Abbor/European Perch/Perca Fluviatilis (Ferskvann)

Artig liten krabat som jeg fikk sammen med en haug småørret fra et lite fjellvann i Søgne Kommune. Jeg har valgt å helsteke den for morro skyld. Den har en del bein, både i buken og under ryggfinnene, men disse er enkle å skille ut når den er ferdig stekt. Det er med mange ferskvannsarter, som med saltvannsarter, at de smaker best når de er små. Det kan godt hende for Abboren også. Det er en av våre vanligste ferskvannsarter, og er meget mer populære som sportsfisk enn matfisk. Kanskje fordi det drives lite kommersielt fisker av den her hos oss. Fra Russland i øst og innover mot Tyskland anses den som meget god matfisk og en ønsket art. I land hvor den er satt ut av mennesker, som f.eks. New Zealand, blir den regnet som skadedyr, og er kjent for å ha negativ konsekvens på artsmangfoldet. Abboren er ikke faretruet og forsyner seg grådig der den sitter på toppen av næringskjeden i mange fjellvann. Fisk og spis med god samvittighet :)

- helstekt abbor

- rødløk og bringebærkompott

- sprøstekt rødkål

- snøfrisk 

pris: ingen anelse, har ikke sett den til salgs i Norge enda

komfort: nylagt asfalt

smak: 8/10

Afrikansk Ålemalle/African Sharptooth Catfish/Clarias Gariepinus (Ferskvann)

Jaja dere, denne har vi jo allerede prøvd her på oppdagfisk, men da i en tørket utgave som jeg nok har rett i å mene er noe av det verste vi noensinne har prøvd.
Men her er den altså i fersk og fin utgave, fra tysk oppdrettsnæring vel og merke. Jeg husker jeg stusset på hvorfor den tørkede utgaven var mørkebrun men det ser jeg nå, den har jo en rødfarge enhver oppdrettslaks ville vært stolt av. Når det stekes, minner det jo faktisk mer om svinekjøtt enn fisk. Konsistensen og smaken er til og med tett på medister. En fisk for svinekjøttelskere!
Dette er sykt godt! For en oppgradering fra den tidligere tørkede varianten. Vi er tett på tieren.
Det fiskes lite etter arten i det fri, og den blir stadig mer populær innen oppdrettsnæring, så man kan vel gjette at den ikke vil bli rødlistet med det første.



-afrikansk ålemalle
-hjertesalat
-plommetomat
-avocado
-bernaisesaus
-bønnespirer



pris: 100-200,- pr kg
komfort: stol av Arne Jacobsen
smak: 9/10

Regnbuereke/Rainbow Shrimp/Parapenaeopsis Sculptilis (Saltvann)

En litt større reke enn vår vanlige pandalus borealis, dog mer stressende å jobbe med siden den har et mye hardere skall, som må knekkes langs hele ryggraden før det kan pelles av, og til og med da er man ikke garantert et godt resultat hver gang. Smaken er snadder, og minner mer om jomfruhummer enn vannamei-reker. Stekes de inni hele skallet blir de heller ikke tørre. De skal dog saltes godt.
Tar man seg tid med disse rekene, og ikke er redd for å bli skitten på fingrene, kan man altså sitte igjen med delikat rekekjøtt.
Arten lever i det vestlige stillehavet ned mot 100 meters dyp og fiskes i hensynsløst monn, hvorav mesteparten brukes i industriell matproduksjon eller som agn. Det er enda ikke gjort noen forskning på artens bestand og evt progresjon eller nedgang. En ting som snakker for arten er at det drives heftig oppdrett av den, så viltfangsten kan i så måte være på vei ned.




-regnbuereker
-hjertesalat
-purreløk
-soltørket tomat
-spinatstilker



pris: 120-200,- pr kg
komfort: mye kjedsommelig pell
smak: 7/10

Thunnus Tonggol/Longtail Tuna/Thunnus Tonggol (Saltvann)

Dette er en av de minst ettertraktede tunfiskartene hva matfiske angår. Den er noe lysere i kjøttet enn en albacares, og skal ifølge wikipedia være mindre av vekst, maks halvannen meter. Den finnes i de fleste stillehavske farvann, og bestanden er enda ikke vurdert ihht bærekraftighet. Det fiskes mye av arten, både industrielt, industriell bifangst og av hobbyfiskere. Den holder seg normalt på grunnere dyp enn sine slektninger. Hva smak gjelder kan den minne om tørrstekt kylling, smaken altså, den er mye lettere å tygge. Smaker mer fjærkre-aktig enn andre tunfisker jeg har vært borti, men skiller seg ikke ut ellers, hverken positivt eller negativt. En god matfisk uten usmak, som de fleste vil like. Rustikt!



- filet av thunnus tonggol
- fløtesaus
- balsamicomarinerte sukkerertspirer
- endivesalat
- avocado



pris: 50-100,- pr stk
komfort: tunfisk-komfort, varm kniv i smør
smak: 6/10

Vanlig Ulke/Shorthorn Sculpin/Myoxocephalus Scorpius (Saltvann)

Vanlig ulke er vel egentlig ikke en breiflabb, selv om disse artene begge selges under navnet "ulke". Vanlig ulke tilhører skorpionfiskene? Litt usikker her, men den kommer jo fra familien cottidae, som er utbredt i alle verdenshav, pluss endel brakk- og ferskvann, og består av 270+ arter. Eneste representanten i norske farvann er såvidt meg bekjent vanlig ulke. Arten finnes i det nordlige Atlanterhavet og fiskes lite som følge av størrelsen, så man kan nyte denne med god samvittighet
Ikke ta alt jeg sier i dette innlegget for god fisk, men vanlig ulke er i hvert fall god fisk!
Problemet man støter på er at det er mye hode og lite fisk, og i motsetning til breiflabben er det også endel bein i halepartiet, og uhorvelig med pigger. Og kjaker finner man ikke på så små arter...
Når de kommer i panne krøller de seg nesten opp som scampi, og nå kommer heldigvis hele beinraden tilsyne. Ikke verre enn at vi nå kan plukke dem ut med en pinsett, eller bare nevene.
Skinnet er ulekkert, men kjøttet er mørere enn mørbrad, smaker ikke ulikt breiflabb. Prosess og skinn hindrer denne fra toppscore, men en fremragende matfisk, og kanskje en skjult skatt i norske farvann.


-vanlig ulke
-gul løk
-redikker
-spekeskinke
-gul paprika
-fylt chilli


pris: 50-100,- pr kg
komfort: pirkebein og kvalmende skinn
smak: 7/10

Rødhalet Svanebarbe/Red Tailed Tinfoil/Barbonymus Altus (Ferskvann)

Det finnes vel ti arter i barbonymus-familien, hvorav schwanenfeldii allerede er prøvd her på oppdagfisk. Dette er ferskvannsfisk fra sentral-asia som kan minne om en sørv, og er en slags åtseleter som lever i næringsrike elver og sumper hvor den spiser både vegetasjon, mindre kryp og kompost. Det kan nevnes først som sist at man godt kan bli matforgiftet av disse, men når disse kommer fra oppdrettsdammer med noenlunde garantert vannkvalitet, så tar jeg sjansen. Hovedsaklig oppdrettet i Vietnam, eller viltfanget i Thailand. Her i landet er disse mer populære i akvarium enn i stekepanna.
Arten er mangfoldig, særdeles produktiv og en bestand det er viktig å holde i sjakk da den fort kan bli for mange ift hva dens, ofte små, økosystemer kan tåle. Arten er ikke faretruet og kan spises med god samvittighet.
Heldigvis er mine eksemplarer skrelt for skjell, men brystbeinene og bukpartiet er utrolig vanskelig å komme rundt med kniv, så filetene blir kanskje ikke det helt store, med en del bein. Ryggkjøttet er vel det eneste som er god mat. Men for en mat, silke konsistens og nydelig sildeaktig fethet. Kanskje en oppdrettsfisk man ikke burde spise for mye av, men den burde ihvertfall prøves én gang.



-rødhalet svanebarbe
-hestebønner
-hvit søtpotet
-blå gulrot
-grønn paprika
-fløtesaus



pris: 60-120 pr pk a 4-6stk
komfort: styrete og uforutsigbart, skjell og bein på skjærebrettet og i kjeften
smak: 7/10

Kawakawa/Mackerel Tuna/Euthynnus Affinis (Saltvann)

Kawakawaen er en av de mindre tunfiskene vi har prøvd her på siden, med en maksvekt på 14kg. Den lever i Stillehavet, men langt nærere land enn mange andre tunfiskarter, med en maksdybde på rundt 200 meter.
Den blir rundt meteren lang og lever i flokker på 100-5000 individer. Det er en art som enda kan spises med god samvittighet, da den ikke er rødlistet. Siste gang den ble vurdert var i 2009, og den fiskes heftig, så det er en spennende art å følge med på.
Det første som slår meg er at kjøttet virker magrere enn på annen tunfisk, den fester seg liksom til panna. Også har den flere bein, eller kanskje bare større, ihvertfall virker det sånn.
Vi synes nok at dette er litt under standarden vi er vant med fra tunfisker, men på den annen side er det heller ikke noen usmak. Den trenger bare mer salt og kortere steketid for å skinne.


-kawakawa
-bladspinat
-tomater
-fetaost
-grønn oliven
-couscous
-selleri


pris: 80-120,- pr kg
komfort: buken er bein, ryggen glir ned
smak: 5/10

Nilmunnruger/Nile Tilapia/Oreochromis Niloticus (Ferskvann)

Det kan vel antas at dette bare er en vanlig tilapia, bortsett fra at den kommer fra Nilen, hvor jo mange av tilapiaene, ihvertfall de udomestikerte finnes. Det finnes faktisk en hel aug med underarter av Tilapia.. Denne finnes i størsteparten av midtøsten og flere andre steder hvor den er satt ut av mennesker. Den er hardfør, formerer seg fort og kan derfor fort bli en uønsket art. Den er heller ikke rødlistet så her er det bare å hogge innpå med god samvittighet. Det drives heftig oppdrett av arten i Asia, spesielt hybrider av denne og andre tilapia-arter.
Dem spiser blant annet insektegg, og kan videreføre en del sykdommer til mennesker. Krysser derfor fingrene for egen helse...
Navnet munnruger kommer forresten ikke som en oversettelse av Tilapia eller Ciklide, men heller som et hint til hvordan fisken passer på sine egg og yngel ved å ha dem i munnen. Skal ikke forveksles med den egyptiske munnrugeren pseudocrenilabrus multicolor som er en meget mindre fisk.
Den er en hyggelig fisk å jobbe med, lite blod, lite bein, enkelt å følge linjene med en god kniv. Hvite nilmunnrugere vokser litt senere enn de sorte.
Smaker i og for seg greit, ingen usmak, og et fint alternativ hvis man vil lære barn å like fisk, kan minne om litt dau sei.


-nilmunnruger
-pastinakk
-pak choi
-rødløk
-hvitløksdressing


pris: 40-80,- pr stk
komfort: lett som en plett
smak: 6/10

Flekkpagell/Blackspot Seabream/Pagellus Bogaraveo (Saltvann)

Denne ble solgt under tittelen dorade rosé, og dorader kommer jo og går som HR-ansvarlige i offentlige bedrifter, her på oppdagfisk. Men navnet på pakningen (pagellus bogaraveo) stemmer jo ikke helt utseendemessig med denne fisken iflg fotosammenligninger. Mem det kan kanskje være individuelle forskjeller innen arten? Kjønnsmessige? Geografiske?
Og vi kan jo legge til at et finnes opptil flere arter og slekter som selges under betegnelsen dorade uten kanskje å helt kunne oppfylle kravene som stilles. I Norge sliter vi altså litt med å finne på et eget navn til fiskefamilien pagell, men i Danmark kaller de dem noe så vakkert som blankesten. 
Av de 5 blankestensartene vi har kartlagt til nå, er dette en av de to artene som kanskje kan nå norskekysten i årene som kommer, om vanntemperaturene fortsetter å stige.
Først og fremst er dette en mager fisk med mye skjell og intrikate bein. Kjøttet overlever hvis man steker den på svak til middels varme og anvender salt og pepper. Noe mer takler den nok ikke.
Man må for guds skyld beholde skinnet på, for det er det beste på hele fisken, og blir deilig sprøtt. Kjøttet er som sagt magert, men ingen usmak, pregløst er et ord som jeg finner beskrivende.



-flekkpagell
-rød paprika
-potetsalat



pris: 150-300,- pr kg
komfort: motvind i oppoverbakke
smak: 6/10 (pga skinnet)

Gulhalet Spette/Yellowtail Flounder/Pleuronectes Ferruginea (Saltvann)

Denne har jeg bare funnet i panert tilstand, men det hindrer oss vel ikke å ta en sjelden avstikker fra våre egne flyndrearter, vel?
Gulhalet spette er utbredt på andre siden av Atlanteren, fra Canada i Nord og ned til USA. Det er en relativt liten flyndreart, som ikke bestiger mer enn 1,5kg og 64cm. Den er rødlistet som sårbar, og det er for meg en gåte hvorfor store og seriøse butikkjeder som Spar og Eurospar importerer og selger den.
Forøvrig trives den på mudderbunn og lever av småkryp den finner langs havbunnen. Den fiskes som sagt kommersielt til tross for sterkt minkende bestand, og det prøves oppdrett av arten i mindre skala. Filetene er små og tynne, vanskelig å sammenligne med våre østligere flyndrearter.
Det er et ganske anemisk og intetsigende kjøtt, minner nesten litt om veganernuggets, man smaker nesten bare batteret.
I og med at den er rødlistet og jeg derfor ikke kommer til å spise den igjen, er det kanskje like greit at smaken var godt under middels.


-panerte fileter av gulhalet spette
-søtpotet
-pastinakk
-gulrot
-remoulade


pris: 100-150,- pr kg
komfort: hotellfrokost
smak: 3/10

Barbersølreke/Razor Mud Shrimp/Solenocera Melantho (Saltvann)

Beklager den særdeles direkte/enkle oversettelsen.. Og godt nytt tiår! :)

Disse er jo fanget i grunt havvann, kokt, frosset, sendt videre til mellomstasjon i Europa før de så ender opp i en frysevaredisk i Norge... bereist reke med andre ord. Men hva jeg synes er litt merkelig er hvordan det kan være lønnsomt å gjøre dette kontra å bruke en av de mange rekearter man kan finne i Europeiske farvann?
Solenocera er en familie som gjerne kalles mud shrimp på engelsk, og består av rundt 40 arter. Av utseende kan den minne om vår egen rødflekkglassreke.
Usikker på opplegget, men blir mer og mer positivt innstilt jo mer jeg leser om den, saltvannsreker har jo ofte mer smak en ferskvannseker imho.
Fysisk mangler rekene tekstur og minner mest om nøytrale geledrops. De blir små når vannet trekkes ut av dem, og kan minne mer om hestereker enn noe annet. Men det er heller ingen usmak, og hvis man har litt godt krydder i oljen de stekes i, så er dette egentlig lekkert nok, og salt hjelper til med å skape et fint smaksbilde. Vi setter en forsiktig tommel opp på disse rekene da like små reker ofte kan bli tørrstekte og gummi-aktige, noe som ikke er tilfellet her.



-barbersølereker
-brokkolini
-grønne epler
-grønn paprika
-vårløk
-hvitløk



pris: 100-150,- pr kg
komfort: ferdig pellet
smak: 5/10

Mero/Dusky Grouper/Epinephelus Marginatus (Saltvann)

Vi avslutter kort og godt 2019 med denne spesialiteten, i en mer sommerlig form, for å bringe et avbrekk fra en heller trist tid rent værmessig. Arter som dette kan man ofte finne i ferskvarediskene i større europeiske dagligvarehandler som f.eks. Citti Grossmarkt eller Gèant Casino. Sjeldnere hos Joker og Meny.
Ved første øyekast kan dette kjøttet minne meget om papegøyefisk, og det er jo lov til å håpe. Artene er jo beslektet. Og vi er tydeligvis på rett spor her, Kjøttet tåler høy varme og blir så mørt som man kan få det. Det har en deilig smak av skalldyr, nærmest hummer-aktig. Kongekrabbe er også en av assosiasjonene vi får.
Dette er ihvertfall ikke ordinært fiskekjøtt, saftig er bare fornavnet, og med grønnsakssalt på toppen er dette en rett vi sent vil glemme her på oppdagfisk.
Dessverre finner jeg to lange og tykke bein dypt begravd i kjøttstykket, så man skal være litt obs.
Vi takker for følget i 2019 og ser frem mot et spennende 2020.


-mero
-hjertesalat
-agurk
-syltet sjalottløk
-hollandaise
-rugbrød



pris: 150-300,- pr kg
komfort: slumretog
smak: 9/10

Rødpagell/Red Porgy/Pagrus Pagrus (Saltvann)

Rødpagell er ikke en ny rød snapper, men en havkarussart/havbrasme som holder til i det østlige Atlanterhavet fra Nordafrika til Sydfrankrike, og innover i Middelhavet. Den er en populær matfisk i Middelhavslandene og det drives fiske av arten i stor skala. På tross av dette er det enda en stor art som ikke er utsatt for overfiske til dags dato.
Skinnet er heftig tjukt med store skjell og tykke bein, mens kjøttet er skjørt og mangler smak. Det kan selvsagt krydres, men jeg ser også for meg at denne fisken vanligvis brukes i retter med mye olje.
Vanskelig å sammenligne denne fisken med noe annet, men jeg mener å ha vært borti noen typer stillehavssardiner som hadde samme anonymitet i smaksopplevelsen. Det at det er magert og blir fort tørt hjelper heller ikke. Når alt dette er sagt, er det ingen usmak, og kjøttet har en fin konsistens, det er bare så utrolig avhengig av riktig tilbehør for å skinne. Litt trist, for jeg så virkelig frem til denne. Det blir vel kanskje heller oppdrettsbrasme fra Hellas fremover da..



-rødpagell
-sopp på boks
-rødløk
-fullkornsspaghetti
-skogsbacon



pris: 100-150,- pr kg
komfort: fastgrodd øredren
smak: 4/10