Strandkål/Sea Cale/Crambe Maritima (Strand)

Denne kålen, som lever langs lange sandstrender på kontinentet, er såvidt meg bekjent bare å oppdrive et sted i Norge, nemlig på Flekkerøya utenfor Kristiansand. Nedover langs den europeiske Atlanterhavskysten finnes den i stort monn. Mine er plukket på stranda på Samsø, ei øy utenfor Århus. Tidligere spiste man denne kålen flittig, mindre nå.. Vi har valgt å holde fokuset på stengene denne gang, selv om de søte bladene oftest blir brukt innen matlaging.
Bladene er tykke og og kan nok oppleves litt harske sammenlignet med f.eks hodekålens. Stengene, som kan minne om en blanding av selleri og asparges har vi valgt å smørdampe med hvitvin for en spennende opplevelse. Det skal sies at de tykkeste stykkene nok blir litt for fibrøse, også mangler det litt særpreg og smak, minner litt for mye om papp. Vi prøver bladene neste gang!



-strandkål
-pasta
-rødløk
-hvitvin
-smør



pris: tur på stranda
komfort: meh..
smak: 3/19

Stort Kamskjell/Great Scallop/Pecten Maximus (Saltvann)

Ikke uvanlig at disse havner i båten hos fiskere. De er meget dyktige svømmere som lett kan tuste seg inn i garn og andre feller. Mine to ble fanget av yrkesfiskere i Skagerrak, usikker på metode. De oppholder seg normalt sett på 10-100 meters dyp og sandbunn, mens døde skjell ofte kan flyte inn i strandkanten. I motsetning til våre noe vanligere urskjell, har pecten maximus både ett flatt og ett buet skjell. Det er mye grums rundt muslingene som må fjernes etter at skallene åpnes, men for all del ikke kast rognen, den er snadder! Konstaterer at denne er en fantastisk god kammuslingen, hvor man på tross av den stive prisen faktisk får valuta for pengene.


- stor kammusling m/rogn
- salatblad
- laksepaté
- sylteagurk


pris: 20-40,- pr stk
komfort: en følsom og forsiktig hånd er viktig
smak: 9/10

Stillehavsabbor/Pacific Ocean Perch/Sebastes Alutus (Saltvann)

Dette er egentlig en uerfisk, som vi kaller "abbor" av ukjente grunner. Den smaker ikke ulikt vår egen uer, men er mildere og ikke like salt. Hva gjelder konsistens er vi mer i nærheten av noe mager torskefisk. Den etterlater også en del vann på tallerkenen, muligens fordi den var våt når den ble fryst. Kjøttet blir uansett så mørt som fiskekjøtt kan bli. Virkelig lekkert!
Vi merker jo en viss ambivalens i dette innlegget, totalopplevelsen ender nok opp noe høyere enn teksten skulle tilsi. Merkelig nok er det ene stykket kjøtt mye bedre enn det andre, så vi får vel vurdere det beste da?
På 80-tallet opplevde arten en voldsom redukjon som følge av overfiske. Den er en art som vokser seint og har få naturlige fiender. Moderne teknologi, utsetting og minskede kvoter har ført til at bestanden hurtig er på vei tilbake igjen.
Vi innrømmer også at retten i dette tilfellet neppe gjør seg særlig, avbildet i noen kokebok...


-stillehavsabbor
-gulrot
-vårløk
-hvitvin
-hollandaise



pris: 100-150,- pr kg
komfort: Uer
Smak: 8/10

Marksirisser/Field Cricket/Gryllus Campestris (Varmere Strøk)

Denne finnes vel såvidt meg bekjent kun et sted i Skandinavia, nemlig på Bornholm i Danmark. Der lever den på de lange sandstrendene hvor den graver små huler i den fine sanden, deretter ligger den og lurer dagen lang i tilfelle mat skulle passere dens hi.
Kan man si at den grenser til akvatiske arter? Nei...
Hvordan de har kommet seg til Bornholm er jo et annet spørsmål, mine kommer selvsagt fra oppdrettsnæring. Ellers er de meget mer vanlige sørøstover, i de tropiske delene av Asia. Sikkert andre steder også..
Jeg vet ikke hva man skal gjøre med dem, men de er altså ferdig stekt, og selges vanligvis som snacks i sydøstligere strøk, så vi blir vel med på den galskapen også? 80% av verdens befolkning spiser jo insekter, så det er kanskje på tide vi i Norge blir litt bedre integrert i den verden vi er den del av? I tillegg har disse mer protein enn biff, og er massivt mye bedre for miljøet å produsere.
Men...
De ser jo ut som noe man kunne finne under steinene i hagen dengang man var barn.
Sammenlignet med andre insekter jeg har smakt har dette faktisk ørlite søtlig og god smak, innimellom de brente insektbitene. Men konsistensen er jo som brente einer, og vi kan dessverre ikke anbefale dem til annet enn dyrefor på dette stadiet. Men bikkja kikker jo bare dumt på meg når jeg setter dette foran han.


-marksirisser


pris: 1000-1200,- pr kg (i Norge)
komfort: Man sitter igjen med små sirissbiter i munnen lenge etterpå, ubehagelig
smak: 2/10

Grå Knurr/Grey Gurnard/Eutrigla Gurnardus (Saltvann)

Denne arten kalles egentlig bare "Knurr" på norsk, men jeg har tatt i bruk den engelske oversettelsen bokstavlig. Dette er den vanligste knurren i norske farvann, men er ikke kjent som noen stor matfisk. Den er magrere, vassere og med mer bein enn den røde knurren, som er en av mine personlige favoritter. Grå knurr er utbredt i nesten hele det østlige atlanterhavet hvor den ikke er truet da det ikke drives kommersielt fiske etter arten. Den kan bli opp mot 60cm lang, men vanligvis bare halvparten. Fiskekjøttet er magert og mørt, men blir litt daut uten riktig tilbehør. En litt anemisk fisk rett og slett. I motsetning til rødknurren kan man ikke spise skinnet på denne, eller man kan, men den har endel bruskaktige biter av typen mann finne på taggmakrell på sidene, som ikke er så gode å ha i munnen.



-filet av gråknurr
-hollandaise saus
-småpoteter
-sjampinjong



pris: 30-70,- pr kg
komfort: endel bein, ellers vindstille
smak: 4/10

Rød Skorpionfisk/Red Scorpionfish/Scorpaena Scorfa (Saltvann)

Ikke like rød som en uer, ihvertfall ikke dette eksemplaret, men obs obs obs! Giftig fisk, hold dere unna piggene. Kan fiskehandleren fjerne dem først anbefaler vi her på oppdagfisk dette, sånn for å holde vår egen rygg fri.
Fisken er en meget vanlig art i Middelhavet, men også i Øst-Atlanterhavet fra de britiske øyer og ned til Nordøst-Afrika. Vanligvis koker man suppe på disse i en såkalt bouillabaisse, som er et oppkok av fiskerester og grønnsaker. Her kjører vi en litt annen stil uten at det ene nødvendigvis er bedre enn det andre.
Det skal nevnes at vi hadde et innlegg på samme art fra tidligere, men den smakte "dårlig", som i at den nok hadde ligget en dag eller to for lenge i kjøledisken før den ble solgt. Denne minner mer om smørflyndre, både på smak og konsistens. Godt kjøttpreg, men litt mindre saftig/fet enn man kanskje kunne håpe på. Kan for tørrstekes. Alt i alt en flott hvit fisk som duger til mye mer enn oppkok.


-rød skorpionfisk
-crispi salat
-involtini
-couscous
-soltørket tomat
-vårløk
-balsamico eddik



pris: 150-250,- pr kg
komfort: så lenge man ikke forgiftes.. noen bein er det også
smak: 7/10

Svabergsjøpiggsvin/Common Sea Urchin/Echinus Esculentus (Saltvann)

Kanskje vår mest brukte kråkebolle hva gjelder mat, ihvertfall i Europa, da de så og si finnes langs hele den østlige Atlanterhavskysten. De finnes i store kvantum, men må spises samme dag som de innhøstes, når de begynner å slippe piggene er det for sent.
Men herregud for en smak, dette er helt rått, det nærmeste jeg kan tenke meg er trøfler, for en intensitet! Det er søtt, salt, umami og bittert, og i det hele tatt for særpreget til å kunne sammenlignes med smak man finner i annen mat. Det er litt bitrere enn smaken vi fant i Drøbak Sjøpiggsvin, uten at det ene er noe verre/bedre enn det andre av den grunn. På dager som dette er det deilig å være oppdagelsesreisende innen sjømat!
I grenselandet rundt toppscore, men konsistensen er, i motsetning til hos Drøbak, uanstendig slimete, og derfor hopper den ned et hakk. Må legge til at vi kanskje ikke har lagt ut smaksnotat på Drøbak Sjøpiggsvin ennå..



-svabergsjøpiggsvinrogn
-blomkål
-gulrot
-kraft av svabergsjøpiggsvinskall
-oregano


pris: 20-40,- pr stk
komfort: masse søl, men absolutt verdt det
smak: 9/10

Salturt/Glasswort/Salicornia Europea (Saltvann/Land)

Salturter er en svær familie som inneholder mange arter, hvis lever nede i vannkanten og sådan er en semi-marin art. Salicornia Europea er en betegnelse for salturtene vi finner i europa. Her er det tre underarter som går under betegnelsene europaea, disarticulata og marshallii, hvorav sistnevnte er en blanding av de to førstnevnte. Jeg er usikker på hvilken type jeg sitter på. Dette er hvertfall vekster som man kan spise med god samvittighet, og utfra navnet kan man ane saltsmak. Det smaker umami og salt om en annen, i perfekt mix med en mild eggerøre. Man bør ikke tilsette salt i eggerøren da salturten mister litt av x-faktoren da. Perfekte kontraster. Det er kanskje bare meg, men skikkelig godt sjøgress er noe av det bedre man kan nyte. Spesielt siden smakene i seg selv ofte er så unike. Dette er noe alle burde prøve å oppleve, helst fersk, og ikke fra frysedisken i en asiatisk matvarebutikk. Mine er plukket langs kysten av Nederland og solgt ferske 2 land bortenfor. 



-salturt
-egg
-helmelk
-vårløk
-makaroni
- sort pepper


pris: 200-400,- pr kg
komfort: vifte i syden
smak: 8/10

Japansk Sepiella/Japanese Spineless Cuttlefish/Sepiella Japonica (Saltvann)

Smågreier fra stillehavet, men heldigvis større enn mitten squid, som bare ble stekt til en sopihop av bløtdyrskjøtt. De minste steker lett og blir digge og sprø, mens de større derimot heller mer mot gummi i konsistens og smaker mer vassent. Det smaker vel mest av hva man putter på dem, altså, det er ganske tamme saker i bar form. Må nevnes at dette skal stekes på heftig temperatur for å unngå det sedvanlige gummi-preget vi ofte finner i små akkarer.
Arten er ikke vurdert ift bærekraftighet, men fiskes idag i store monn kommersielt. De blir maks 20cm og ligger rundt 50-80gr i vekt. Dette blir et kort innlegg om en art som egentlig ikke har noen usmak, men også veldig lite smak generelt. Vi legger bak oss en kulinarisk opplevelse vi raskt vil glemme. Kan nevnes at siden disse er "spineless" behøver man ikke åpne dem for å fjerne brusk.


-japansk sepiella
-fullkornsnudler
-snackpaprika
-vårløk
-mel
-søt soyasaus
-eddik
-koriander


pris: 80-120,- pr kg
komfort: Tja, ikke så enkelt å steke jevnt pga størrelsen
smak: 5/10

Otolithes Ruber/Tigertooth Croaker/Otolithes Ruber (Saltvann)

Ser man det! Her har vi intet mindre enn fiskeblære som er frityrstekt i palmeolje, jeg kan nesten høre fastlegen min gni seg i hendene eller rive seg i håret.
Vi har prøvd en del ørnefisk, og de er vanligvis god mat, men her er vi i en egen subkategori hva gjelder snacks.
Vi vil naturligvis, om sjansen byr seg, prøve en mer konform utgave av arten.
For å være helt ærlig smaker dette kun fett, som det hvite i fleskepølsa, noen liker det kanskje, men for min del blir dette altfor smakløst. Med tanke på at dette i utgangspunktet er herdet palmeolje med litt fiskeinnvoller inni, tror jeg det går i skrotbøtta heller enn ned i magen min.
Ta smakskarakteren med en god klype salt, da det er vanskelig å smake noe annet enn palmeoljen.



-fiskeblære i palmeolje



pris: 500,- pr kg
komfort: margarin
smak: 1/10

Solskinnbrasme/Hybrid Striped Brass/Wiper/Morone Saxatilis x Morone Chrysops (Oppdrettsanlegg)

Dette er en litt spennende sak, det er altså en nyere art som er resultatet av at man har latt to abborarter befrukte hverandre i oppdrettsanlegg, for å få frem en art med bedre egenskaper enn de to opprinnelige artene hadde. Det vil si at de vokser hurtigere, tåler mer og blir mindre syke. Og voilá, så er solskinnbrasmen et faktum! Mitt eksemplar ble kjøpt i Torvehallerne i København, hvor det ofte selges dyr og eksklusiv fisk til et mer kresent klientell. Vi gleder oss ihvertfall over utvalget i nevnte haller.
Artene den er blandet av er den høyreiste sandabboren som lever i ferskvann, og den meget smalere stripete abboren som holder til i Atlanterhavet, det beste av to verdener?
Dette er absolutt ikke for nybegynnere. Fisken har sykt mye skjell, som ikke faller av som på en brasme, her er det bare å fjerne hele skinnet. Her forsvinner dessverre også litt kjøtt da skinnet er meget skjørt i møte med skarp kniv. Til slutt sitter jeg igjen med mindre fisk enn jeg hadde håpet, men det som er der er jo godt. Minner mye om havabbor, fast fin fisk som tåler varme og har et deilig svinekjøtt-aktig preg. Komforten er ikke allverden, men smaken trumfer i denne omgang.



-solskinnbrasme
-glasskål
-gul løk
-pastinakk
-cherrytomater
-bladspinat


pris: 300-500,- pr kg
komfort: Smal fisk med masse skjell og merkelig lite kjøtt
smak: 7/10

Urskjell/Variegated Scallop/Chlamys Varia (Saltvann)

Har funnet dette nydelige skjellet på en sandstrand i Norge, med muslingen intakt, så hvorfor ikke smake? Urskjellet er ikke noe ettertraktet kamskjell hva mat angår, og som man kan se på bildet er faktisk rogna større enn selve muslingen her. Smaken i seg selv er herlig, søtere og mildere enn større kammuslinger. Kanskje den beste kamskjellmuslingen jeg noengang har smakt. Disse skjellene fiskes det ikke etter og de kan derfor både plukkes og spises med god samvittighet. Anbefaler uansett å skaffe et par stykker da det er meget lite kjøtt pr skjell.
Disse åpner man enkelt med en kniv, før man lar kjøttet steke inne i skallet indirekte på panna. Et av de absolutte delikatesser man kan finne langs norskekysten uten dykkerutstyr.


- urskjellmusling
- glass godt avkjølt hvitvin


pris: gratis selvplukk
komfort: en jobb å finne, enkel å tilberede
smak: 10/10

Lang Tønneblekksprut/Long Barrel Squid/Uroteuthis Singhalensis (Saltvann)

Disse er egentlig solgt under navnet loligo singhalensis, som nå ikke er i bruk lengre, og tilhører nå under arten uroteuthis singhalensis. 
Det er små tentakkelnøster av arten, som selges om squid head, uten at jeg helt skjønner hvorfor, men alt har sikkert sin forklaring om man dykker dypt nok. Kan minne om chinese mitre squid, som selges i liknende størrelser, men disse har mer smak og er mye mer gjenkjennelige som følge av både farge og tekstur.
Overraskende nok synes jeg dette fungerer mye bedre i en italiensk-inspirert pasta fra bornholm, enn i det wok-sammensurium man vanligvis ville blandet dem inn i.
Man bør registrere at dette nok mest sannsynlig er overskuddsavkom fra et eller annet oppdrettsmaskineri, og at store eksemparer av arten kan ha en helt annerledes smak enn hva jeg beskriver her.
Når dette er sagt mener jeg stadig et er et spennende produkt, som jeg tror kan passe inn i mange flere vestlige retter. Kjøttet blir mørt og har en deilig kremet tekstur, uten at det blir vassent eller gummiaktig. Smaken kan også kjennes som umami og sopp-aktig med mandel og hint av persillerot, noe som sannsynligvis ville blitt totalt overskygget blant mer smaksrike komponenter.
Arten finnes i størsteparten av det sørøstlige Stillehavet og er ikke faretruet.



-uroteuthis singhalensis
-bornholmsk pasta
-gulrot
-vårløk
-svart pepper
-sydesalt



pris: 60-100,- pr pk
komfort: autobahn
smak: 7/10