Flatneset Kardinalfisk/Flatnosed Pompano/Trachinotus Blochii (Saltvann)

En fisk som finne si størsteparten av det sydlige Stillehavet, hvor det finnes grunt vann eller nærliggende kyst. Fra vestsiden av mellom-Amerika, mot Sørøst-Asia og Australia hvor arten blomstrer mest, til Øst-Afrika og opp mot Egypt. Disse ligner veldig på en annen slekt som heter pomfret på engelsk (les: pampus) og må i så måte ikke forveksles. Pomfret og Pompano skal ifølge mine funn være to forskjellige, men vanvittig like fiskefamilier. Arten er smal og høyreist, så selv om den kan bli like over én meter lang, er maksvekten på kun 3,4kg. Den er vurdert som bærekraftig og kan spises med god samvittighet. Som bonus kan den bære med seg ciguatera, som er en slitsom algeforgiftning som blant annet kan føre til hallusinasjoner. Det finnes ingen kur!
Smaker den noe godt da, spør du? La oss kaste oss ut i det!
Det er en enkel fisk å filetere, samtidig som kjøttet og skinnet er robust, så den er enkel å tilberede. Salt og pepper er alt som trengs her. Når den er ferdig stekt kan du løsne kjøttet fra skinnet med en stekespade(!)
Skinnet kan stekes som et kylling- eller svineskinn og blir crispy og godt. Kjøttet er utrolig saftig og smakfullt, kan minne om piggvar eller kveite, bare bedre. Dette er et stykke opp fra annen fisk i mine øyne, fiskeverdenens kobe biff? Så får vi heller beklage at vi var litt rause med whiskysausen idag...



-flatneset kardinalfisk
-samsøpoteter
-vannkastanjer
-vårløk
-grønn paprika
-tomat og fløtesaus



pris: 50-100,- pr stk
komfort: taffelmusikk
smak: 10/10

Døderleingylt/Long-Stripped Wrasse/Symphodus Doderleini (Saltvann)

Long time no leppefisk, som dem sier, her på oppdagfisk, så vi har gravd litt i arkivet og funnet frem denne her..
Er dette en mini-rødnebb? Hmmm.. Beinete greier, men vanvittig smakfullt kjøtt, som kan minne om berggylt. Det er dessverre en fisk som ikke blir mye større enn de du ser på bildet, så selv om det smaker i overkant av godt nok, blir dessverre det hele litt for skjellete og beinete til å være verdt bryet for min del. 10cm er vanlig lengde, så med 4 i potten sitter vi igjen med godt under 50gram kjøtt. Sikkert sykt god suppefisk.
Arten er ikke rødistet, så man kan både fiske og spise den med god samvittighet, men den er vel ikke så vanlig å fange på stang da den lever fra 2 til 40 meters dyp, i områder med mye sjøgress. Middelhavsfisk som ikke har vandret over til Atlanterhavet enda.



-døderleingylt
-blåskjell
-crispi salat
-rød paprika
-couscous
-honning
-edikk
-chevre



pris: 0-50,- pr kg
komfort: innimellom bein og skjell et sted
smak: 6/10

Røye/Arctic Charr/Salvelinus Alpinus (Saltvann, Brakkvann, Ferskvann)

Det finnes jo så mange underarter i laksefamilien at en kan bli svimmel, men denne er en av de man faktisk kan finne ganske utbredt i norske vann. Under gytetiden blir fisken mye rødere på buken og mørkere på ryggen, den er nok mest kjent for denne fargesjatteringen.
Disse er fisk som er ferdige med den fasen og mest sannsynlig er fanget i brakk- eller saltvann. Man finner den stort sett over hele den nordlige halvkule, og den kan nå ev maksvekt på 15 kg. Vårt eksemplar er like under kiloen. Selv om bestanden er synkende, og den settes ut i stadig flere elver og innsjøer for å bevare bestanden, er den enda ikke rødlistet. Oppdrett av arten skal iflg flere av d som forsker på området, være bedre for miljøet enn f.eks lakseoppdrett.
Opplevelsen av denne som mat er dessverre at det er meget mildt kjøtt, blir fort tørrstekt, og mangler den flaky konsistensen vi finner i laks og ørret. Lakseversjonen av torsk? Det hvite guffet som komme ut av kjøttet er fordi fisken ikke har vært helt tint før den kom i stekepanna.


-Røye
-Gulrot
-Ris
-Sort hvitløk
-sjalottløk
-Oransje dråper


pris: 150-200,- pr kg
komfort: middagslur
smak: 4/10

Indisk Makrell/Indian Mackerel/Rastrelliger Kanagurta (Saltvann)

Den indiske makrellen er, slik navnet antyder, vanlig i Sørøst-Asia, samt havet rundt Nord-Oseania. Det er i utgangspunktet en tallrik bestand som lever i stim og blir 4 år gamle. Det er ikke gjort tilstrekkelige målinger på hvorvidt bestanden tåler dagens fiske, og den er ikke vurdert iht bæredyktighet. Ettersom den er geografisk utbredt over en større del av Stillehavet, kan man anta at det finnes mye av den. Fangsten, som ikke er regulert, er synkende.
Av utseende synes jeg den kan likne på en blanding mellom sardin og makrell, og sammenlignet med Atlanterhavets Scomber Scomber, merker man med en gang at kjøttet her er mye sartere og mer vassent. Dessverre skurrer det litt på smaken og, dette blir fort tørt og nøytralt. Ingen usmak, men lite annen smak og den mangler den feite, faste strukturen man finner i makrellen her til lands. Også blir den mye fortere tørrstekt. Kan minne om Hvit Sardin.




-indisk makrell 
-små samsøkartofler
-rødløk
-hestebønner
-hvitløksdressing



pris: 60-100,- pr kg
komfort: rimelig enkelt, men porøs fisk
smak: 5/10

Langfingerkreps/Rugose Squat Lobster/Munida Rugosa (Saltvann)

Dette er bunndyr fra norske farvann som ikke er beregnet for mennesker å spise, tror jeg, i all hovedsak fordi halene er knøttsmå og klørne er lange og tynne. Men kanskje kan det være noe godt hodekjøtt? Hodekjøttet er det beste i både krabber og reker, spør du meg. Men krepsehodekjøtt har jeg aldri prøvd før. Kanskje den chilenske trollhummeren er det nærmeste vi kommer her på oppdagfisk.
Krepsene er dessverre kokt på forhånd, men ikke saltet, så her må vi bruke krydret olje. Smaken er god, og kan minne om pandalus borealis, definitivt bedre enn de kinesiske ferskvannskrepsene vi finner i lake norske dagligvarer. Men man trenger en del for å få fylt opp ei skive. Forholdsvis greie å skrelle. Inget hodekjøtt dessverre. Det drives ingen kommersiell fanst av arten, så he er det bare å ta for seg. Finnes fra Norge til Madeira, samt i mindre omfang i middelhavet.


-langfingerkreps
-grønnkål
-avocado


pris: 0-70,- pr kg
komfort: mye pell for små haler
smak: 6/10

Lodde/Capelin/Mallotus Villosus (Saltvann)

Med fare for å gjenta oss selv har vi enda ikke funnet lodde i naturell tilstand, men dette er da nærmere enn rogn? Som man kanskje kan ane ut fra bildene er ikke dette noen konvensjonell matfisk. Lang og beinete. Sist vi prøvde lodde var det landskamp mellom norsk og islandsk lodderogn, hvor vi tapte (som vanlig?). Dette er derimot fra øst-europa, og bearbeidet med salt og olje, som det ofte gjøres, og vi sitter igjen med noen tynne saker som er mye skinn og bein, kanskje vi skulle lært av opplevelsen vi hadde med vobla.
Men her er vi inne i et nytt spor hvor, endog salt som fandens oldemor, oljen og røyksmaken er med på å skape et mer sammensatt smaksbilde. Vi aner umami og søtt i ettersmaken. Beina er porøse og lette å få ned. Det desidert beste kjøttet er på buken, og vi har ingen problemer med å innrømme at her har øst-europeerne noe som godt kan måle seg med det beste vi har av spekemat her til lands. På vårt tidligere innlegg på lodde står det flere detaljer om arten, men akkurat nå er det fotballkamp på boksen og jeg har en kald øl i den ene hånda og oljete fisk i den andre. Livet er herlig, dere.


-saltet, røkt og tørket lodde
-pils


pris: 20-40,- pr pk
komfort: mye olje på nevene, en bør kanskje bruke gaffel?
smak: 6/10

Middelhavsblåskjell/Mediterranean Mussel/Mytilus Galloprovincialis (Saltvann)

Dette blåskjellet er ikke ulikt våre egne Mytilus Edulis, men skiller seg hovedsaklig med at de er noe kortere og bredere. Mine eksemplarer er hermetiserte og tilsatt salt og hvitløk foruten solsikkeoljen de bader i. Det er lenge siden vi har hatt noen blåmuslinger nå. Etter O-, blå- og grønnleppeskjell trodde jeg kanskje at artene var kartlagt, men det stemte altså ikke. Middelhavet er saltere enn Atlanterhavet, noe som i teorien betyr at kjøttet her vil være mildere. Perfekt til pasta?
La oss nå se... Muslingene er først og fremst meget porøse, men smaker tett på Mytilus Edulis, om enn noe tammere. Dessverre overdøver hvitløken de har delt olje med mye av smaksbildet, men det er da produktets skyld og ikke muslingene. Vi sier gladelig ja takk til en runde til med middelhavsblåskjellkjøtt!



-middelhavsblåmuslinger
-pasta
-marksjampinjong
-sjalottløk
-grønn chili
-hvitvin



pris: 30-40,- pr kg
komfort: duplo
smak: 6/10

Ørnefisk/Meagre/Argyrosomus Regius (Brakkvann/Saltvann)

Ørnefisken er en jeg har hatt lyst til å prøve lenge. Den kan av utseende minne om en havabbor, og ifølge fiskehandleren er det mange som sier de smaker ganske likt, selv om ørnefiskene selges billigere. Den finnes i hovedsak i middelhavet og den nordvestafrikanske delen av atlanterhavet. Kan bli opp mot 2.5 meter lang, men vanligvis rundt 50-80 cm. Finnes både i brakkvann og saltvann, og på tross av å være en populær fiskeart for både hobbyfiskere og profesjonelle, er det en bærekraftig bestand som kan spises med god samvittighet. Mitt eksemplar er fanget i middelhavet og har en del skjell langs sidene. Kjøttet er tett og magert, med en nesten andekjøttaktig konsistens. Den kan lett falle fra hverandre på svak varme, og skal ikke stekes lenge. En skikkelig snadder fisk!



- filet av ørnefisk
- salat
- oransje paprika
- avocado
- chorizo
- nyløk



pris: 120-200,- pr kg
komfort: tykt skinn, skjell, en del bein, men verdt det!
smak: 8/10

Trepigget Stingsild/Three-spined Stickleback/Gasterosteus Aculeatus (Saltvann/Brakkvann/Ferskvann)

Først og fremst er jo ikke dette noen sild, men en stikling! For noen tøysete navn vi gir til fiskene våre innimellom dere..
Uansett en meget spennende art, da dens evolusjon har gjort at den stammen av arten som lever i saltvann har blitt vesentlig større enn den som lever i ferskvann. Mine er fanget i brakkvann, så jeg vet ikke helt hva jeg skal mene om dem, men vel innenfor microfiske er de i hvert fall.
Den største av dem er med rogn, som man kan se på den noe bulende buken.
Vi ønsker ikke at noen prøver å spise disse fiskene uten å vite hva de gjør. De har et varierende antall pigger som både er store og harde, og kan lage my ugagn i en menneskehals.
Men her på oppdagfisk går vi som kjent på med livet som innsats.
Fiskene er jo for små til å kunne skjæres i med kniv, så vi krysser fingrene for at et varmt bad i kokende olje kan gjøre piggene porøse og sprø? Nei? Virkelig?? Okei da...
Her er det en sann elendighet med pigger, skjell og bein om en annen så langt øyet kan se, og ingenting som kan spises bortsett fra nevnte rogn.
En artig fisk som nok kan glimre i et og annet akvarium, men fri og bevare meg for noengang å måtte spise det igjen.



- trepigget stingsild
- pepperrotsalat
- karrysalat
- fylt chili



pris: tur til vannet
komfort: hiroshima
smak: 0/10 (ikke å oppdrive)

Europeisk Ål/European Eel/Anguilla Anguilla (Ferskvann/Brakkvann/Saltvann)

Dette er den de på kontinentet kjenner som stekeål, en smal og pølseformet fisk som skal stekes. Den selges som oftest i røkt tilstand, hvor den nytes på samme vis som vår egen røkelaks. Heldigvis er dette oppdagfisk, og vi hopper i det med en urøykt, naturell variant. Egentlig skal denne herligheten stekes i uanstendige mengder smør, før den så stekes videre i inntil 30 minutter i ovnen sånn at beinene blir myke. Men i dagens heseblesende liv er slik mormormat for en luksus å regne, så jeg prøver heller å pannesteke, og spise utenom beina.
Det finnes jo lite oppdrettsfisk som er bra for oss i dag, og disse ålene er heller ikke noen genistrek for helsa, samtidig som frittlevende ål er strengt forbudt å fiske/selge. Men en gang i livet kan vel ikke skade..? En gang i tiden var ål en vanligere matfisk i det norske kjøkkenet også.
Smaken er unektelig snadder, noe av det fasteste og møreste fiskekjøttet jeg har vært borti til nå. Det kan vel best beskrives som noe i nærheten av breiflabbkjaker. Det er synd at vi har ødelagt den ville bestanden. Forsøksfiske etter arten startet dog opp igjen i 2016, så kanskje det er håp. Én gang i året er det lov å unne seg ål, mener vi på oppdagfisk.



-europeisk ål
-grønne tomater
-sjampinjong
-rødløk
-øl
-mel



pris: 200-300,- pr kg
komfort: fint nok
smak: 7/10

Gulhalet Hestemakrell/Yellowtail Scad/Atule Mate (Saltvann)

Spennende småfisk, som etter sigende ikke skal være et beinrangel, men genuint god matfisk. Arten finnes i Stillehavet og fiskes mest som bifangst. Uheldigvis tar mye av det lille fisket etter arten som er, med seg en god del annen fisk og korallrev. Arten finnes kun på 1-80 meters dyp og har en makslengde på 26cm. Den er mange steder enda ikke undersøkt ift overfiske, men står som "least concern" og kan derfor spises med god samvittighet. Det finnes ihvertfall to arter som går under betegnelsen "yellowtail scad", denne og selaroides leptolepis, som vi tidligere har smakt her på oppdagfisk. Dette er god matfisk selv om den er mager, ikke ulik hestemakrell, den har også de samme taggene nede med halen, som blir steinharde etter varmebehandling og bør fjernes. Den mangler salt og olje som man ellers finner i hestemakrell, det merkes og man vil nok sitte igjen med en opplevelse man fort glemmer. Være raus med smakstilsetningene her!




-gulhalet brasme
-hvitkål
-grønn pesto
-plommetomat
-rød snackpaprika
-hampfrø


pris: 80-120,- pr kg
komfort: vann i pausen
smak: 5/10

Gangesbrisling/Ganges River Sprat/Corica Soborna (Saltvann/Brakkvann/Ferskvann)

Pitteliten sildefisk fra den O'hellige gangeselven, som nok kanskje ikke består av det reneste vannet på guds glade jord. Men vi har våre midler og vi går våre veier, i dette tilfellet moser vi dem sammen, dypper dem i en blanding av øl og mel, før vi frityrsteker dem til det ugjenkjennelige. Hvorfor?
Vel, de er for små og porøse til å gjøres noe spesielt annet med. Vi kunne jo stekt et par for å se i ei medium varm panne, men ikke denne gangen.
Dessverre funker ikke denne fisken særlig godt her, da den er mild og blass i smaken. I disse alternative fiskekakene overdøves fiskesmaken av det meste annet. Kanskje vi kan leke litt med tanken på at dette kanskje er ment som agn?
Arten blir maks 5cm og det finnes lite seriøst industrifiske etter den. Den ser ellers mer ut som noe som hører hjemme i akvarium enn på matfatet. Litt uinspirert dette innlegget, men det var da smaksopplevelsen også. Litt usmak unna en skikkelig bunnkarakter.
NB! Vi tillater oss å nevne at frem til denne fisken har vi her på oppdagfisk unngått sykdom og magesjau som følge av inntak. Men etter denne fulgte det flere dager med magesmerter...



-gangesbrisling
-pils
-mel
-basilikum
-glasskål
-gulrot



pris: 50-100,- pr pk
komfort: kan spises hel, i denne tilstanden.
smak: 4/10

Baltisk Sild/Baltic Herring/Clupea Harengus Membras (Saltvann)

Vi var vel borti noe brisling fra østersjøen her om dagen, og slet litt med å fange opp nyansene som skilte den fra allminnelig sprattus sprattus. På samme måte har vi her en sild som ligner meget på annen Atlanterhavssild, men likevel har fått sitt eget artsnavn til tross for felles genetikk. De er kjent for å ha mindre fett og være mindre av størrelse enn annen sild. Vi slenger oss uti det.
Men her er vi ikke så heldige med sausen den ligger i, den etterlater en emmen metallisk bismak på tunga. Fisken er ihjelkokt, mager og smaker mest som blodlinja til stor makrell. Da hjelper det dessverre fint lite med gresk-mytologisk eye-candy på etiketten.
Bør nevnes at havet hvor denne er fisket er en søppeldynge for radioaktivt avfall fra gamle østblokkland, så man skal ikke ha for mye av dette, hvis man er bevisst på egen helse. Vi anbefaler å la fisk av denne arten bli på hylla i butikken og heller kjøpe noe pir eller lignende. Relativt kort innlegg, på en heller uinspirerende fisk.



-baltisk sild
-polarbrød
-hjertesalat
-hvitløksdressing



pris: 30-50,- pr boks
komfort: trenger ikke boksåpner engang
smak: 3/10