Havsalat/Sea Lettuce/Ulva Lactuca (Saltvann)

Er du lei av isberg- og romanosalat? Prøv havsalat istedet! En meget oversett art, hva angår nordisk gastronomi, og noe som finnes i store monn langs hele norskekysten. Kan etes med god samvittighet. Det ryktes at denne er en av våre mest velsmakende algearter, og et godt alternativ til den meget dyrere og mer langreiste wakame. 

Husk å skylle godt hvis den hentes fra sandbunn. Konsistensen er sprø, den smaker litt syrlig og har godt med umami. Må være en av de beste overraskelsene jeg har fanget med håv. Ha, fanget...
Neste gang jeg kommer over denne, blir det havsalat-pai. Glem frossen wakame til blodpriser, hent heller litt fersk havsalat i en vannkant nær deg. :)


- havsalat
- egg
- blåmuggost
- kokt skinke
- bønnespirer


pris: plukk selv
komfort: En del rensing under rennende vann
smak: 9/10

Makrellstørje/Atlantic Bluefin Tuna/Thunnus Thynnus (Saltvann)

Her snakker vi om den største og flotteste tunfiskarten vi har i havene våre. Også snakker vi dessverre om en truet fiskeart som vi mennesker nesten har tatt knekken på gjennom vanvittig overfiske, og som dessverre enda er sterkt ønsket på flere markeder. Det fantes plenty av makrellstørje langs norskekysten for noen tiår siden, hvor den nå er fredet. Den finnes hovedsaklig i atlanterhavet, men også sporadisk i Middelhavet, og mitt eksemplar er fanget som bifangst i nordsjøen. Kanskje et godt tegn på at det er noe bestand på vei tilbake? La oss krysse fingrene for en av de flotteste fiskene våre farvann noengang har sett. De veier opp mot 380kg...
Makrellstørja skal ikke stekes lenge, og helst være rosa inni. Grovt salt og pepper er alt som skal på, og man har et fantastisk stykke protein. Mildt tilbehør er her å foretrekke. Som tidligere nevnt er ikke dette en fisk man bør kjøpe hvis det er sjanse for at den er fisket med overlegg. Man finner ikke mer smakfullt og mørt kjøtt enn dette på land.




-makrellstørje
-gulrot
-erter
-maiskorn
-bechamelsaus
-grønnkål



pris: 400-1000,- pr kg
komfort: som en indrefilet
smak: 10/10

Galizisk Sumpkreps/Galician Crayfish/Astacus Leptodactylus (Ferskvann)

Disse kan man få kjøpt i ferdig kokt, tørket, nedfrosset eller chillimarinert tilstand, gjerne en kombo av noen av de nevnte. Mine var imidlertid sprell levende inntil sekunder før bildet av dem ble tatt. De er ikke nødvendigvis så langreist fra som man kanskje skulle tro. Hannene har vesentlig større klør enn hunnene. Nykokte kan de minne om hummer hva smaken angår, og er i så måte et dekadent spise, til en smalere pris. I motsetning til hummer finnes disse i overflod og er ikke rødlistet noen steder.
NB! Min score og smaksnotater baserer seg på helt ferske eksemplarer av arten.


- donaukreps
- tørr hvitvin
- gulrot
- purreløk
- rød paprika
- saltvann


pris: 250-300,- pr kg (levende)
komfort: en del pell, snitt halen helt til enden før koking for enklere resultat
smak: 8/10

Keiserabbor/Sweetlip Emperor/Lethrinus Miniatus (Saltvann)

Keiserabborer, især den røde, er meget populære hos sportsfiskere, og også som matfisk. Av utseende er den ikke ulik en Dorade. Den finnes i de fleste sydlige hav, og lever av smådyr som kreps, krabber og alger. Kjøttet er fast og har en konsistens som kan minne mer om svinekjøtt enn fisk. Aromaen er søtlig og nøtteaktig. Når en skal filetere denne er det nesten som en Berggylt. Man begynner øverst på siden av hodet og skjærer ned til analåpningen. Ellers kan det fort bli mye bein. Skinnet er seigt og hardført, perfekt å skinnsteke med andre ord, og er man skikkelig kreativ kan man nesten sy det til en veske. Alt i alt er dette en morsom art som smaker glimrende, og som det drives lite industrifiske av. Mitt eksemplar er viltfanget og fryst ned av et vietnamsk fiskeriselskap. Beklager den noget fallos-aktige gulroten.. Og utseendet på retten forøvrig. Smakt i 2015...


- filet av keiserabbor
- rødbetepasta
- gul gulrot
- løk
- snackpaprika


pris: 80-120,- pr pakke á 2stk
komfort: sette opp telt i lav bris
smak: 9/10

Hvitskate/Sailray/Rajella Lintea (Saltvann)

Hvitskaten lever havet mellom Norge og Grønnland, og er en ettertraktet fisk for sportsfiskere. Man kan ofte få denne hos fiskehandlere som har tatt dem inn som bifangst til en billig penge. Arten har en sunn bestand og er ikke overfisket.
En av årsakene til at den kanskje ikke er så populær som matfisk i norske husholdninger, er at en skate er vanskeligere å jobbe med enn en del annen fisk. Det er en del bein, og vanskelig å følge linjene i kjøttet. Uansett, jeg har smakt denne på restaurant og ble imponert, kanskje kan jeg bli det i eget kjøkken også? Den største utfordringa tipper jeg blir fileteringen..
Voilá, en dugelig filet fra en hel skatevinge senere sitter jeg igjen med, og kjøttet er som jeg husker fra nevnte restaurantbesøk, mykt som fløyel, saftig og smakfullt. Med tanke på at skatekjøtt ofte selges som bifangst til en meget smal penge, er dette en skjult skatt! Helt suverent!
Er enda litt trassig at jeg ikke kan få laget en skaterett som ser sånn noenlunde ut, men taste is king som de sier i fastfoodreklamen.


-hvitskate
-hermetiserte erter og gulrotbiter
-rødløk
-chorizo
-rød paprika
-grønn oliven


pris: 30-100,- pr kg
komfort: porøse bein som kniven fort går igjennom
smak: 9/10

Abbor/European Perch/Perca Fluviatilis (Ferskvann)

Artig liten krabat som jeg fikk sammen med en haug småørret fra et lite fjellvann i Søgne Kommune. Jeg har valgt å helsteke den for morro skyld. Den har en del bein, både i buken og under ryggfinnene, men disse er enkle å skille ut når den er ferdig stekt. Det er med mange ferskvannsarter, som med saltvannsarter, at de smaker best når de er små. Det kan godt hende for Abboren også. Det er en av våre vanligste ferskvannsarter, og er meget mer populære som sportsfisk enn matfisk. Kanskje fordi det drives lite kommersielt fisker av den her hos oss. Fra Russland i øst og innover mot Tyskland anses den som meget god matfisk og en ønsket art. I land hvor den er satt ut av mennesker, som f.eks. New Zealand, blir den regnet som skadedyr, og er kjent for å ha negativ konsekvens på artsmangfoldet. Abboren er ikke faretruet og forsyner seg grådig der den sitter på toppen av næringskjeden i mange fjellvann. Fisk og spis med god samvittighet :)

- helstekt abbor

- rødløk og bringebærkompott

- sprøstekt rødkål

- snøfrisk 

pris: ingen anelse, har ikke sett den til salgs i Norge enda

komfort: nylagt asfalt

smak: 8/10

Afrikansk Ålemalle/African Sharptooth Catfish/Clarias Gariepinus (Ferskvann)

Jaja dere, denne har vi jo allerede prøvd her på oppdagfisk, men da i en tørket utgave som jeg nok har rett i å mene er noe av det verste vi noensinne har prøvd.
Men her er den altså i fersk og fin utgave, fra tysk oppdrettsnæring vel og merke. Jeg husker jeg stusset på hvorfor den tørkede utgaven var mørkebrun men det ser jeg nå, den har jo en rødfarge enhver oppdrettslaks ville vært stolt av. Når det stekes, minner det jo faktisk mer om svinekjøtt enn fisk. Konsistensen og smaken er til og med tett på medister. En fisk for svinekjøttelskere!
Dette er sykt godt! For en oppgradering fra den tidligere tørkede varianten. Vi er tett på tieren.
Det fiskes lite etter arten i det fri, og den blir stadig mer populær innen oppdrettsnæring, så man kan vel gjette at den ikke vil bli rødlistet med det første.



-afrikansk ålemalle
-hjertesalat
-plommetomat
-avocado
-bernaisesaus
-bønnespirer



pris: 100-200,- pr kg
komfort: stol av Arne Jacobsen
smak: 9/10

Regnbuereke/Rainbow Shrimp/Parapenaeopsis Sculptilis (Saltvann)

En litt større reke enn vår vanlige pandalus borealis, dog mer stressende å jobbe med siden den har et mye hardere skall, som må knekkes langs hele ryggraden før det kan pelles av, og til og med da er man ikke garantert et godt resultat hver gang. Smaken er snadder, og minner mer om jomfruhummer enn vannamei-reker. Stekes de inni hele skallet blir de heller ikke tørre. De skal dog saltes godt.
Tar man seg tid med disse rekene, og ikke er redd for å bli skitten på fingrene, kan man altså sitte igjen med delikat rekekjøtt.
Arten lever i det vestlige stillehavet ned mot 100 meters dyp og fiskes i hensynsløst monn, hvorav mesteparten brukes i industriell matproduksjon eller som agn. Det er enda ikke gjort noen forskning på artens bestand og evt progresjon eller nedgang. En ting som snakker for arten er at det drives heftig oppdrett av den, så viltfangsten kan i så måte være på vei ned.




-regnbuereker
-hjertesalat
-purreløk
-soltørket tomat
-spinatstilker



pris: 120-200,- pr kg
komfort: mye kjedsommelig pell
smak: 7/10

Thunnus Tonggol/Longtail Tuna/Thunnus Tonggol (Saltvann)

Dette er en av de minst ettertraktede tunfiskartene hva matfiske angår. Den er noe lysere i kjøttet enn en albacares, og skal ifølge wikipedia være mindre av vekst, maks halvannen meter. Den finnes i de fleste stillehavske farvann, og bestanden er enda ikke vurdert ihht bærekraftighet. Det fiskes mye av arten, både industrielt, industriell bifangst og av hobbyfiskere. Den holder seg normalt på grunnere dyp enn sine slektninger. Hva smak gjelder kan den minne om tørrstekt kylling, smaken altså, den er mye lettere å tygge. Smaker mer fjærkre-aktig enn andre tunfisker jeg har vært borti, men skiller seg ikke ut ellers, hverken positivt eller negativt. En god matfisk uten usmak, som de fleste vil like. Rustikt!



- filet av thunnus tonggol
- fløtesaus
- balsamicomarinerte sukkerertspirer
- endivesalat
- avocado



pris: 50-100,- pr stk
komfort: tunfisk-komfort, varm kniv i smør
smak: 6/10

Vanlig Ulke/Shorthorn Sculpin/Myoxocephalus Scorpius (Saltvann)

Vanlig ulke er vel egentlig ikke en breiflabb, selv om disse artene begge selges under navnet "ulke". Vanlig ulke tilhører skorpionfiskene? Litt usikker her, men den kommer jo fra familien cottidae, som er utbredt i alle verdenshav, pluss endel brakk- og ferskvann, og består av 270+ arter. Eneste representanten i norske farvann er såvidt meg bekjent vanlig ulke. Arten finnes i det nordlige Atlanterhavet og fiskes lite som følge av størrelsen, så man kan nyte denne med god samvittighet
Ikke ta alt jeg sier i dette innlegget for god fisk, men vanlig ulke er i hvert fall god fisk!
Problemet man støter på er at det er mye hode og lite fisk, og i motsetning til breiflabben er det også endel bein i halepartiet, og uhorvelig med pigger. Og kjaker finner man ikke på så små arter...
Når de kommer i panne krøller de seg nesten opp som scampi, og nå kommer heldigvis hele beinraden tilsyne. Ikke verre enn at vi nå kan plukke dem ut med en pinsett, eller bare nevene.
Skinnet er ulekkert, men kjøttet er mørere enn mørbrad, smaker ikke ulikt breiflabb. Prosess og skinn hindrer denne fra toppscore, men en fremragende matfisk, og kanskje en skjult skatt i norske farvann.


-vanlig ulke
-gul løk
-redikker
-spekeskinke
-gul paprika
-fylt chilli


pris: 50-100,- pr kg
komfort: pirkebein og kvalmende skinn
smak: 7/10

Rødhalet Svanebarbe/Red Tailed Tinfoil/Barbonymus Altus (Ferskvann)

Det finnes vel ti arter i barbonymus-familien, hvorav schwanenfeldii allerede er prøvd her på oppdagfisk. Dette er ferskvannsfisk fra sentral-asia som kan minne om en sørv, og er en slags åtseleter som lever i næringsrike elver og sumper hvor den spiser både vegetasjon, mindre kryp og kompost. Det kan nevnes først som sist at man godt kan bli matforgiftet av disse, men når disse kommer fra oppdrettsdammer med noenlunde garantert vannkvalitet, så tar jeg sjansen. Hovedsaklig oppdrettet i Vietnam, eller viltfanget i Thailand. Her i landet er disse mer populære i akvarium enn i stekepanna.
Arten er mangfoldig, særdeles produktiv og en bestand det er viktig å holde i sjakk da den fort kan bli for mange ift hva dens, ofte små, økosystemer kan tåle. Arten er ikke faretruet og kan spises med god samvittighet.
Heldigvis er mine eksemplarer skrelt for skjell, men brystbeinene og bukpartiet er utrolig vanskelig å komme rundt med kniv, så filetene blir kanskje ikke det helt store, med en del bein. Ryggkjøttet er vel det eneste som er god mat. Men for en mat, silke konsistens og nydelig sildeaktig fethet. Kanskje en oppdrettsfisk man ikke burde spise for mye av, men den burde ihvertfall prøves én gang.



-rødhalet svanebarbe
-hestebønner
-hvit søtpotet
-blå gulrot
-grønn paprika
-fløtesaus



pris: 60-120 pr pk a 4-6stk
komfort: styrete og uforutsigbart, skjell og bein på skjærebrettet og i kjeften
smak: 7/10

Kawakawa/Mackerel Tuna/Euthynnus Affinis (Saltvann)

Kawakawaen er en av de mindre tunfiskene vi har prøvd her på siden, med en maksvekt på 14kg. Den lever i Stillehavet, men langt nærere land enn mange andre tunfiskarter, med en maksdybde på rundt 200 meter.
Den blir rundt meteren lang og lever i flokker på 100-5000 individer. Det er en art som enda kan spises med god samvittighet, da den ikke er rødlistet. Siste gang den ble vurdert var i 2009, og den fiskes heftig, så det er en spennende art å følge med på.
Det første som slår meg er at kjøttet virker magrere enn på annen tunfisk, den fester seg liksom til panna. Også har den flere bein, eller kanskje bare større, ihvertfall virker det sånn.
Vi synes nok at dette er litt under standarden vi er vant med fra tunfisker, men på den annen side er det heller ikke noen usmak. Den trenger bare mer salt og kortere steketid for å skinne.


-kawakawa
-bladspinat
-tomater
-fetaost
-grønn oliven
-couscous
-selleri


pris: 80-120,- pr kg
komfort: buken er bein, ryggen glir ned
smak: 5/10

Nilmunnruger/Nile Tilapia/Oreochromis Niloticus (Ferskvann)

Det kan vel antas at dette bare er en vanlig tilapia, bortsett fra at den kommer fra Nilen, hvor jo mange av tilapiaene, ihvertfall de udomestikerte finnes. Det finnes faktisk en hel aug med underarter av Tilapia.. Denne finnes i størsteparten av midtøsten og flere andre steder hvor den er satt ut av mennesker. Den er hardfør, formerer seg fort og kan derfor fort bli en uønsket art. Den er heller ikke rødlistet så her er det bare å hogge innpå med god samvittighet. Det drives heftig oppdrett av arten i Asia, spesielt hybrider av denne og andre tilapia-arter.
Dem spiser blant annet insektegg, og kan videreføre en del sykdommer til mennesker. Krysser derfor fingrene for egen helse...
Navnet munnruger kommer forresten ikke som en oversettelse av Tilapia eller Ciklide, men heller som et hint til hvordan fisken passer på sine egg og yngel ved å ha dem i munnen. Skal ikke forveksles med den egyptiske munnrugeren pseudocrenilabrus multicolor som er en meget mindre fisk.
Den er en hyggelig fisk å jobbe med, lite blod, lite bein, enkelt å følge linjene med en god kniv. Hvite nilmunnrugere vokser litt senere enn de sorte.
Smaker i og for seg greit, ingen usmak, og et fint alternativ hvis man vil lære barn å like fisk, kan minne om litt dau sei.


-nilmunnruger
-pastinakk
-pak choi
-rødløk
-hvitløksdressing


pris: 40-80,- pr stk
komfort: lett som en plett
smak: 6/10