Håbrann/Porbeagle/Lamna Nasus (Saltvann)

En hai som er vanlig langs norskekysten og kan bli opp mot 4 meter lang. Det er en ganske stutt hval, uelegant vil kanskje noen si. Vi kan få den opp mot 230 kg, noe som forklarer hvorfor jeg bare har et kjøttstykke på benken istedenfor hele herligheten.
På tross av at den er rødlistet som sårbar fiskes den både kommersielt og av sportsfiskere. Mitt eksemplar er fanget som bifangst, og det er ikke ofte en ser håbrann til salgs i Norge, heldigvis. Store deler av bestanden blir tatt årlig som bifangst gjennom fiske etter tun- og sverdfisk. Den er en kjøtteter av rang og går oftest etter middels store fisk.
Kjøttet har en fin struktur. Vil dette være en av få smakfulle haier på oppdagfisk til nå?
Konsistensen kan minne om svinekjøtt og er meget smakfullt, kan minne om kalkun. Viktig å ikke oversteke, da blir det som å tygge våt klut. Salt og pepper er plenty smakstilsetning. Dette er flott mat som dessverre overfiskes som følge av storfiske etter andre arter, håper arten kan stabilisere seg og øke igjen i nærmere fremtid.



-håbrannfilet
-småpoteter
-sukkererter
-vårløk
-sennepssaus


pris: 80-150,- pr kg
komfort: som en biff
smak: 8/10

Rosenbergreke/Giant River Prawn/Macrobrachium Rosenbergii (Ferskvann)

Svære ferskvannsreker, hvorav de fleste eksemplarene vi kan finne tilsalgs her i Europa ihvertfall, kommer fra oppdrettsnæring i øst-asiatiske land. Mye av dette er resultater av reker hentet fra større elver som leder til mekong-deltaet. Her tror jeg faktisk, at selv om det sikkert ikke er supersunt med oppdrettsreker fra Asia, at selve mekong-deltaet som arten vanligvis ender opp i i sitt voksne liv, er såpass forurenset at viltfangede kan være mer hasardiøse som mat.
Arten er vanlig fra Pakistan til Borneo og Java. Den har få naturlige fiender og er derfor ikke listet som faretruet, men i noen områder er arten overfisket ift hva bestanden vil tåle over tid. Flere steder er den også en uønsket art, som er satt ut av mennesker, bl.a i Brazil. I Norge finnes den heldigvis kun i akvarium. De blir opp mot 25cm i lengde, selv om mye av dette utgjøres av hodet.
Vi kan ihvertfall utfra navnet og bildet fastslå at dette er en kloreke. :)
Kjøttet er ikke like fast som hos vannamei-rekene, også har den en slags hinne mellom skall og kjøtt som er veldig grei å ta bort, ellers vil det ha en malingsaktig konsistens ytterst (vet ikke noen bedre måte å beskrive det på). Foruten dette smaker den mest av det man koker/steker den i, mildt og fint rekekjøtt. Tja, med tanke på at dette kanskje ikke er noe voldsomt mere viltfanget enn vannamei-rekene, tenker jeg at jeg holder meg til dem likesågodt, tomat tomat...



-rosenbergreker
-eggnudler
-rødløk
-gressløk
-chilli
-sukker
-rapsolje
-hvitvinsedikk



pris:100-140,- pr pk
komfort: lett, men mye vann kan fort bli søl
smak: 6/10

Auxid/Bullet Tuna/Auxis Rochei Rochei (Saltvann)

Dette ser vel kanskje mer ut som en velfødd mørk makrell enn en tunfisk, eller kanskje en patron, så passende navn.. Man regner vel kanskje ikke disse som ekte tunfisker? Joda, og størjer er jo i makrellfamilien så her er nok ikke likhetene så tilfeldige. Denne fisken har proporsjonelt veldig mye av hva de i england kalle bloodline, det mørke kjøttpartiet som ligger horisontalt midt på filetene. Dette kan ofte ha en litt ring og kalkaktig smak. Hvis man ikke kan tåle dette børe man definitivt heller kjøpe annen type tunfisk, eller andre fiskearter generelt.
Den har en nydelig makrellaktig smak, langtfra tørr, heller feit, salt og saftig. Kjøttaktig, heller mot indrefilet av svin. Mørt, velsmakende og et glimrende alternativ til større og mer faretruede tunfiskarter. Den finnes så og si langs alle kyster sør for Norge, i alle verdenshav. De blir opp mot en halv meter og kan spises med god samvittighet.




-auxid
-søtpotet
-maiskorn
-gressløk



pris: 80-120,- pr kg
komfort: postkasse uten regninger
smak: 9/10

Afrikansk Ljåfisk/African Sicklefish/Drepane Africana (Saltvann)

Disse finnes langs den afrikanske vestkysten på dyp opptil 80 meter. Den kan forveksles med den atlanterhavske spadefisken selv om de ikke engang er i slekt. Den har for vane å ikke bevege seg ut noe særlig fra land, men heller ta turen opp i brakkvann om muligheten skulle by seg. Dem kan dessuten bli opp mot halvmeteren lange, eller høye, alt etter hvordan man ser det. En oval og flat fisk som kan minne om en forvokst gullfisk. Det er alltid spennende med fisk fra denne siden av Atlanterhavet som ikke finnes i europeiske farvann. Mitt eksemplar har klippede finner.
Dette er også en traust og rolig fisk som plager få andre arter, ikke er rødlistet og hvis fangst ikke går hardt utover andre artsbestander.
En ting kanskje ikke så altfor mange tenker på, er at i løpet av sitt 180 år lange selvstyre ble det produsert opptil flere frimerker med avbildninger av afrikansk ljåfisk i den afrikanske republikken Dahomey. There you go, now you know!
Fysisk kan den minne litt om en st. Petersfisk med mindre kjøtt på, men det som er der smaker snadder. Skinnet blir fint og crispy og bein finnes knapt. Tåler godt med salt og pepper og kan minne om smørflyndre i smak.



- filet av afrikansk ljåfisk
- byggrynssalat
- stråsopp
- sjalottløk


pris: 80-120,- pr 2-4stk (varierende størrelser)
komfort: tegningene på skinnet viser deg hvor kniven skal gå
smak: 7/10

Stillehavsmakrellgjedde/Pacific Saury/Cololabis Saira (Saltvann)

 

Langt navn på en lang og smal fisk, som jeg ikke er helt sikker på hvorfor har blitt kalt gjedde. Den ligner ikke spesielt på en gjedde, og er heller ikke noen ferskvannsfisk. Makrellreferansen er mere forståelig, selv om den for meg ser ut som en avlang sild (vassild?). 

Den finnes utbredt i Stillehavets nordlige bredder, helt opp til Alaska, men er mest vanlig som matfisk på andre siden av nevnte Stillehav, fra Japan og ned til Korea. De er stimfisk som trives best nær land, men kan ta seg turer ut på dypere hav. 

Arten har en makslengde på rundt 40cm, blir ikke eldre enn 4 år og med en maksvekt på 180 gram snakker vi liten og lett matfisk, dessverre med endel bein.

Mine er hermetisert, så det vil si at de er ihjelkokt innen hermetisering, i den grad at det som engang var fiskebein nå er redusert til en slags porøs melete substans som man helt fint kan spise. 

Kjøttet er også magert, og veldig tørt, ihvertfall hermetisert. På plussiden noterer vi at den ikke har noen usmak, og med olje, salt og pepper kan den minne litt om kaldrøkt makrell. 

Vi gjør oppmerksomme på at ikke alle ingrediensene i retten er med på bildet, da vi ønsket ett bilde som viser kjøttet.

Vi beklager også uskarpheten på nederste bilde...

-stillehavsmakrellgjedde

-kinakål

-erter

-majones

-ingefær

-sjampinjong

pris: 20-40,- pr boks

komfort: nemt

smak: 4/10

Mizuhopecten Yessoensis/Mizuhopecten Yessoensis (Saltvann)

Oioioi, man skal ikke pisse i eget øl, men denne gangen tror jeg ikke vi har en ny art, men kanskje heller, og jeg vil legge trykk på kanskje, en art som defineres etter geografiske grenser. Patinopecten Yessoensis er det vanlige navnet på denne, men mizuhopecten yessoensis brukes etter hva jeg har lest, innimellom, for å beskrive de eksemplarene av arten, som finnes nord for Japan. Men gudene vet jo godt at jeg sliter med å motstå enhver anledning til å smake noen gode kamskjell..
Først av alt synes jeg disse har noe rødligere kjøtt, og er endel større enn de nevnte patinopecten. Konsistensen oppleves mykere, som en våt svamp, kokt sjampinjong kanskje. Smaken er jo som man ofte forventer med kamskjell, blant det beste på øverste hylle. Salt og pepper er alt ma trenger tilsette her, i små mengder. Skrekkelig tett på toppscoren her merker jeg. Mild og kremet, søtlig og nøtteaktig smak.



-mizuhopecten yessoensis
-coleslaw
-flambert vårløk og bønnespirer
-vodka



pris: 300-500,- pr kg
komfort: fotmassasje
smak: 9/10

Cinnabar Mulle/Cinnabar Goatfish/Parupeneus Heptacanthus (Saltvann)

En mulleart som befolker Sørøst-Asia og Nord-Australia i rikt monn, men finnes helt mot Afrikas Østkyst og det vestlige Mellom-Amerika. Det fiskes en del av arten som bifangst og noe såvidt jeg vet av eget mullefiske. Men arten er ikke overfisket og tåler dagens fiske greit. Den lever vanligvis i kystnære områder rundt 60 meters dyp, men kan også ta turen ut på havet når temperaturene tilsier det. Og på tross av en makslengde på forsiktige 36cm er dette de desidert største mullene vi har hatt på oppdagfisk til nå.
De lever alene eller sporadisk i mindre stimer, og trives i områder med mye næring, på grunt vann, korallrev, laguner, steder med mye søgress, osv. Jeg å ærlig talt innrømme at jeg synes dette er vakre fisker, uten at jeg skal kjøpe meg saltvannsakvarium av den grunn..
Smaken er helt fantastisk, mørt kjøtt og supersprøtt skinn, trenger bare salt og pepper, og er så saftig at en kan spise det med skje. Vår egen mulle er en fantastisk matfisk, denne er det samme bare større og saftigere. Kan dette være den beste fisken på oppdagfisk? Mye mulig...



-cinnabar mulle
-gulrot
-hvit paprika
-grønn chilli
-rødløk
-chorizo
-peppersaus



pris: 50-100,- pr pk
komfort: kraftige bein som må fjernes
smak: 10/10

Chilensk Nylonreke/Chilean Nylon Shrimp/Heterocarpus Reedi (Saltvann)

Først må jeg proklamere å enda en gang latt google translate få bestemme det norske navnet på arten, men i forhold til noen tidligere eksemplarer av nevnte praksis ble jo ikke denne så aller verst.
Arten er en del av slekten heterocarpus av tifotkreps, en familie som inneholder hele 23 arter, hvorav flesteparten holder seg på andre siden av atlanteren, utenfor kysten av Chile og kun en av dem har en egen wikipedia-artikkel.
Ifølge sealifebase.ca blir denne maks 4cm, og da flere av disse halene er 4cm vil jeg tro at enten har sealifebase målt feil, eller så inneholder produktet mitt haler fra flere av artene innen slekten heterocarpus. Vi velger å stole på produktinformasjonen i dette tilfellet. Chile er et land som seiler opp som en gigant hva gjelder eksport av mindre skalldyr, og dette er jo på mange måter en deilig variabel til de mange sumprekene som kommer fra det asiatiske markedet.
Vi vet lite om hvor høy beskatning arten tåler, men det meste som fanges er nok bifangst.
Sammenlignet med pandalus borealis er denne noe større og fastere. Litt fastere i kjøttet vil jeg påstå, ellers er det lite som skiller. Dette er god mat, men prisen tatt i betraktning er det vel ikke noe man hamstrer inn til fredagskosen.



-chilensk nylonreke
-grov baguett
-karrydressing
-bladspinat



pris: 300-500,- pr kg
komfort: spa
smak: 7/10

Gitarpyntekrabbe/Toad Crab/Hyas Coarctatus (Saltvann)

For alt vi vet her på oppdagfisk, behøver dette slett ikke være en gitarpyntekrabbe, men den litt mindre, men også strengeinstrumentsinspirerte mandolinpyntekrabben. Jepp, vi tuller ikke.. 

I Norge finnes det altså to pyntekrabbearter, mandolin- og gitar, og de er såpass like at man skal ha en viss skalldyrsinteresse for å kunne skille dem.. Åh, vil du ha pengene tilbake sier du?   Gitarpyntekrabben hyas coarctatus er også kalt "vanlig pyntekrabbe", så vi tipper det er den vi sitter med her på tallerkenen. Men kort oppsummert synes vi dette minner mer om en hårete tarantella enn en krabbe..

I vår barndom kunne vi finne disse blant tang og tare, og våre foreldre sa det var trollkrabbe, noe som jo er helt på jordet, men kikker man på et bilde av et skogvokst troll og denne krabba, kan man nesten tilgi dem vranglæren. Når det er så lite kjøtt å finne i krabben, bruker vi ikke tilbehør, her gjelder det å finne krabbens sanne smak! 

Det lille kjøttet vi finner er ikke allverdens, ganske slappe og daue greier, smaker oppkok og salt. Det er ingen sødme i dette kjøttet dessverre, eller konsistens, så det blir nok en krabbeart vi lett lar krabbe videre ved neste sammenstøt. 

-gitarpyntekrabbe

pris: 0,-
komfort: hogge ved med hekksaks
smak: 2/10

Brunstripet Rød Snapper/Brownstripe Red Snapper/Lutjanus Vitta (Saltvann/Brakkvann)

Vi fyrer av enda en snapper fra Stillehavet her på oppdagfisk, og denne gangen med kaldt tilbehør (ihvertfall deler av det). 

Med en makslengde på 40cm snakker vi ikke noen stor snapperart, og den er heller ikke truet pga overfiske eller annen menneskelig aktivitet, og den finnes langs så og si alle tropiske og subtropiske kyster som grenser mot Stillehavet. De lever av småkryp, fisk og reker, og er å finne på 10-70 meters dyp, alene eller i små stimer på opptil 30 fisk.

Det skal nevnes at denne fisken ikke varierer i utseende, og de fleste bilder man finner på nettet viser eksemplarer som mangler mye av de røde nyansene i vårt eksemplar. Men la oss nå prøve herligheten...

Himmel og hav for et mørt og fast fiskekjøtt, med herlig sødme! Dette skal kose seg på en god temperatur med skinnsiden ned, og såvidt kysse pannen med andre siden mot slutten. Vi opplever sjelden at snappere har så fyldig smak og konsistens, sødme og fedme om en annen. Rik opplevelse for en stakkar som så for seg enda en midt-på-treet Stillehavsfisk.

Denne fisken forsvinner nok ikke fra markedet med det aller første.. 

-brunstripet rød snapper

 -majones
-chillisaus
-sjalottløk
-knutekål
-gul paprika
-grønn tynn paprika

pris: 80-120,- pr kg
komfort: tykke bein, men overkommelig
smak: 8/10

Barramundi/Asiatisk Havabbor/Barramundi/Lates Calcarifer (Ferskvann/Brakkvann/Saltvann)

Også kjent som australsk havabbor, synes jeg dette er en fisk som på mange måter minner mer om karpefisk enn abbor av utseende, men det kan jo som kjent bedra. Det drives en enorm oppdrettsnæring basert på denne arten, i Australia, størsteparten av Sør-Asia og USA. I Europa har den ikke fenget folket på samme måte enda. De finnes visstnok i stort monn i det ville, og er enda ikke vurdert i forhold til bærekraftighet. Fiskes nok mest av sportsfiskere, siden oppdrettet av arten besørger etterspørselen ellers. Den blir opp mot 2 meter, og jeg har i så måte skaffet et beskjedent eksemplar av arten.
Kjøttet er overraskende mørt og saftig, dog ganske nøytralt. Her trengs salt og pepper, og vi får noe i kategorien bedre torskefisk, hva smak angår. Dette er en fisk som nok har større potensial som matfisk enn hva jeg har klart å få ut av den her, så kom i hu at dette kanskje er en snadder ting i det asiatiske kjøkken.



-barramundi
-lupin bønner
-sorte oliven
-vårløk
-sterk chorizo
-bernaisesaus


pris: 80-130,- pr kg
komfort: enkel, som en laks med tykke bukbein
smak: 6/10

Gjedde/Northern Pike/Esox Lucius (Ferskvann)

Det er synd jeg ikke har et bilde av en hel gjedde her, det er en tøff fisk. Den er en feit, fast og smakfull ferskvannsfisk, ihvertfall så lenge man snakker om små eksemplarer. Noen større eksemplarer blir vesentlig mindre smakfulle ettersom de blir større, men det gjelder nødvendigvis ikke for gjedda. God gjedde finnes i alle størrelser. Kjøttet er saftig, mørt og kan nytes av alle. Man kan nesten ane at man spiser en pur kjøtteter. Det tåler høy temperatur og er absolutt verdt å prøve. Alt i alt er dette en fantastisk fisk som på tross av noen kjipe ryggbein, holder nivå med de beste saltvannsfiskene. Så mørt at man fint kan spise denne som tartar.



- filet av gjedde
- asparges
- rød paprika
- cherrytomater
- endivesalat
- rød chilli



pris: 100-200,- pr kg
komfort: lett, kan fileteres med skje
smak: 8/10

Mrigalkarpe/Mrigal Carp/White Carp/Cirrhinus Cirrhosus (Ferskvann/Brakkvann)

Karpefisk er ofte mer medgjørlige når de er små, og fulle av kraftige bein som går i alle slags retninger når de blir store. Mitt tidligere forsøk på å filetere en Rohu er et godt eksempel. Krysser fingrene her. Mrigalkarpa er rødlistet og klassifisert som en sårbar art, endog den er utsatt så mange steder at vi ikke lenger kan si at bestanden har noe sted hvor den hører til. Mitt eksemplar er fra oppdrett.  I utgangspunktet var arten utbredt i elver på det indiske subkontinent, men det er ikke mange av dem igjen, i hovedsak som følge av sterk vekst av den territoriale arten Gangeskarpe.
Når dette er sagt er det gjort lite forskning på evt. økning eller nedgang i bestanden i nyere tid.
Mrigalkarpa kan bli opp mot 1 meter lang og 13kg tung, den er en hurtig og sprelsk fisk som mange sportsfiskere drømmer om å få på kroken. Den anses ofte som en av de bedre matfiskene hva eksotiske karpearter gjelder.
Kjøttet er fint og hvitt, beina er mange, store, men har en struktur som gjør at de kan pelles bort uten for mye styr. Smaken er søtt og en smule mudderaktig, preg av lat ferskvannsfisk. Det blir mye blod når en jobber med en slik fisk, pluss at skjellene er svære, mange, og setter seg fast overalt. Foretrekker man fiskefileter for å unngå søl, er ikke denne for dem.



-filet av mrigalkarpe
-aromasopp
-poteter
-løk



pris: 70-100,- pr kg
komfort: Masse bein, enorme skjell og mye blod
smak: 5/10