Slireskjell/Pod Razor/Ensis Siliqua (Saltvann)

Det finnes fem forskjellige skjell i knivskjellfamilien, hvor mesteparten har knivklingende navn. Slireskjellet er det største og kan bli opp mot 25 centimeter langt. Min erfaring er at knivskjell har en ganske besk smak, kanskje litt umami og bitterhet som kan minne om jord eller leire. Også er de oftest fulle av sand, så vi må skylle dem godt. De blir fort gjennomstekt og kan lett smake gummiaktig. Selv om vi har store forekomster av knivskjell langs norskekysten har det aldri blitt noen populær matrett her til lands. Personlig foretrekker jeg andre muslinger fremfor disse. Det drives oppdrett av arten i liten skala til små markeder, og ettersom det ikke fiskes mye etter dem er de heller ikke faretruet. Mine eksemplarer kommer fra Nederland.



-slireskjellsmuslinger
-pasta
-bernaisesaus
-manchego



pris: 140-200,- pr kg
komfort: sand i kjeften, ellers greit
smak: 1/10

Trådstjert/Largehead Hairtail/Trichiurus Lepturus (Saltvann)

Dette er en bøs og grådig rovfisk som er lang og smal, lengre enn en ål og smalere enn en st. Petersfisk. Den går også under tittelen beltefisk. Den kan bli opp mot 2.5 meter lang og har en bærekraftig bestand med tanke på dagens industrielle fiske etter arten. Selv om arten ofte regnes som én art, mener mange at det er en art med flere underarter, som deles inn etter geografisk utbredelse. De spiser et meste av mindre arter de kommer over, inkludert mindre eksemplarer av egen art. Det er en av verdens viktigste arter innen kommersielt fiske, i hovedsak i Kina, som i 1009 sto for 1.2 mill tonn av de 1.3 mill tonnene som ble fanget på verdensbasis. Jeg har ikke klart å finne et helt eksemplar, så derfor må disse stykkene holde inntil videre.
De er enkle nok, kan stekes på høy temperatur og er raskt ferdig. Det skal sies at det sikkert finnes en teknikk for å fjerne mesteparten av beina i kjøttet, men den kan jeg altså ikke, så da bli opplevelsen litt snodig. Skal visstnok spises litt som vi spiser spare ribs. Kjøttet er både saftig og fint, dog en anelse nøytralt. Gøy å ha prøvd!


-stykker av trådstjert
-potetsalat
-salsa av tomat og vårløk



pris: 60-100,- pr pk
komfort: En god del løse bein, kan oppleves ubehagelig
smak: 5/10

Pennahia Argentata/Silver Croaker/Pennahia Argentata (Saltvann)

Croaker er en fiskegruppe jeg ikke har prøvd spesielt mye av fra før. Denne er dessverre tørket, og resultatet kan derfor variere en del fra et fersk eksemplar. Når det er sagt er det heldigvis ikke mye tørket fisk som slipper gjennom slusene og inn på denne bloggen. Finner jeg en fersk eller utørket Pennahia Argentata en dag kan det godt være det kommer et nytt notat på denne arten.
Pennahia Argentata er en liten fisk som vanligvis ligger på rundt 20cm i lengde, men kan bli opp mot 40cm, og lever på en avgrenset område i den vestlige delen av stillehavet. Det drives industrielt fiske etter arten, men i mindre skala, og den er enda ikke evaluert ift. bærekraftighet.
I dette tilfellet har jeg kun vannet ut fiskene i H2O, og de blir da veldig salte, så en blanding av vann, melk og litt edikk vil være bedre. Kjøttet er fast og kan minne om sild. Dog er det mye bein og veldig lite kjøtt på disse smale fiskene.


- pennahia argentata
- pastabånd
- soltørkede tomater
- sylteagurker
- hermetiserte erter og gulrot



pris: 60-100,- pr 3 stk
komfort: Bein, pell og utvanning er mer stress enn smaken er verdt
smak: 3/10

Californiansk Akkar/California Market Squid/Opalescent Inshore Squid/Doryteuthis Opalescens (Saltvann)

Dette er små bleke akkarer som blir rundt 20cm i lengde og holder til på den amerikanske siden av stillehavet fra Mexico til Alaska. De spiser det meste de kommer over som er mindre enn seg selv, inkludert medlemmer av samme slekt, mens de også er attraktivt bytte for mange større arter. Linken til California er at det er her det kommersielle fisket av arten ble startet av kinesiske innvandrere en gang mot slutten av 1800-tallet. På tross av heftig fiske holdes bestanden intakt. Den er mer utsatt overfor varme temperaturer enn menneskelig konsumdrevet fangst, og eggene dens regnes ikke som fór blant andre arter.
Disse eksemplarene er smale med veldig tynt kjøtt, ca 2-3mm i tykkelse, noe som gjør at det lett blir overkokt. Den oppleves relativt smakløs, enda den er kokt i både chilli-, grønnsaks- og rødløkskraft. Ingen favoritt, men derimot en helt ok akkar som ikke byr på noen overraskelser verken den ene eller andre veien.


-californisk akkar
-fullkornris
-rødløk
-ponzusaus (eller noe i den retningen)


pris: 80-120,- pr kg
komfort: enkelt, men tidkrevende pell
smak: 5/10

Keo Fisk/Keo Fish/Pseudapocryptes Lanceolatus (Ferskvann)

Keo fish, mud goby, mudskipper, kjært barn har mange navn. Dette er en art i pseudapocryptes-slekten, som også går under navnet Oxudercinae. Om det finnes noen forskjell på de to nevnte slekter er for meg uvisst, men sistnevnte går ihvertfall under det norske navnet "Slamkrypere". Da denne arten lever i vann heller enn gjørme i motsetning til Oxudercinae, kan det altså alene være forskjellen, og jeg avstår da å bruke navnet Slamkryper da det gir feil forventninger om arten (Der!).
Det finnes 89 arter som kan gå under navnet keo fisk. Denne lever i ferskvann og brakkvann som knytter seg til det indiske hav. De er sågar utbredt fra India til Tahiti, spesielt i Mekong-deltaet, og mine kommer sedvanlig nok fra vietnam hvor jeg er usikker på om de er viltfanget eller oppdrett. Disse eksemplarene er lengre enn andre Keo fisk jeg har vært borti, noe som kanskje kan leses i det latinske artsnavnet.
Når disse er ferdigstekt kan man enkelt rive ut beinet fra resten av kjøttet, og meske seg med hva som kan minne om torsk (!). Sær sær ting dette her, den smaker forsåvidt godt, og konsistensen er god, det er bare det at en ser for seg noe som ikke smaker som mors fiskekaker...
Jeg kan lett anbefale å prøve denne.



-pseudapocryptes lanceolatus
-grønnsaksblanding
-fiskesaus
-aspargespoteter



pris: 40-80,- pr pakke
komfort: varmebehandles forsiktig
smak: 5/10

Risål/Asian Swamp Eel/Monopterus Albus (Ferskvann/Brakkvann)

Dette er egentlig ikke en ål, men en uønsket ferskvannsfisk som har kommet seg til flere elver og sumper i den vestlige verden gjennom bla. fiskedammer og matimport. Noen steder kan den også ved overlegg ha blitt satt ut av mennesker. Hannene skifter kjønn hvis det er for få damer i dammen, de tåler all slags vær og spiser godt av hva de finner av mindre organismer i sine økosystemer. Den kan leve på land over lengre perioder så lenge underlaget er fuktig.
Heldigvis er de også anerkjent som god matfisk, så da kan vi jo spise masse av disse med god samvittighet. For det meste holder den til sentralt i øst-asia hvor den fiskes i store monn, ofte fra menneskeskapte risåkre. Disse stykkene av ål har ingen innvoller, hode eller hale, de kan fileteres, men det er ikke verdt det da det er lite bein. Har en gummiaktig konsistens og minner mer om akkar enn fisk. Smaken er ganske mild og nøytral, men med litt salt og pepper er dette snadder.



-risålstykker
-rødløk
-sjampinjong
-ruccola
-isbergsalat
-mel


pris: 80-120,- pr kg
komfort: litt pell å få kjøttet løs, ellers enkle saker
smak: 7/10

Kongekrabbe/Red King Crab/Paralithodes Camtschaticus (Saltvann)

Også kjent som russerkrabbe. Dette er svære beist som er både invaderende og truende overfor de fleste maritime økosystemer de kommer over. Spis med god samvittighet. De selges for det meste i forkokt tilstand i Norge, til høye priser. Det er bare kjøttet i klørne og beina som brukes. Kjøpes de fryst anbefales det å legge dem i papirrull over natta slik at overflødig vann blir trukket ut. Smaken er mildere enn taskekrabbe og kan nesten måle seg med hummer, men ikke helt for min del. Alt i alt, en glimrende kvalitet og alternativ til reker og krabbe, dog noe dyrere. Sommersnacks.


- kongekrabbe
- rundstykke
- brelett
- sitron



pris: 200-600,- pr kg
komfort: mykt skall, stressende for nybegynnere
smak: 8/10