Gulhalet Hestemakrell/Yellowtail Scad/Atule Mate (Saltvann)

Spennende småfisk, som etter sigende ikke skal være et beinrangel, men genuint god matfisk. Arten finnes i Stillehavet og fiskes mest som bifangst. Uheldigvis tar mye av det lille fisket etter arten som er, med seg en god del annen fisk og korallrev. Arten finnes kun på 1-80 meters dyp og har en makslengde på 26cm. Den er mange steder enda ikke undersøkt ift overfiske, men står som "least concern" og kan derfor spises med god samvittighet. Det finnes ihvertfall to arter som går under betegnelsen "yellowtail scad", denne og selaroides leptolepis, som vi tidligere har smakt her på oppdagfisk. Dette er god matfisk selv om den er mager, ikke ulik hestemakrell, den har også de samme taggene nede med halen, som blir steinharde etter varmebehandling og bør fjernes. Den mangler salt og olje som man ellers finner i hestemakrell, det merkes og man vil nok sitte igjen med en opplevelse man fort glemmer. Være raus med smakstilsetningene her!




-gulhalet brasme
-hvitkål
-grønn pesto
-plommetomat
-rød snackpaprika
-hampfrø


pris: 80-120,- pr kg
komfort: vann i pausen
smak: 5/10

Gangesbrisling/Ganges River Sprat/Corica Soborna (Saltvann/Brakkvann/Ferskvann)

Pitteliten sildefisk fra den O'hellige gangeselven, som nok kanskje ikke består av det reneste vannet på guds glade jord. Men vi har våre midler og vi går våre veier, i dette tilfellet moser vi dem sammen, dypper dem i en blanding av øl og mel, før vi frityrsteker dem til det ugjenkjennelige. Hvorfor?
Vel, de er for små og porøse til å gjøres noe spesielt annet med. Vi kunne jo stekt et par for å se i ei medium varm panne, men ikke denne gangen.
Dessverre funker ikke denne fisken særlig godt her, da den er mild og blass i smaken. I disse alternative fiskekakene overdøves fiskesmaken av det meste annet. Kanskje vi kan leke litt med tanken på at dette kanskje er ment som agn?
Arten blir maks 5cm og det finnes lite seriøst industrifiske etter den. Den ser ellers mer ut som noe som hører hjemme i akvarium enn på matfatet. Litt uinspirert dette innlegget, men det var da smaksopplevelsen også. Litt usmak unna en skikkelig bunnkarakter.
NB! Vi tillater oss å nevne at frem til denne fisken har vi her på oppdagfisk unngått sykdom og magesjau som følge av inntak. Men etter denne fulgte det flere dager med magesmerter...



-gangesbrisling
-pils
-mel
-basilikum
-glasskål
-gulrot



pris: 50-100,- pr pk
komfort: kan spises hel, i denne tilstanden.
smak: 4/10

Baltisk Sild/Baltic Herring/Clupea Harengus Membras (Saltvann)

Vi var vel borti noe brisling fra østersjøen her om dagen, og slet litt med å fange opp nyansene som skilte den fra allminnelig sprattus sprattus. På samme måte har vi her en sild som ligner meget på annen Atlanterhavssild, men likevel har fått sitt eget artsnavn til tross for felles genetikk. De er kjent for å ha mindre fett og være mindre av størrelse enn annen sild. Vi slenger oss uti det.
Men her er vi ikke så heldige med sausen den ligger i, den etterlater en emmen metallisk bismak på tunga. Fisken er ihjelkokt, mager og smaker mest som blodlinja til stor makrell. Da hjelper det dessverre fint lite med gresk-mytologisk eye-candy på etiketten.
Bør nevnes at havet hvor denne er fisket er en søppeldynge for radioaktivt avfall fra gamle østblokkland, så man skal ikke ha for mye av dette, hvis man er bevisst på egen helse. Vi anbefaler å la fisk av denne arten bli på hylla i butikken og heller kjøpe noe pir eller lignende. Relativt kort innlegg, på en heller uinspirerende fisk.



-baltisk sild
-polarbrød
-hjertesalat
-hvitløksdressing



pris: 30-50,- pr boks
komfort: trenger ikke boksåpner engang
smak: 3/10

Sibirsk Stør/Siberian Sturgeon/Acipenser Baerii (Ferskvann)

Her vi inne i art nr 3 hva rogn fra stør angår her på oppdagfisk. Jeg har vel sagt at jeg skulle styre unna kaviar/rogn fra truede stør-arter. Men nå har det seg sånn at den sibirske støren i hovedsak fiskes ukritisk av land som Kina og Russland. Disse rognene kommer derimot fra Frankrike, hvor størene ikke selges som kjøtt, og fiskene ikke fanges i det fri, men ales heller opp i oppdrettsanlegg for å produsere nevnte rogn.  Det vil si at dette produktet i utgangspunktet ikke utgjør noen trussel mot den viltlevende bestanden av sibirsk stør, som dessverre er på drastisk nedgang. Utenom dette er også sibirsk stør den av størartene som det drives desidert heftigst oppdrett av i Europa.
Rognen er salt og knasende sprø, skikkelig godt, men mangler litt umami sammenlignet med tidligere opplevelser av størrogn. Man skjønner godt hva som gjør dette så ettertraktet, men med prisen tatt i betraktning er det kanskje ikke noe man baserer et helt måltid på.
Dette er nytelse over næring, men for en nytelse! Man kan spise alene eller kombinere med en kald chablis, og paradis virker ikke så langt unna. Det diskuteres hvorvidt det finnes to forskjellige underarter av sibirsk stør, men det har vi ikke tatt hensyn til her på oppdagfisk, enn så lenge disse ikke er 100% anerkjent. Og at den fylte paprikabiten er en torn i øyet, kan jeg glatt innrømme.



-rogn av sibirsk stør
-minigulrøtter
-erter
-pepperrot
-spinat
-paprika m ost


pris: 5 000-10 000,- pr kg
komfort: joggedress
smak: 8.5/10

Gullstripet Trådfinnet Brasme/Golden Threadfin Bream/Nemipterus Virgatus (Saltvann)

En art som finnes utelukkende i det vestlige Stillehavet fra sørkysten av Japan og ned til vestre del av Australia. Det er en relativt liten brasmefisk som vanligvis ligger rundt 15-20cm, og kan nå en makslengde på 35cm. Arten lever som unge på lavt vann opp mot 30meter, men kan i voksen alder finne på å dra ut på dypet til omkring 200 meter. Det drives et heftig fiske etter arten, og spesielt siden den hovedsaklig lever mellom land som ikke er så flinke til å ta hensyn til bestandenes bærekraftighet, og attpåtil spiser og eksporterer enorme mengder fisk, er den nå rødlistet som sårbar og bestanden er synkende. Anbefales dermed ikke som mat, og oppdagfisk går igjen i skammekroken for å ha kjøpt et produkt i tro om at det var fra oppdrett, noe denne arten ikke brukes til.
Den har fine kjøttstykker og lite bein, og kjøttet har en fin feit struktur, nakkekotelett-aktig. Den tåler høy temperatur i pannen, og skal kun krydres med salt og pepper. Trist at overfisket etter arten er så intensivt, da dette jo er fantastisk fisk, kan minne litt om rødknurr.



-gullstripet trådfinnet brasme
-tomater
-brokkoli
-vårløk
-vannkastanjer
-whiskysaus



pris: 80-140,- pr kg
komfort: medgjørlig fisk, lite blod og søl
smak: 8/10

Escolar/Escolar/Lepidocybium Flavobrunneum (Saltvann)

Dette er vel egentlig en fjern ane, et eller annet sted lagt ute i tunfiskslekten, med et latinsk navn som kan minne om kroniske diagnoser. Aropos det! Jeg skulle selvsagt likt å ha prøvd å smake den mer naturlig, for som den observante leser kanskje har sett, er dette en røykt utgave. Grunnen til dette er nemlig det at escolaren ofte bærer opp mot 20% av fettypen "voksestere", som kan gi fettdiare, oppkast og matforgiftning. Derfor prøver vi denne varianten, som skal være tryggere.
Mattilsynet advarer mot inntaket, men the show must go on, som dem sier...
Vi anbefaler at alt synlig fett fjernes, og krysser ellers både fingre og tær for at vi kommer helskinnet gjennom både fisk og eventuelle ettervirkninger. Smaken er ok, minner litt om røykt torsk, men konsistensen er pløsete, og minner om våt oppvasksvamp.
Alt i alt, og med hasardfaktoren tatt med i betraktningen, vil jeg mene at escolaren har hatt sitt første og siste besøk på min middagstallerken.



-røkt escolar
-frisésalat
-tomat
-mozzarella



pris: 150-200,- pr kg
komfort: Fleksnes på 120 desibel
smak: 4/10

Gul Corvina/Yellow Croaker/Larimichtys Polyactis (Saltvann)

Denne går også under navnet liten gul trommefisk, og er en liten art som holder til i det vestlige Stillehavet utenfor Kina og opp mot Russland. Finnes også mer spredt sørover mot Australia. De kan bli opp mot 40cm, men vanlig størrelse er i underkant av halvparten av dette. I tillegg til å være en høyt beskattet industrifisk, er den også populær blant saltvannsakvarium-entusiaster. Den er enda ikke vurdert ift bærekraftighet, men legger ofte og mange egg. Bestanden har tidligere vært overfisket, men virker å tåle dagens fiske.
Men dette er små fisker, mindre enn sild, ca samme størrelse som brisling, med mindre kjøtt. Vi har nettopp prøvd en større gul trommefiskeart, med mye større hell. Dessverre sitter jeg her igjen med kun smaken av tilbehøret.
Vi snakker om fisk som kan minne om torsk. Smakløst, vassent og trist...



-gul corvina
-grønn paprika
-gulrot
-sjalottløk
-koriander
-chorizo
-cherrytomat



pris: 60-100 pr á 4-8stk
komfort: greit med skarp kniv, skjørt kjøtt
smak: 3/10

Strandkål/Sea Cale/Crambe Maritima (Strand)

Denne kålen, som lever langs lange sandstrender på kontinentet, er såvidt meg bekjent bare å oppdrive et sted i Norge, nemlig på Flekkerøya utenfor Kristiansand. Nedover langs den europeiske Atlanterhavskysten finnes den i stort monn. Mine er plukket på stranda på Samsø, ei øy utenfor Århus. Tidligere spiste man denne kålen flittig, mindre nå.. Vi har valgt å holde fokuset på stengene denne gang, selv om de søte bladene oftest blir brukt innen matlaging.
Bladene er tykke og og kan nok oppleves litt harske sammenlignet med f.eks hodekålens. Stengene, som kan minne om en blanding av selleri og asparges har vi valgt å smørdampe med hvitvin for en spennende opplevelse. Det skal sies at de tykkeste stykkene nok blir litt for fibrøse, også mangler det litt særpreg og smak, minner litt for mye om papp. Vi prøver bladene neste gang!



-strandkål
-pasta
-rødløk
-hvitvin
-smør



pris: tur på stranda
komfort: meh..
smak: 3/19

Stort Kamskjell/Great Scallop/Pecten Maximus (Saltvann)

Ikke uvanlig at disse havner i båten hos fiskere. De er meget dyktige svømmere som lett kan tuste seg inn i garn og andre feller. Mine to ble fanget av yrkesfiskere i Skagerrak, usikker på metode. De oppholder seg normalt sett på 10-100 meters dyp og sandbunn, mens døde skjell ofte kan flyte inn i strandkanten. I motsetning til våre noe vanligere urskjell, har pecten maximus både ett flatt og ett buet skjell. Det er mye grums rundt muslingene som må fjernes etter at skallene åpnes, men for all del ikke kast rognen, den er snadder! Konstaterer at denne er en fantastisk god kammuslingen, hvor man på tross av den stive prisen faktisk får valuta for pengene.


- stor kammusling m/rogn
- salatblad
- laksepaté
- sylteagurk


pris: 20-40,- pr stk
komfort: en følsom og forsiktig hånd er viktig
smak: 9/10

Stillehavsabbor/Pacific Ocean Perch/Sebastes Alutus (Saltvann)

Dette er egentlig en uerfisk, som vi kaller "abbor" av ukjente grunner. Den smaker ikke ulikt vår egen uer, men er mildere og ikke like salt. Hva gjelder konsistens er vi mer i nærheten av noe mager torskefisk. Den etterlater også en del vann på tallerkenen, muligens fordi den var våt når den ble fryst. Kjøttet blir uansett så mørt som fiskekjøtt kan bli. Virkelig lekkert!
Vi merker jo en viss ambivalens i dette innlegget, totalopplevelsen ender nok opp noe høyere enn teksten skulle tilsi. Merkelig nok er det ene stykket kjøtt mye bedre enn det andre, så vi får vel vurdere det beste da?
På 80-tallet opplevde arten en voldsom redukjon som følge av overfiske. Den er en art som vokser seint og har få naturlige fiender. Moderne teknologi, utsetting og minskede kvoter har ført til at bestanden hurtig er på vei tilbake igjen.
Vi innrømmer også at retten i dette tilfellet neppe gjør seg særlig, avbildet i noen kokebok...


-stillehavsabbor
-gulrot
-vårløk
-hvitvin
-hollandaise



pris: 100-150,- pr kg
komfort: Uer
Smak: 8/10

Marksirisser/Field Cricket/Gryllus Campestris (Varmere Strøk)

Denne finnes vel såvidt meg bekjent kun et sted i Skandinavia, nemlig på Bornholm i Danmark. Der lever den på de lange sandstrendene hvor den graver små huler i den fine sanden, deretter ligger den og lurer dagen lang i tilfelle mat skulle passere dens hi.
Kan man si at den grenser til akvatiske arter? Nei...
Hvordan de har kommet seg til Bornholm er jo et annet spørsmål, mine kommer selvsagt fra oppdrettsnæring. Ellers er de meget mer vanlige sørøstover, i de tropiske delene av Asia. Sikkert andre steder også..
Jeg vet ikke hva man skal gjøre med dem, men de er altså ferdig stekt, og selges vanligvis som snacks i sydøstligere strøk, så vi blir vel med på den galskapen også? 80% av verdens befolkning spiser jo insekter, så det er kanskje på tide vi i Norge blir litt bedre integrert i den verden vi er den del av? I tillegg har disse mer protein enn biff, og er massivt mye bedre for miljøet å produsere.
Men...
De ser jo ut som noe man kunne finne under steinene i hagen dengang man var barn.
Sammenlignet med andre insekter jeg har smakt har dette faktisk ørlite søtlig og god smak, innimellom de brente insektbitene. Men konsistensen er jo som brente einer, og vi kan dessverre ikke anbefale dem til annet enn dyrefor på dette stadiet. Men bikkja kikker jo bare dumt på meg når jeg setter dette foran han.


-marksirisser


pris: 1000-1200,- pr kg (i Norge)
komfort: Man sitter igjen med små sirissbiter i munnen lenge etterpå, ubehagelig
smak: 2/10

Grå Knurr/Grey Gurnard/Eutrigla Gurnardus (Saltvann)

Denne arten kalles egentlig bare "Knurr" på norsk, men jeg har tatt i bruk den engelske oversettelsen bokstavlig. Dette er den vanligste knurren i norske farvann, men er ikke kjent som noen stor matfisk. Den er magrere, vassere og med mer bein enn den røde knurren, som er en av mine personlige favoritter. Grå knurr er utbredt i nesten hele det østlige atlanterhavet hvor den ikke er truet da det ikke drives kommersielt fiske etter arten. Den kan bli opp mot 60cm lang, men vanligvis bare halvparten. Fiskekjøttet er magert og mørt, men blir litt daut uten riktig tilbehør. En litt anemisk fisk rett og slett. I motsetning til rødknurren kan man ikke spise skinnet på denne, eller man kan, men den har endel bruskaktige biter av typen mann finne på taggmakrell på sidene, som ikke er så gode å ha i munnen.



-filet av gråknurr
-hollandaise saus
-småpoteter
-sjampinjong



pris: 30-70,- pr kg
komfort: endel bein, ellers vindstille
smak: 4/10

Rød Skorpionfisk/Red Scorpionfish/Scorpaena Scorfa (Saltvann)

Ikke like rød som en uer, ihvertfall ikke dette eksemplaret, men obs obs obs! Giftig fisk, hold dere unna piggene. Kan fiskehandleren fjerne dem først anbefaler vi her på oppdagfisk dette, sånn for å holde vår egen rygg fri.
Fisken er en meget vanlig art i Middelhavet, men også i Øst-Atlanterhavet fra de britiske øyer og ned til Nordøst-Afrika. Vanligvis koker man suppe på disse i en såkalt bouillabaisse, som er et oppkok av fiskerester og grønnsaker. Her kjører vi en litt annen stil uten at det ene nødvendigvis er bedre enn det andre.
Det skal nevnes at vi hadde et innlegg på samme art fra tidligere, men den smakte "dårlig", som i at den nok hadde ligget en dag eller to for lenge i kjøledisken før den ble solgt. Denne minner mer om smørflyndre, både på smak og konsistens. Godt kjøttpreg, men litt mindre saftig/fet enn man kanskje kunne håpe på. Kan for tørrstekes. Alt i alt en flott hvit fisk som duger til mye mer enn oppkok.


-rød skorpionfisk
-crispi salat
-involtini
-couscous
-soltørket tomat
-vårløk
-balsamico eddik



pris: 150-250,- pr kg
komfort: så lenge man ikke forgiftes.. noen bein er det også
smak: 7/10