot 75cm lange, men mine eksemplarer ligger rundt 10cm, og er derfor unge. Jeg er usikker på hvor lenge denne akkaren vanligvis lever, men det pleier ikke være mer enn et par år for mindre akkarer.
Selv så små eksemplarer som dette blir veldig møre og smakfulle, en positiv overraskelse, mye bedre enn overfiskede argentina illux f.eks. Her snakker vi kanskje om en stort sett ubrukt, massiv ressurs like utenfor vår egen kystlinje. Høy kvalitet til lav pris!



-akkarer
-risnudler
-bambusskudd
-soyasaus
-egg



pris: 20-50,- pr kg
komfort: pell og skrell
smak: 8/10

Lungemanet/Rhizostomae/Rhizostomae (Saltvann)

Når sant skal sies er rhizostomae ikke en art, men en familie av lungemanetarter som ofte ligger opp ned med toppen mot havbunnen og blir beskyttet av de åtte brennarmene sine. Jeg har ikke klart å finne artsnavnet på denne.
Men for alle dere Michael Ende-fans som leser bloggen min, er det en av disse artene som er mester Tids sendebud Kassiopeia (Cassiopea) i historien om vesle Momo og kampen om tiden.
Jeg har prøvd et par selvfangede maneter til nå uten hell, så da får man slå til med noe som er produsert på tradisjonelt vis, så vet man ihvertfall at smaken er som den tradisjonelt skal være. Disse brennmanetene er populære i Kina, som er det eneste landet i verden hvor maneter som mat/naturmedisin er en større industri. Japan er dog den største konsumenten.
I pakken ligger disse i saltvann fra stillehavet, som er saltere enn vårt eget, og å spise det direkte uten å skylle godt først er som å ta ei spiseskje med salt rett i kjeften. Her funker ikke soja saus eller andre saltholdige ting i dressingen, her må man ha syre og sødme for å unngå at alt bare smaker salt. Konsistensen er digg, den kan minne om spøstekte nudler. Smaksmessig er det salt og lite annet.


-lungemanet i strimler
-isbergsalat
-risvinseddik
-sweet chillisaus
-maiskorn



pris: 60-100,- pr pk
komfort: mye jobb å få fjernet det verste saltstinget
smak: 4/10