Flekkpagell/Blackspot Seabream/Pagellus Bogaraveo (Saltvann)

Denne ble solgt under tittelen dorade rosé, og dorader kommer jo og går som HR-ansvarlige i offentlige bedrifter, her på oppdagfisk. Men navnet på pakningen (pagellus bogaraveo) stemmer jo ikke helt utseendemessig med denne fisken iflg fotosammenligninger. Mem det kan kanskje være individuelle forskjeller innen arten? Kjønnsmessige? Geografiske?
Og vi kan jo legge til at et finnes opptil flere arter og slekter som selges under betegnelsen dorade uten kanskje å helt kunne oppfylle kravene som stilles. I Norge sliter vi altså litt med å finne på et eget navn til fiskefamilien pagell, men i Danmark kaller de dem noe så vakkert som blankesten. 
Av de 5 blankestensartene vi har kartlagt til nå, er dette en av de to artene som kanskje kan nå norskekysten i årene som kommer, om vanntemperaturene fortsetter å stige.
Først og fremst er dette en mager fisk med mye skjell og intrikate bein. Kjøttet overlever hvis man steker den på svak til middels varme og anvender salt og pepper. Noe mer takler den nok ikke.
Man må for guds skyld beholde skinnet på, for det er det beste på hele fisken, og blir deilig sprøtt. Kjøttet er som sagt magert, men ingen usmak, pregløst er et ord som jeg finner beskrivende.



-flekkpagell
-rød paprika
-potetsalat



pris: 150-300,- pr kg
komfort: motvind i oppoverbakke
smak: 6/10 (pga skinnet)

Gulhalet Spette/Yellowtail Flounder/Pleuronectes Ferruginea (Saltvann)

Denne har jeg bare funnet i panert tilstand, men det hindrer oss vel ikke å ta en sjelden avstikker fra våre egne flyndrearter, vel?
Gulhalet spette er utbredt på andre siden av Atlanteren, fra Canada i Nord og ned til USA. Det er en relativt liten flyndreart, som ikke bestiger mer enn 1,5kg og 64cm. Den er rødlistet som sårbar, og det er for meg en gåte hvorfor store og seriøse butikkjeder som Spar og Eurospar importerer og selger den.
Forøvrig trives den på mudderbunn og lever av småkryp den finner langs havbunnen. Den fiskes som sagt kommersielt til tross for sterkt minkende bestand, og det prøves oppdrett av arten i mindre skala. Filetene er små og tynne, vanskelig å sammenligne med våre østligere flyndrearter.
Det er et ganske anemisk og intetsigende kjøtt, minner nesten litt om veganernuggets, man smaker nesten bare batteret.
I og med at den er rødlistet og jeg derfor ikke kommer til å spise den igjen, er det kanskje like greit at smaken var godt under middels.


-panerte fileter av gulhalet spette
-søtpotet
-pastinakk
-gulrot
-remoulade


pris: 100-150,- pr kg
komfort: hotellfrokost
smak: 3/10

Barbersølreke/Razor Mud Shrimp/Solenocera Melantho (Saltvann)

Beklager den særdeles direkte/enkle oversettelsen.. Og godt nytt tiår! :)

Disse er jo fanget i grunt havvann, kokt, frosset, sendt videre til mellomstasjon i Europa før de så ender opp i en frysevaredisk i Norge... bereist reke med andre ord. Men hva jeg synes er litt merkelig er hvordan det kan være lønnsomt å gjøre dette kontra å bruke en av de mange rekearter man kan finne i Europeiske farvann?
Solenocera er en familie som gjerne kalles mud shrimp på engelsk, og består av rundt 40 arter. Av utseende kan den minne om vår egen rødflekkglassreke.
Usikker på opplegget, men blir mer og mer positivt innstilt jo mer jeg leser om den, saltvannsreker har jo ofte mer smak en ferskvannseker imho.
Fysisk mangler rekene tekstur og minner mest om nøytrale geledrops. De blir små når vannet trekkes ut av dem, og kan minne mer om hestereker enn noe annet. Men det er heller ingen usmak, og hvis man har litt godt krydder i oljen de stekes i, så er dette egentlig lekkert nok, og salt hjelper til med å skape et fint smaksbilde. Vi setter en forsiktig tommel opp på disse rekene da like små reker ofte kan bli tørrstekte og gummi-aktige, noe som ikke er tilfellet her.



-barbersølereker
-brokkolini
-grønne epler
-grønn paprika
-vårløk
-hvitløk



pris: 100-150,- pr kg
komfort: ferdig pellet
smak: 5/10

Mero/Dusky Grouper/Epinephelus Marginatus (Saltvann)

Vi avslutter kort og godt 2019 med denne spesialiteten, i en mer sommerlig form, for å bringe et avbrekk fra en heller trist tid rent værmessig. Arter som dette kan man ofte finne i ferskvarediskene i større europeiske dagligvarehandler som f.eks. Citti Grossmarkt eller Gèant Casino. Sjeldnere hos Joker og Meny.
Ved første øyekast kan dette kjøttet minne meget om papegøyefisk, og det er jo lov til å håpe. Artene er jo beslektet. Og vi er tydeligvis på rett spor her, Kjøttet tåler høy varme og blir så mørt som man kan få det. Det har en deilig smak av skalldyr, nærmest hummer-aktig. Kongekrabbe er også en av assosiasjonene vi får.
Dette er ihvertfall ikke ordinært fiskekjøtt, saftig er bare fornavnet, og med grønnsakssalt på toppen er dette en rett vi sent vil glemme her på oppdagfisk.
Dessverre finner jeg to lange og tykke bein dypt begravd i kjøttstykket, så man skal være litt obs.
Vi takker for følget i 2019 og ser frem mot et spennende 2020.


-mero
-hjertesalat
-agurk
-syltet sjalottløk
-hollandaise
-rugbrød



pris: 150-300,- pr kg
komfort: slumretog
smak: 9/10

Rødpagell/Red Porgy/Pagrus Pagrus (Saltvann)

Rødpagell er ikke en ny rød snapper, men en havkarussart/havbrasme som holder til i det østlige Atlanterhavet fra Nordafrika til Sydfrankrike, og innover i Middelhavet. Den er en populær matfisk i Middelhavslandene og det drives fiske av arten i stor skala. På tross av dette er det enda en stor art som ikke er utsatt for overfiske til dags dato.
Skinnet er heftig tjukt med store skjell og tykke bein, mens kjøttet er skjørt og mangler smak. Det kan selvsagt krydres, men jeg ser også for meg at denne fisken vanligvis brukes i retter med mye olje.
Vanskelig å sammenligne denne fisken med noe annet, men jeg mener å ha vært borti noen typer stillehavssardiner som hadde samme anonymitet i smaksopplevelsen. Det at det er magert og blir fort tørt hjelper heller ikke. Når alt dette er sagt, er det ingen usmak, og kjøttet har en fin konsistens, det er bare så utrolig avhengig av riktig tilbehør for å skinne. Litt trist, for jeg så virkelig frem til denne. Det blir vel kanskje heller oppdrettsbrasme fra Hellas fremover da..



-rødpagell
-sopp på boks
-rødløk
-fullkornsspaghetti
-skogsbacon



pris: 100-150,- pr kg
komfort: fastgrodd øredren
smak: 4/10

Flatneset Kardinalfisk/Flatnosed Pompano/Trachinotus Blochii (Saltvann)

En fisk som finne si størsteparten av det sydlige Stillehavet, hvor det finnes grunt vann eller nærliggende kyst. Fra vestsiden av mellom-Amerika, mot Sørøst-Asia og Australia hvor arten blomstrer mest, til Øst-Afrika og opp mot Egypt. Disse ligner veldig på en annen slekt som heter pomfret på engelsk (les: pampus) og må i så måte ikke forveksles. Pomfret og Pompano skal ifølge mine funn være to forskjellige, men vanvittig like fiskefamilier. Arten er smal og høyreist, så selv om den kan bli like over én meter lang, er maksvekten på kun 3,4kg. Den er vurdert som bærekraftig og kan spises med god samvittighet. Som bonus kan den bære med seg ciguatera, som er en slitsom algeforgiftning som blant annet kan føre til hallusinasjoner. Det finnes ingen kur!
Smaker den noe godt da, spør du? La oss kaste oss ut i det!
Det er en enkel fisk å filetere, samtidig som kjøttet og skinnet er robust, så den er enkel å tilberede. Salt og pepper er alt som trengs her. Når den er ferdig stekt kan du løsne kjøttet fra skinnet med en stekespade(!)
Skinnet kan stekes som et kylling- eller svineskinn og blir crispy og godt. Kjøttet er utrolig saftig og smakfullt, kan minne om piggvar eller kveite, bare bedre. Dette er et stykke opp fra annen fisk i mine øyne, fiskeverdenens kobe biff? Så får vi heller beklage at vi var litt rause med whiskysausen idag...



-flatneset kardinalfisk
-samsøpoteter
-vannkastanjer
-vårløk
-grønn paprika
-tomat og fløtesaus



pris: 50-100,- pr stk
komfort: taffelmusikk
smak: 10/10

Døderleingylt/Long-Stripped Wrasse/Symphodus Doderleini (Saltvann)

Long time no leppefisk, som dem sier, her på oppdagfisk, så vi har gravd litt i arkivet og funnet frem denne her..
Er dette en mini-rødnebb? Hmmm.. Beinete greier, men vanvittig smakfullt kjøtt, som kan minne om berggylt. Det er dessverre en fisk som ikke blir mye større enn de du ser på bildet, så selv om det smaker i overkant av godt nok, blir dessverre det hele litt for skjellete og beinete til å være verdt bryet for min del. 10cm er vanlig lengde, så med 4 i potten sitter vi igjen med godt under 50gram kjøtt. Sikkert sykt god suppefisk.
Arten er ikke rødistet, så man kan både fiske og spise den med god samvittighet, men den er vel ikke så vanlig å fange på stang da den lever fra 2 til 40 meters dyp, i områder med mye sjøgress. Middelhavsfisk som ikke har vandret over til Atlanterhavet enda.



-døderleingylt
-blåskjell
-crispi salat
-rød paprika
-couscous
-honning
-edikk
-chevre



pris: 0-50,- pr kg
komfort: innimellom bein og skjell et sted
smak: 6/10

Røye/Arctic Charr/Salvelinus Alpinus (Saltvann, Brakkvann, Ferskvann)

Det finnes jo så mange underarter i laksefamilien at en kan bli svimmel, men denne er en av de man faktisk kan finne ganske utbredt i norske vann. Under gytetiden blir fisken mye rødere på buken og mørkere på ryggen, den er nok mest kjent for denne fargesjatteringen.
Disse er fisk som er ferdige med den fasen og mest sannsynlig er fanget i brakk- eller saltvann. Man finner den stort sett over hele den nordlige halvkule, og den kan nå ev maksvekt på 15 kg. Vårt eksemplar er like under kiloen. Selv om bestanden er synkende, og den settes ut i stadig flere elver og innsjøer for å bevare bestanden, er den enda ikke rødlistet. Oppdrett av arten skal iflg flere av d som forsker på området, være bedre for miljøet enn f.eks lakseoppdrett.
Opplevelsen av denne som mat er dessverre at det er meget mildt kjøtt, blir fort tørrstekt, og mangler den flaky konsistensen vi finner i laks og ørret. Lakseversjonen av torsk? Det hvite guffet som komme ut av kjøttet er fordi fisken ikke har vært helt tint før den kom i stekepanna.


-Røye
-Gulrot
-Ris
-Sort hvitløk
-sjalottløk
-Oransje dråper


pris: 150-200,- pr kg
komfort: middagslur
smak: 4/10

Indisk Makrell/Indian Mackerel/Rastrelliger Kanagurta (Saltvann)

Den indiske makrellen er, slik navnet antyder, vanlig i Sørøst-Asia, samt havet rundt Nord-Oseania. Det er i utgangspunktet en tallrik bestand som lever i stim og blir 4 år gamle. Det er ikke gjort tilstrekkelige målinger på hvorvidt bestanden tåler dagens fiske, og den er ikke vurdert iht bæredyktighet. Ettersom den er geografisk utbredt over en større del av Stillehavet, kan man anta at det finnes mye av den. Fangsten, som ikke er regulert, er synkende.
Av utseende synes jeg den kan likne på en blanding mellom sardin og makrell, og sammenlignet med Atlanterhavets Scomber Scomber, merker man med en gang at kjøttet her er mye sartere og mer vassent. Dessverre skurrer det litt på smaken og, dette blir fort tørt og nøytralt. Ingen usmak, men lite annen smak og den mangler den feite, faste strukturen man finner i makrellen her til lands. Også blir den mye fortere tørrstekt. Kan minne om Hvit Sardin.




-indisk makrell 
-små samsøkartofler
-rødløk
-hestebønner
-hvitløksdressing



pris: 60-100,- pr kg
komfort: rimelig enkelt, men porøs fisk
smak: 5/10

Langfingerkreps/Rugose Squat Lobster/Munida Rugosa (Saltvann)

Dette er bunndyr fra norske farvann som ikke er beregnet for mennesker å spise, tror jeg, i all hovedsak fordi halene er knøttsmå og klørne er lange og tynne. Men kanskje kan det være noe godt hodekjøtt? Hodekjøttet er det beste i både krabber og reker, spør du meg. Men krepsehodekjøtt har jeg aldri prøvd før. Kanskje den chilenske trollhummeren er det nærmeste vi kommer her på oppdagfisk.
Krepsene er dessverre kokt på forhånd, men ikke saltet, så her må vi bruke krydret olje. Smaken er god, og kan minne om pandalus borealis, definitivt bedre enn de kinesiske ferskvannskrepsene vi finner i lake norske dagligvarer. Men man trenger en del for å få fylt opp ei skive. Forholdsvis greie å skrelle. Inget hodekjøtt dessverre. Det drives ingen kommersiell fanst av arten, så he er det bare å ta for seg. Finnes fra Norge til Madeira, samt i mindre omfang i middelhavet.


-langfingerkreps
-grønnkål
-avocado


pris: 0-70,- pr kg
komfort: mye pell for små haler
smak: 6/10

Lodde/Capelin/Mallotus Villosus (Saltvann)

Med fare for å gjenta oss selv har vi enda ikke funnet lodde i naturell tilstand, men dette er da nærmere enn rogn? Som man kanskje kan ane ut fra bildene er ikke dette noen konvensjonell matfisk. Lang og beinete. Sist vi prøvde lodde var det landskamp mellom norsk og islandsk lodderogn, hvor vi tapte (som vanlig?). Dette er derimot fra øst-europa, og bearbeidet med salt og olje, som det ofte gjøres, og vi sitter igjen med noen tynne saker som er mye skinn og bein, kanskje vi skulle lært av opplevelsen vi hadde med vobla.
Men her er vi inne i et nytt spor hvor, endog salt som fandens oldemor, oljen og røyksmaken er med på å skape et mer sammensatt smaksbilde. Vi aner umami og søtt i ettersmaken. Beina er porøse og lette å få ned. Det desidert beste kjøttet er på buken, og vi har ingen problemer med å innrømme at her har øst-europeerne noe som godt kan måle seg med det beste vi har av spekemat her til lands. På vårt tidligere innlegg på lodde står det flere detaljer om arten, men akkurat nå er det fotballkamp på boksen og jeg har en kald øl i den ene hånda og oljete fisk i den andre. Livet er herlig, dere.


-saltet, røkt og tørket lodde
-pils


pris: 20-40,- pr pk
komfort: mye olje på nevene, en bør kanskje bruke gaffel?
smak: 6/10

Middelhavsblåskjell/Mediterranean Mussel/Mytilus Galloprovincialis (Saltvann)

Dette blåskjellet er ikke ulikt våre egne Mytilus Edulis, men skiller seg hovedsaklig med at de er noe kortere og bredere. Mine eksemplarer er hermetiserte og tilsatt salt og hvitløk foruten solsikkeoljen de bader i. Det er lenge siden vi har hatt noen blåmuslinger nå. Etter O-, blå- og grønnleppeskjell trodde jeg kanskje at artene var kartlagt, men det stemte altså ikke. Middelhavet er saltere enn Atlanterhavet, noe som i teorien betyr at kjøttet her vil være mildere. Perfekt til pasta?
La oss nå se... Muslingene er først og fremst meget porøse, men smaker tett på Mytilus Edulis, om enn noe tammere. Dessverre overdøver hvitløken de har delt olje med mye av smaksbildet, men det er da produktets skyld og ikke muslingene. Vi sier gladelig ja takk til en runde til med middelhavsblåskjellkjøtt!



-middelhavsblåmuslinger
-pasta
-marksjampinjong
-sjalottløk
-grønn chili
-hvitvin



pris: 30-40,- pr kg
komfort: duplo
smak: 6/10

Ørnefisk/Meagre/Argyrosomus Regius (Brakkvann/Saltvann)

Ørnefisken er en jeg har hatt lyst til å prøve lenge. Den kan av utseende minne om en havabbor, og ifølge fiskehandleren er det mange som sier de smaker ganske likt, selv om ørnefiskene selges billigere. Den finnes i hovedsak i middelhavet og den nordvestafrikanske delen av atlanterhavet. Kan bli opp mot 2.5 meter lang, men vanligvis rundt 50-80 cm. Finnes både i brakkvann og saltvann, og på tross av å være en populær fiskeart for både hobbyfiskere og profesjonelle, er det en bærekraftig bestand som kan spises med god samvittighet. Mitt eksemplar er fanget i middelhavet og har en del skjell langs sidene. Kjøttet er tett og magert, med en nesten andekjøttaktig konsistens. Den kan lett falle fra hverandre på svak varme, og skal ikke stekes lenge. En skikkelig snadder fisk!



- filet av ørnefisk
- salat
- oransje paprika
- avocado
- chorizo
- nyløk



pris: 120-200,- pr kg
komfort: tykt skinn, skjell, en del bein, men verdt det!
smak: 8/10