Tangstikling/Sea Stickleback/Spinachia Spinachia (Saltvann)

Tangstiklingen er en artig fisk, som verken er spesielt rask eller smidig, selv om dens utseende kanskje kunne få oss til å tro annet.  Denne røveren tok jeg med det avanserte fangstredskapet plasthåv. 25,- på Tregde Marina.
Hvis jeg tør å gjette, skal jeg tippe at vi her snakker om en art hvor bein og skinn er vanskelig å unngå. Arten finnes i europeiske farvann helt ned til Marocco, samt i Middelhavet, nærme land. Dens hovedoppgave er å spise tanglus og andre småkryp som oppholder seg i dens økosystem. I motsetning til mange andre vesener, er det kvinnene som jager mannfolka for å kopulere blant tangstiklingene. Arten kan bli opp mot 25cm, og kan spises med god samvittighet, da den ikke fiskes av andre enn undertegnede og noen særinger med saltvannsakvarium. Det lille kjøttet jeg finner er jo snadder, men jobben med å pelle det ut gjør at man må på beroligende medikamenter for å komme i vater innen man setter det til livs. Jeg anerkjenner at fiskens smale mål får resten av tallerkenen til å se ut som en samling svære grønnsaker..



-tangstikling
-småpoteter
-vårløk
-gulrot
-sjampinjong



pris: let og finn
komfort: blødende hemorroider i dødehavet
smak: 7/10

Hvit Sardin/White Sardinella/Sardinella Albella (Saltvann)

Disse selges både hele og uten hode, jeg har valgt sistnevnte da de var av nyere dato. De er ca 7-10 cm i lengde. Dette er en pen hvit sardin, som lever i stillehavet, middelhavet, rødehavet, den persiske gulf mm. I tropiske farvann. De blir opp mot 15cm i lengde så de er ikke like ettertraktet som sild hva mat angår, og er heller ikke overfisket pr dags dato. Kan spises med god samvittighet.
Hovedforskjellen umiddelbart, bortsett fra den lyse fargen, er at disse har større og mer merkbare skjell og flere/kraftigere bein enn andre sardinarter jeg har prøvd. Det blir fort tørt og har litt for mye bein, skinn og skjell kontra fiskekjøtt. Man kunne selvsagt ha prøvd å filetere disse, men det er nesten umulig å hente noe rent kjøtt fra så små fisk. Dette er mye stress og pell for lite smak.



-hvit sardin
-chorizo
-rød paprika
-isbergsalat


pris: 50-80,- pr pk
komfort: sultestreik
smak: 3/10

Abborkilling/Comber/Serranus Cabrilla (Saltvann)

3 stykker av denne rødlige minifisken, men hvor jeg er redd for at kanskje bare to av de på bildet er av nevnte art. Én av dem har en vesentlig størrelse, såpass at vi faktisk kunne filetere den. De andre to er vel mer for skinn og bein å regne.
En filet til meg og en til min sønn og vipps så er ingen av oss riktig mette..
Fiskens kjøtt, på den annen side, er snadder. Definitivt leppefisk, men mer rødnebb enn berggylt hva gjelder smak. Fast med tydelig bitt. Salt og godt, uten ulumskheter i de små skjellene som glir ned som ingenting. Arten er ikke faretruet og fiskes kun som bifangst. Gøy å ha prøvd, og vi anbefaler å lete etter større eksemplarer.



-abborkilling
-amerikansk blanding
-majones
-soltørket tomat
-rød paprika



pris: 0-50,- pr kg
komfort: ett langt bein, banalt enkelt
smak: 8/10

Europeisk Ansjos/European Anchovy/Engraulis Encrasicolus (Saltvann)

Jeg fortsetter min reise gjennom verdenen av små industrifisk. Akkurat stor nok til at det er verdt bryet å filetere denne lille herligheten (6-8cm). Kjøttet blir vanvittig mørt hvis man freser det i litt godt smør. Den europeiske ansjosen brukes for det meste til produksjon av fiskemel, oljer eller hermetikk av ymse slag. Litt synd, da den som matfisk har evner langt utover disse formål. Mine eksemplarer er viltfangede, mest sannsynlig fra tyrkiske farvann. Vi kan spise denne med god samvittighet da den har en av de mest hardføre og reproduktive bestandene i havet. I Norge selges ofte brisling som ansjos, selv om dette er to forskjellige arter. Fisken er sjelden oppe hos oss, men kan finne på å ta en tur innom sørlandskysten ved sommerstid. 

- filet av europeisk ansjos

- vårløk

- brødskive

- kremost 

- wasabi

pris: 40-80,- pr kg

komfort: fileter fisken når den er halvtint, hvis ikke blir det mye rot og søl

smak: 9/10

Grønngylt/Corkwing Wrasse/Symphodus Melops (Saltvann)

Som man kanskje kan se på bildet her, har vi to forskjellige versjoner av Grønngylt, som i likhet med blåstål/rødnebb skiller seg utseendemessig fra hverandre utifra hvilket kjønn de har. Den pene og mest grønne er hannen, som er en av de peneste fiskene i norske farvann, mens den andre ikke overraskende er hunnen. De kan forøvrig bytte kjønn også. De er begge ca 8 cm lange, men arten kan bli helt opp mot 30 cm. Jeg fanget disse fra brygga på hytta, hvor de finnes i stort monn, og de er heller ikke rødlistet eller faretruet. De eneste som egentlig bruker disse fiskene er krokfiskere som trenger agn, eller oppdrettsanlegg som vil fri seg for lakselus. Endog tror jeg større leppefisk i hovedsak brukes til sistnevnte.
 Arten finnes hovedsaklig i Atlanterhavet, fra Nord-Afrika til Midt-Norge, men også i det vestlige Middelhavet.
Smaken er definitivt best hos hunnen, hvor den kan minne om berggylt med noe høyere fettinnhold. Fast og fint kjøtt som smelter på tunga. Hannen derimot, er vassne greier. Vi legger mest vekt på den positive opplevelsen.


-grønngylt
-bønner i tomatsaus
-beinmarg
-kakao


pris: 0
komfort: smått, bein og skjell og pirk
smak: 7/10

2019 and beyond på oppdagfisk

Personlig merker undertegnede at å drive en fiskeblogg, hvor konseptet er 5+ nye arter på tallerkenen hver måned, kan bli slitsomt i lengden. Det er mye fisk igjen i havet, men mangfoldet minker og oppdrettsnæringen som sentraliserer seg rundt kun et par arter overtar fiskediskene.
Vi har heldigvis planlagt noen utenlandsturer i 2019, og vil i så måte mest sannsynligvis snuble over spennende nye eksotiske arter.
Også finner man vel alltids noe rart i fjæra innimellom.

Januar starter kanske som forventet det hele i 2019, og inspirert av nuddelfiskene som avsluttet 2018 skal vi fortsette med en hel måned med småfisk. Det finnes tross alt mange flere små arter enn store, og de er ofte mer bærekraftige, så hurra for de små artene. Februar går nok mer inn i en alternativ (blind)gate, før det tar seg opp i Mars. På høsten reiser oppdagfisk på matfestival på Sunnmøre, så kanskje finner man noe der også. 2019 blir et spennende år!

Nuddelfisk/Chinese Noodlefish/Icefish/Salanx Chinensis (Saltvann)

Sær, sær fiskeart som har fått sitt navn ettersom den kan ligne på/smake som nudler. Hadde det ikke vært for de to svarte øynene, hadde man vel knapt kunnet se at det var en fisk? Det er en liten, tallrik stimfisk som holder til i øst-asiatiske farvann.
Mine varianter er tørket, men det skal ikke ha så mye å si da det i utgangspunktet skal være en meget mild fisk. Vi er litt usikre på hvordan man gyver løs med slik ugjenkjennelig fisk, men en video på youtube viser hvordan den kan jobbes inn i en omelett. https://www.youtube.com/watch?v=IOwObW3OJbA
Vi får vel se hvordan dette ender..
Man kan fint konkludere med at disse i tørket tilstand godt kan minne om litt tørre nudler, men iom at de også er saltet endel, trenger man ikke tilsatte det på noe vis. Man merker ikke noe til bein eller andre lumskheter.
Smaker litt som harde/seige nudler kokt på rekekraft med en gummiaktig konsistens. Slett ikke verst dette her, selv om jeg ikke helt føler at det er fisk jeg sitter og spiser.



-nuddelfisk
-egg
-matfløte
-oransje tomat
-vårløk
-basilikum
-brød



pris: 150-200,- pr kg
komfort: som sånne vakumpakkede ferdige nudler
smak: 7/10

Japansk Makrell/Japanese Scad/Decapterus Maruadsi (Ferskvann/Brakkvann/Saltvann)

Jeg tror det er denne som også innimellom går under tittelen kort makrell (short-bodied mackerel), men er ikke helt sikker. Japan, India og Kina har en slags navne-hierarki på en del Stillehavsarter, hvorav denne tilhører førstnevnte. Dette betyr ikke dermed sagt at arten er spesielt representativ for landet, deres farvann eller i fangstomfang. Det er vel bare sånn det er å være mektig asiatisk land?
Dette er en art som er smalere enn de fleste både sardiner og makrellarter, men det indikerer også mye bein kontra kjøtt/fett, som ofte medfører en god del smak.
Arten finnes fra hele det nordlige Oseania opp mot sydøstlige Russland, med andre ord en meget utbredt art, som sjelden overstiger 20cm i lengde, og kanskje mest ligner hestemakrellen hvis vi sammenligner med hjemlig arter. Det finnes 11 arter i Decapterus slekten, en slekt som strekker seg over alle verdenshav.
Det drives heftig kommersielt fiske av arten, som ikke er rødlistet. Dette er en art som formerer seg hurtig og ofte, så den tåler dermed et mer intensivt fiske enn mange andre.
Av utseende er det en smal sak som kan minne om purung pir. Kjøttet er veldig mørkt, noe som ofte indikerer mye smak. Man skal ikke spise for mye da den kan inneholde en god del kvikksølv.
Smaken er ganske intetsigende, og kjøttet blir fort tørt, magert og tunfisk-på-boks-aktig.
Må vel innrømme at vi på oppdagfisk etterhvert har smakt mye makrellfisk, men noe så magert som dette tror jeg aldri vi har vært borti. Da hjelper det heldigvis med et skikkelig cowboy-tilbehør!



-japansk makrell
-hvite bønner i tomatsaus
-gul løk
-hestebønner



pris: 50-100,- pr kg
komfort: lettvinte greier, nesten beinfri
smak: 3/10

Interessant artikkel for dem som tyr til oppdrettslaks som ernæring...

Sjå no her!

Pukkelhodet Snapper/Humphead Snapper/Blood-Red Snapper/Lutjanus Sanguineus (Saltvann)

Det finnes utallige underarter av snappere, hvor flesteparten har rødlig nyanse. Denne finnes hovedsaklig langs østkysten av Afrika, samt noget østover mot Asia. Det drives mye kommersielt fiske av arten, men den er enda ikke vurdert ift bærekraftighet. Arten forveksles også ofte med andre snapperarter. Den blir opp mot en meter lang og lever rundt 10 år. Pukkelen på hodet varierer i størrelse fra fisk til fisk, men skal være tydelig mer fremtredende hos hannene enn hunnene. Jeg mener og tror at jeg her har en kvinnelig fisk. Den vil vanligvis ha en mye mørkere farge da mitt eksemplar er skrellet for skjell. Smaken er noe bitter, men dette er fast og fint kjøtt som kan tilberedes hvordan en måtte ønske. Havets nakkekotelett! Det som overrasker er hvor saftig dette kjøttet er, og det har, bortsett fra et litt bittert stikk, en ganske mild smak. Kanskje noe vi kunne gitt til små barn som ikke liker torsk...?



-pukkelhodet snapper
-rød paprika
-sjalottløk
-koriander
-balsamicoeddik
-pyntechilli
-whiskyfløtesaus



pris: 60-100,- pr stk
komfort: lett som bare det
smak: 7/10

Afrikansk Ålemalle/African Sharptooth Catfish/Clarias Gariepinus (Ferskvann)

Dette selges under banneret snacks, så da må det vel spises med fingrene fra ei skål? Det inneholder kun 0.8gr salt pr 100gr, noe som jo sikkert er sunt for helsa kontra mange andre tørka ting fra det kaspiske hav.
Arten er en av de mallene som kan leve lenge i gjørme og tidvis på land, og er utplassert i ferskvann langt utenfor sine opprinnelige økosystemer, og derfor ofte en uønsket art.
Det er en ganske smakløse greie, minner om våt papp og rispapir, samt et streif av en dråpe brennevin (rip).
Vi ender opp med noe som jeg vil se for meg kan minne om, eller sågar være helt ok kattemat, men som menneskefôr er dette særdeles skralt. Det er tydelig at dette er fiskekjøtt som mangler fett, og hvis det da tørkes må jo tørrheten intensiveres. Huser dere svampene som lå ved tavlene på barneskolen, litt sånn som det kanskje kan være å tygge på en av disse hvis de har ligget over sommerferien, sånn vil jeg etter beste evne prøve å male et språklig bilde av hva jeg opplever når jeg spiser dette. Fisken skal få en ny sjanse om den dukker opp i ny drakt i fremtiden, men dette blir for fjernt for min del..



- tørket afrikansk ålemalle



pris: 20-80,- pr pk a 150gr
komfort: tørke seg bak med brennesler (pardon my french)
smak: 0/10

Østlig Østers/Amerikansk Østers/Eastern Oyster/Crassostrea Virginica (Saltvann)

Ganske små østerser fra den canadiske kysten av Atlanterhavet, de finnes også i andre hav og verdensdeler etter at mange har drevet oppdrett av dem. Heldigvis er de ikke like utspekulerte som stillehavsøstersene Crassostrea Gigas, så sånn sett ikke på så mange svartelister. Det drives heftig oppdrett av arten, som jeg opplever som en del saltere enn andre østerser jeg har vært borti fra samme farvann. Men himmelsk godt er det jo, og den umiskjennelige umamien og sødmen som kan minne om syltede sitrusfrukter ar absolutt tilstede.

Her trenger man egentlig ikke tilbehør, foruten saften som allerede ligger i østersene. Et glass avkjølt hvitvin fornekter seg kanskje ikke i dette selskapet, ellers er det bare kosemat. 

-østlig østers

pris: 10-20,- pr stk

komfort: kniv, håndkle og den ytterste forsiktighet kreves

smak: 8/10

Lang Sjøtang/Kombu/Saccharina Angustata (Saltvann)

Det finnes en rekke sjøgress som går under betegnelsen "kombu", men etter en del research har jeg kommet til at dette er saccharina angustata, som er den av de vanligste artene av kombu. Kombu brukes nesten utelukkende til å lage dashi, som er en mild kraft laget på kun de to ingrediensene vann og kombu. Dette blir derfor en tradisjonell versjon av dashi, hvor vi egentlig ikke spiser sjøgresset, men heller bruker det til å lage kraften i suppa. Selve arten er ikke så voldsomt utbredt i det fri, men det drives heftig oppdrett av den i så og si hele Sørøst-Asia.
Dessverre er det nok ikke mange generasjonene før dette erstatter makrell i tomat i den norske matpakka. Bærekraftig fiske er dessverre ikke nok alene til å redde mangfoldet i havet, virker det som.
Det blir en smak som hinter sterkt til syre og umami, lukter faktisk litt som spekeskinke. Ingen smaksbombe, men en hyggelig liten sak, som oppleves bedre enn mye annet sjøgress vi har hatt på oppdagfisk.
Skal man lage noe med gelèsopp anbefaler jeg å fjerne det oransje i stilken, det er ganske hardt, men går ned om man virkelig prøver.. ;-) Nevnte sopp skal visstnok gi bedre lever, fordøyelse og finere hud.



-lang sjøtang/kombu
-vann
-hvit sopp (tremella fuciformis)



pris: 100-150,- pr kg
komfort: tar tid, men lager seg selv
smak: 5/10