Barramundi/Asiatisk Havabbor/Barramundi/Lates Calcarifer (Ferskvann/Brakkvann/Saltvann)

Også kjent som australsk havabbor, synes jeg dette er en fisk som på mange måter minner mer om karpefisk enn abbor av utseende, men det kan jo som kjent bedra. Det drives en enorm oppdrettsnæring basert på denne arten, i Australia, størsteparten av Sør-Asia og USA. I Europa har den ikke fenget folket på samme måte enda. De finnes visstnok i stort monn i det ville, og er enda ikke vurdert i forhold til bærekraftighet. Fiskes nok mest av sportsfiskere, siden oppdrettet av arten besørger etterspørselen ellers. Den blir opp mot 2 meter, og jeg har i så måte skaffet et beskjedent eksemplar av arten.
Kjøttet er overraskende mørt og saftig, dog ganske nøytralt. Her trengs salt og pepper, og vi får noe i kategorien bedre torskefisk, hva smak angår. Dette er en fisk som nok har større potensial som matfisk enn hva jeg har klart å få ut av den her, så kom i hu at dette kanskje er en snadder ting i det asiatiske kjøkken.



-barramundi
-lupin bønner
-sorte oliven
-vårløk
-sterk chorizo
-bernaisesaus


pris: 80-130,- pr kg
komfort: enkel, som en laks med tykke bukbein
smak: 6/10

Gjedde/Northern Pike/Esox Lucius (Ferskvann)

Det er synd jeg ikke har et bilde av en hel gjedde her, det er en tøff fisk. Den er en feit, fast og smakfull ferskvannsfisk, ihvertfall så lenge man snakker om små eksemplarer. Noen større eksemplarer blir vesentlig mindre smakfulle ettersom de blir større, men det gjelder nødvendigvis ikke for gjedda. God gjedde finnes i alle størrelser. Kjøttet er saftig, mørt og kan nytes av alle. Man kan nesten ane at man spiser en pur kjøtteter. Det tåler høy temperatur og er absolutt verdt å prøve. Alt i alt er dette en fantastisk fisk som på tross av noen kjipe ryggbein, holder nivå med de beste saltvannsfiskene. Så mørt at man fint kan spise denne som tartar.



- filet av gjedde
- asparges
- rød paprika
- cherrytomater
- endivesalat
- rød chilli



pris: 100-200,- pr kg
komfort: lett, kan fileteres med skje
smak: 8/10

Mrigalkarpe/Mrigal Carp/White Carp/Cirrhinus Cirrhosus (Ferskvann/Brakkvann)

Karpefisk er ofte mer medgjørlige når de er små, og fulle av kraftige bein som går i alle slags retninger når de blir store. Mitt tidligere forsøk på å filetere en Rohu er et godt eksempel. Krysser fingrene her. Mrigalkarpa er rødlistet og klassifisert som en sårbar art, endog den er utsatt så mange steder at vi ikke lenger kan si at bestanden har noe sted hvor den hører til. Mitt eksemplar er fra oppdrett.  I utgangspunktet var arten utbredt i elver på det indiske subkontinent, men det er ikke mange av dem igjen, i hovedsak som følge av sterk vekst av den territoriale arten Gangeskarpe.
Når dette er sagt er det gjort lite forskning på evt. økning eller nedgang i bestanden i nyere tid.
Mrigalkarpa kan bli opp mot 1 meter lang og 13kg tung, den er en hurtig og sprelsk fisk som mange sportsfiskere drømmer om å få på kroken. Den anses ofte som en av de bedre matfiskene hva eksotiske karpearter gjelder.
Kjøttet er fint og hvitt, beina er mange, store, men har en struktur som gjør at de kan pelles bort uten for mye styr. Smaken er søtt og en smule mudderaktig, preg av lat ferskvannsfisk. Det blir mye blod når en jobber med en slik fisk, pluss at skjellene er svære, mange, og setter seg fast overalt. Foretrekker man fiskefileter for å unngå søl, er ikke denne for dem.



-filet av mrigalkarpe
-aromasopp
-poteter
-løk



pris: 70-100,- pr kg
komfort: Masse bein, enorme skjell og mye blod
smak: 5/10

Portunus Segnis/Portunus Segnis (Saltvann)

Vår femte svømmekrabbeart om jeg ikke husker feil?

Dette er vel en slektning av den blå svømmekrabben, som jo innehar en nesten ubestritt popularitet hva gjelder svømmekrabber. Portunus Segnis lever litt mer vestover fra India/Pakistan til den øst-afrikanske kysten. Den finnes bare i saltvann, og lever at smådyr og planter den finner om natta når bunnen er mørk og vannet gjørmete. Den er en lat krabbe som ikke beveger seg mye utenfor et smalt geografisk område og tilbringer mesteparten av dagen på mudderbunn på 1-60 meters dyp.
Først skal vi innrømme at dette er magre krabber med magert kjøtt som blir fort tørt, spesielt i klørne, så det beste kjøttet finner en i huset, om ikke mye. Det har en noe mudderaktig smak og kan minne smålig om det brune i skallet på taskekrabben, men mer mudderaktig, mud crab?
Konsistensen er også i overkant vassen, så her snakker vi lite kjøtt pr krabbe og labrere kvalitet enn hos liknende arter.  Et kort notat om en forglemmelig smakopplevelse.


-portunus segnis
-fullkornsris
-gul paprika
-avokado
-fiskesaus


pris: 100-200,- pr kg
komfort: mye skall, lite kjøtt
smak: 4/10

Hårvar/Common Topknot/Zeugopterus Punctatus (Saltvann)

Dette er ei lita rund flyndre som er ganske vanlig i norske farvann, men blir sjelden tatt i trål pga den lever på grunt vann ned mot 40 meters dyp, og blir heller ikke ansett som en matfisk av særlig kaliber. Den er vanlig i det østlige atlanterhavet fra sør-europa og opp til norskekysten. Den finnes i flere farger, flotte mønstre og er en stilig fisk. Den trives på steinbunn heller enn sandbunn som mange av våre andre flyndrearter gjør. Dette eksemplaret av arten ble fisket på trollgarn satt fra land utenfor mandal. Siden den verken fiskes etter eller konsumeres ofte kan man anta at eksemplarer kan etes med god samvittighet. Det finnes bare en annen art i zeugopterus-slekten, som heter Eckströms Topknot. Denne er såvidt jeg vet aldri observert i norske farvann. Det blir ikke store filetene, men det lille som er er saftig, mørt og velsmakende. Flatfiskenes svar på hummer, dette er for meg en av våre sjøers best bevarte hemmeligheter. Absolutt oppe i klasse med fjesingen.



-ryggfilet av hårvar
-stekt tomat
-chorizo
-bønnesalat



pris: 40-100,- pr kg
komfort: litt vrien, har høyere bein enn andre flyndrer
smak: 10/10

Europeisk Sardin/European Pilchard/Sardina Pilchardus (Saltvann)

Denne arten fantes opprinnelig i det østlige atlanterhavet, men etablerte seg på et tidspunkt i middelhavet hvor dens bestand etterpå ble kraftig nedfisket av menneskene. Nå finnes den i begrenset opplag øst for gibraltarstredet. Disse er tilberedt ferske i motsetning til de fleste andre sardinartene på denne siden. Selv om frosset variant fra atlanterhavet av same art finne her, vil jeg prøve denne som separat art da jeg har hørt at kvaliteten skal være meget forskjellig som følge av geografiske forskjeller i leveområdene. Man må huske at fisk fra hav med høyere saltinnhold har ofte mindre salt i kroppen.
De selges billig, jeg betalte rundt 60 europeiske cent for 5 stykker på den franske rivieraen. Noen vil kanskje få nyanser av kattemat i munnhulen, da dette er særdeles rustikt. Med riktig tilbehør er dette en arbeiderklasseslager, på et sted uten arbeiderklasse. Bør stekes i olivenolje med salt og pepper, ingenting mer. Makrell i tomat? Nei, takk, det gir jeg heller til katten!


- europeisk sardin fisket i middelhavet
- baguette
- geiteost
- salat


pris: 30-50,- pr kg
komfort: småpell
smak: 9/10

Krøkle/European Smelt/Osmerus Eperlanus (Saltvann)

Krøkle er ikke ukjent bifangst her hos oss i Nord-Europa, men helst en art man ikke ser i nærheten av middagstallerkenen, eller åpent hav. Men det skal ikke hindre oss her på oppdagfisk.
Artens norske wikipediaside fører den som ferskvannsfisk, men dette er altså en saltvannsart. Det finnes dog en ferskvannsvariant i Tyskland kalt innlandskrøkle, men den er meget mindre i antall og av vekst. Det finnes flere arter i familien, men ikke i våre farvann. Arten kan faktisk nå en lengde på hele 45cm, men er meget vanligere som dere ser på bildene her, 10-15 cm.
Det fiskes ikke aktivt etter arten av andre enn microfiskere, tror jeg? En sjelden sak man kan være heldig å kunne prøve om man vet hva man leter etter. Mine ble tatt med fisketeine på østsiden av danskekysten, like syd for Århus. Hvorfor fisketeine istedenfor stang, spør du? Rett og slett en mer human fiskemetode er svaret. Arten finnes nesten utelukkende i europeisk farvann.
Først skal vi si at det er en veldig vanskelig fisk å jobbe med. Den er myk, tåler nesten ikke kontakt og faller fra hverandre ved minste berøring. Smaken er behagelig, luftig, mildt, litt pløsete hvis man kan bruke et slikt begrep om fisk. Den har ingen usmak og tåler gjerne sammenlikning med smørflyndre og kolmule. Det er ikke så mye mer å hente her hva gjelder smaksnotater, dessverre, men en positiv ting er at eventuelle bein er såpass skjøre at de går problemfritt ned.



-krøkle
-pastinakk
-brede bønner
-vårløk



pris: 20-50,- pr kg
komfort: enklest å steke hel
smak: 6/10

Intervju i og med at vi har nådd art #400 på oppdagfisk

- Gratulerer med 400 arter! Hvordan skal du feire dette?

- Jeg skal handle nytt toalettpapir og se en episode A-team i kveld. 

- Det virker som lengre og lengre mellom hver gang vi har disse 

intervjuene nå?

- Ja, det er jo færre innlegg på bloggen og lengre mellom hver gang jeg kommer over nye akvatiske arter..

- Kan du gi oss et lite hint om hva som dukker opp på oppdagfisk i nærmeste fremtid?

- Vi tenkte å ta et dypdykk i salt fra forskjellige verdenshav, og deretter raide en kjæledyrsbutikk for diverse gullfisker. Og muligens en tur til Nord-Norge. 

- Med andre ord mye å se frem til for dine trofaste lesere?

- Det er viktig å ha noe å se frem til.


- Hva gjør du når du ikke lager fiskeblogg?

- Jeg er verfremdungsinfiltrator i den 4. murs anti tankekompani.

- Du oppleves overraskende lett til sinns i dette intervjuet.

- Medisinene virker.

- Hvis du kunne gjort hva du ville, hva ville du gjort?

- Drømmen hadde jo vært en tur langs den amerikanske vestkysten, eller Australia, et stort fiskemarked der for eksempel.

-Vil vi noengang se art #500?

-Ja!

- Lykke til med de neste 100 artene da.

- Jeg går ihvertfall ikke rundt på senteret og sier at jeg er en profet.

-Hæ?

Papegøyefisk/Blue-barred Parrotfish/Scarus Quoyi (Saltvann)

Papegøyefiskene er en familie på intet mindre enn 39 arter (and counting), men her til lands har vi ikke lagt så mye arbeid i å pelle dem fra hverandre med egne navn. Scarus Quoyi er en av disse, og den finnes i stort antall og fiskes heller lite, så en fisk man godt kan spise hvis man er heldig nok til å komme over hos en fiskehandler. I så måte både ny art og ny slekt på oppdagfisk, og det kan vi like.
Jeg ser fort at vi har vært litt spartanske med tilbehøret her, så jeg "jukset litt" og la over litt vårløk etter bildet var tatt. Forresten, vårløk er det ultimate tilbehøret til fisk, uansett hvordan man lager den. Jeg tipper det er tett på like mange retter med vårløk på denne siden som det er forskjellige fiskearter. Et liv uten vårløk er ikke verdt å leve! (OK, litt vel dramatisk på slutten der...)
Fiskekjøttet er vel det man noen steder vil kalle for flaky, i mangel på et godt norsk ord. Minner litt om lyr eller kolje i både smak og konsistens. Det er enkelt å jobbe med.
Jeg er overrasket da jeg antok dette ville helle mer mot dorader og annen høyreist fisk fra varmere strøk, men dette er vel anvendte penger om man er på en stillehavsøy og lengter hjem.


-papegøyefisk
-bernaisesaus
-persille
-vårløk
-limesaft



pris: 200-500- pr kg
komfort: sommer uten sommerjobb
smak: 7/10

Atlanterhavsk Storøye/Atlantic Bigeye/Priacanthus Arenatus (Saltvann)

Her har vi en art som er å finne fra Sør-Afrika og helt opp til Danmark, samt langs hele den amerikanske østkysten, så den kan garantert også fanges her til lands om noen år, skal vi tro klimaforskerne. Den finnes også i middelhavet.
Utseendemessig synes jeg den kan minne om Uer, kanskje litt smalere og penere. Maks 50 cm.
 Tilbake i 2018 smakte vi dens fjerne slektning fra Stillehavet, Priacanthus Tayenus, og kunne vel fint fastslå at smaken ikke minnet noe videre om Uer, dessverre. Men vi er jo kjent for å gi selv manetene én sjanse hver, så her skrider vi til verket med såpass åpent sinn som kan gå an.
Den finnes sjelden som matfisk, og kanskje er forekomsten av ciguatera i kjøttet, som kan gi skikkelig magesjau, årsaken. Rødlistet er den ihvertfall ikke, så om man vil spise slik fisk er det bare å kjøre på.
Dette er snadder kjøtt, selv om det er både beinete, smalt og uspiselig sandpapirskinn, så er kjøttet her både mørt, saftig og faktisk ikke langt fra smørflyndre eller skrubbe hva gjelder smak. Mildt og beriket med en god struktur, feit fiskekjøtt. 
Vi slenger ut en hypotese om at denne er så mye bedre enn lillaflekket storøye fordi de lever i forkjellige hav, rett og slett geografisk. Når det er sagt, er dette på ingen måte den nye fjesingen eller noe sånt, og vanskelighetsgraden gjør nok at det ikke blir noen favoritt med det første...
Og vi krysser fingrene for å unngå sykemelding.



-atlanterhavsk storøye
-ruccolasalat
-rødløk
-hjemmelaget fiskesaus



pris: 70-100,- pr kg
komfort: Unngå bein og skinn, så blir det litt kjøtt igjen
smak: 6/10

Karibisk Klippehummer/Caribbean Spiny Lobster/Panulirus Argus (Saltvann)

Har lenge hatt lyst til å smake denne hummeren, og kanskje endelig finne et fullverdig alternativ til vår egen homarus homarus. Disse halene kommer dessverre fra frysedisken, så en eventuell sammenligning kan bli noget skjev og ustø. Til tross for at arten er populær som mat og selges i flere vestlige land er det enda ikke kartlagt noe omkring bærekraftighet. Den står derfor ikke som rødlistet og kan spises med god samvittighet. Det vil si, hvis man ser bort fra alle de undersjøiske korallrevene som ødelegges i jakten på denne arten.
Som navnet ymter er dette en art som trives i tropiske farvann og utelukkende sørlige deler av atlanterhavet. Den har et utrolig mørt kjøtt og smaker faktisk ikke så langt unna vår egen hummer. En fullverdig variant!



- panulirus argus haler
- grønn paprika
- maiskorn
- cherrytomater
- spekeskinke
- rosévin



pris: 150-400,- pr kg
komfort: en saks er alt man trenger
smak: 9/10

Europeisk Malle/Wels Catfish/Silurus Glanis (Ferskvann)

Kjøttet minner veldig om den nordafrikanske mallens, men det er ikke fullt så mørkt. Den europeiske mallen kan bli opp mot 60 år gammel og 300kg, så ikke noe man henger på pekefingeren og labber hjem med. Den er kjent for å spise bla. ender, svaner og bevere. Dagens europeiske bestand, ihvertfall her i nord, er primært et resultat av ukritisk utsetting av maller i farvann hvor den har få eller ingen naturlige fiender. Ifølge normalt troverdige kilder finnes ikke arten nord for Tyskland, men det ble fanget en i Danmark så sent som i 2011.
Maller er definitivt noe vi ikke ønsker i våre farvann, spesielt siden fuglelivet er så sårbart.
Kjøttet har en flott konsistens og holder godt sammen under varmebehandling, kan faktisk minne om svinekjøtt. Det skal kun tilsettes salt og pepper, men vi merker fort at selv om kjøttet er mørt, er det for mykt, og vi savner litt bitt og motstand. Ferdig stekt minner det om bløt fiskepudding. Kjøttet blir grått når det stekes.
Smaken er god, men intetsigende, og blir litt som konsistensen, forglemmelig. Hadde noen sagt til meg at dette var torskefarse, i en blindtest, hadde jeg nesten trodd dem.



-europeisk malle
-glasskål
-rødløk



pris: 200-300,- pr kg
komfort: beinfritt og skinnfritt
smak: 5/10

Rødpagell/Common Pandora/Pagellus Erythrinus (Saltvann)

Rødpagell er faktisk navnet på to arter som ikke engang er i samme slekt, her i Norge. I Danmark kalles denne bestemte arten Rød Blankesten. Dette er småfisk som ofte blir fanget som bifangst i skalldyrstrål og lignende. De kan bli helt opp mot 60cm, men artene som fiskes i europeisk farvann er sjelden større enn 20cm. De finnes langs de fleste kyster, og er egentlig hyggelig fisk å jobbe med, bortsett fra en absurd mengde skjell og bein. På tide å kjøpe ny fiskeskreller!
De tilhører forøvrig havkarpeslekten og er en god matfisk med mørt kjøtt og god stuktur, trenger salt. Smaken er som sagt god, men mengden bein kan gjøre det til en kjip opplevelse likevel. Et stykke unna Pagrus Pagrus, på tide å bli mer kreative med norske navn i atsdatabanken?



-rødpagell
-revet gulrot
-bønnespirer
-ponzusaus



pris: 10-20,- pr stk
komfort: såpe i øyet
smak: 6/10