Hijiki/Nori/Sargassum Fusiforme (Saltvann)

Såå.. En av de meget få "how to"-videoene som fins av tilberedning av tørket Hijiki, har fått lov til å være inspirasjon for denne retten, i mangel på noe bedre:
https://www.youtube.com/watch?v=0vDdrQISJww
Vi kan med en gang løfte hendene i været og si at vi kanskje ikke synes resultatet på verken denne siden eller youtube sin ser spesielt snadder ut.
Bør nevne at Nori ikke eksklusivt er Hijiki, men en samlebetegnelse for endel øst-asiatiske sjøgressarter som er populære i den lokale matlagingen.
Konsistensen er ganske såpeaktig, slimete. Smaken er mer eller mindre kjip, intetsigende, hele greia smaker bare av vann med tapioka og potetmel, ulekkert, men mest ulekker er konsistensen. Håper dette produktet har flere bruksområder, for dette ville jeg nødig gitt andre enn min verste fiende.
Sargassum Fusifome er ihvertfall fullt av sunne ting, og kan gi deg flott hår. På den andre side mener Storbritannia, USA og Canada at dette er giftige saker..



-hijiki
-blomkål
-gulrot
-rødløk
-sweet chili saus
-fish sauce



pris: 30-100,- pr pk
komfort: enkelt og greit
smak: 0/10

Dypvannsreke/Northern Shrimp/Pandalus Borealis (Saltvann)

Send mæ rægan Tønnes!
Dypvannsreker er den som dukker opp i hodene våre når vi tenker på reker her til lands. Og med god grunn. Den finnes i rekesalater, på baguetter, som fingermat, på glass, frosset, fersk, i aspik og mer til. Andre rekearter må man dessverre se langt etter.. En gang jeg var i Danmark og diskuterte reker, sa de at de bare spise reker fra glass der, og at det virket primitivt å måtte skrelle dem selv. Da er jeg glad jeg er primitiv...
 Det enorme fisket som foregår etter arten gjør at mange andre arter sliter pga høy forekomst i bifangst, og bestanden av Dypvannsreker virker også å være nedadgående, selv om restriksjoner i fiske kun er innført noen få steder til nå, og ikke langs vår kyst. Det var vel på tide å få smakt denne arten, da jeg i både gode og verre stunder har referert til den i tidligere innlegg. Optimalt sett burde man spise disse rekene om vinteren, da er de best. Jeg vil ikke elaborere mer om disse da de fleste som leser min blogg nok har spist, og har egne oppfatninger om hva det smaker. Disse som er kjøpt hos Rema 1000, kommer fra Nordsjøen og smaker som de skal! Reker er godt!



-dypvannsreker
-grovt rundstykke
-majones
-agurk
-koriander



pris: 100-200,- pr kg
komfort: ting tar tid
smak: 8/10

Stillehavsflyndre/Arrowtooth Flounder/Astheresthes Stomias (Saltvann)

Denne fisken hadde definitivt være en skurkefisk om den hadde dukket opp i en av Nemo-filmene. Den ser rett og slett småskummel ut! Mine stykker er heldigvis ferdig flådd og filetert. Vi har tidligere i oppdagfisk hatt stor suksess med flyndrer fra Middelhavet, men dette er kanskje den første vi smaker som kommer fra Stillehavet.
Flyndra i seg selv er ikke en populær matfisk, da den ofte inneholder myxoporean, som er en parasitt som fører til at kjøttet desintegreres i kontakt med varme. Dette hendte når jeg tok på et av stykkene mine. Kjøttet er ulikt noe annet flyndrekjøtt. Konsistensen er som myk bomull, smaken er mild og fin, nesten torskeaktig, uten usmaken. Veldig flaky kjøtt, men på langt nær like robust som hos atlanterhavsflyndrer. Så hvorfor selges det så mye av den da?
I havet utenfor Alaska er ette den desidert mest utbredte flyndrearten, så den er ikke rødlistet, fiskes i store monn og selges til en billig pris.
Jeg konkluderer med at den ihvertfall er verdt et forsøk!
 Har lagt ved et bilde jeg fant på internettet!


-stillehavsflyndre
-rødløk
-kikertemos
-sambal olek
-medaglioni med urter


pris: 50-100,- pr kg
komfort: vanskelig å finne en temperatur kjøttet tåler
smak: 6/10

Kongsnegl/Common Welk/Buccinum Undatum (Saltvann)

Jeg hadde opprinnelig et smaksnotat på denne arten, men etter å ha lett i mine gamle notater og snakket med importør, viste det seg å være oppdrettssnegl fra Asiatisk oppdrett, og dermed en underart fra Stillehavet. Kongsneglslekten inneholder ca 140 arter, så jeg har ikke klart å finne frem til hvilken art nevnte asiatiske kongsnegl kan ha vært. Disse er ihvertfall fisket i Nordsjøen, og dermed vår vanlige Nord-Atlantiske Kongsnegl.
Det er skikkelig størrelse på disse, og de er vesentlig billigere enn kamskjell, ihvertfall hvis man plukker dem selv. Man bør uansett passe på å fjerne slimsekkene som ligger helt inntil kjøttet bak lokket på disse, ellers kan det bli riktig ubehagelig. Smaken er nærmere blekksprut enn kamskjell, og noget gummiaktig. Nå er dette jo heller ikke muslinger, men snegler, så sammenlikningen var kanskje urettferdig. Vi snakker her om mindre smak, og noe gummiaktig konsistens, litt småskuffet må jeg innrømme. Det er i utgangspunktet grei sjømat, som dessverre enda ikke har slått til helt her hos oss, kanskje mest fordi de ikke ser spesielt fine ut..?




-kongsnegl
-sjampinjong
-tomat
-vårløk
-sjalottløk
-koriander



pris: 0-25,- pr stk
komfort: pell ut med en gaffel
smak: 4/10

Japantare/Dashi Kombu/Saccharina Japonica (Saltvann)

Frykt ikke, dette er kanskje fremtiden!
Dette er en brunalge som det spises mye av i Asia, men som enda ikke er blitt særlig populært i vesten. Det er faktisk en av de mest spiste sjøgressartene i Asia, og blant de to mest konsumerte i land som Japan og Kina. Jeg kan godt skjønne hvorfor, dette er nemlig meget bittert, og da sikkert sunt.
Mesteparten av japantaren som selges idag er oppdrettet, for det meste på det asiatiske kontinentet, men det drives littegranne avlsbusiness med denne arten i Frankrike også.
Det har en ganske grov konsistens, men går greit ned om en tygger godt. Produktet som denne taren er i består av 91% japantare, resten er olje, vann og litt mildt krydder, så smaken er ikke mye kamuflert.
Den bitre smaken minner litt om sterk lakris. Jeg kan vanskelig se for meg at mennesker sitter og nyter dette rundt bordene i asiatiske land, men ettersmaken er faktisk ganske digg, sterk, vedvarende umami.
Ikke noe man spiser før man går på byen ihvertfall, om man ar forhåpninger om å imponere noen av det motsatte kjønn. (evt. samme kjønn)


-japantare
-sesamfrø
-ponzusaus


pris: 30-60,- pr pk
komfort: ferdig tilberedt, men det vanskeligste gjenstår
smak: 3/10

Lusuer/Norway Redfish/Sebastes Viviparus (Saltvann)

Lusueren er vanligvis noe mindre av vekst, og noe mørkere og mer pigmentert i fargen enn den vanlige ueren. Ellers er det ikke de helt store forskjellene mellom fiskene. De fleste fiskehandlere selger den som vanlig uer. Denne kan minne om en Blåkjeft, men innsiden av munnen var da vitterlig hvit.. Lusueren er rødlistet pga overfiske, og mesteparten av fisken som fanges brukes i industrien til biprodukter eller frosne fileter. Vi anbefaler meget moderat inntak av arten, og at levende eksemplarer slippes fri igjen. Ved filetering vil en merke at skinnet til lusueren er mye mer robust enn hos dens artsfrender. Ellers er det ikke flere merkbare forskjeller fra ueren, hva selve tilberedningen angår. Kjøttet er fett og saftig, samt tåler høy temperatur.


- lusuerfilet
- reddikspirer
- sukkererter
- sølvløk
- revet pepperrot
- revet sitronskall
- kapers


pris: 60-150,- pr kg
komfort: som vanlig uer, ingen større utfordringer.
smak: 8/10

Otterskjell/Otter Shell/Lutraria Lutraria (Saltvann)

Otterskjell finnes i den europeiske delen av Atlanterhavet, ned mot Nordvest-Afrika og inn mot Middelhavet. De er ikke uvanlige utenfor den norske kysten, og tomme skjell kan ofte finnes skylt i land langs strendene våre. Å fange dem levende er derimot vanskeligere da de vanligvis graver sg ned under sanden.
Arten finnes i rikelig monn, men fiske etter bl.a knivskjell har ødeleggende effekt på skjellene som blir dradd opp av sanden. Mange blir knust eller ødelagt under dette fisket, og de som overlever blir ofte liggende igjen på toppen av havbunnen, de klarer ofte ikke komme seg ned under sanden igjen og dør da som følge av dette.
Uansett, arten fiskes ikke som annet enn bifangst, er ikke rødlistet og kan spises med god samvittighet. Den vurderes som regionalt utdødd langs store deler av norskekysten.
Det som kan spises her er selve muslingen som er ca litt større enn en tommelfingernegl, og tuppen som stikker ut av skjellet. Denne tuppen har en kondomlignende hinne som må tas bort.
Kjøttet inneholder enorme mengder vann, så for ikke å overkoke dem må de tilbringe endel tid på tørkepapir. Det blir fort gummiaktig, spesielt tuppene, men selve muslingkjøttet er snadder. Nøtteaktig, kan nesten minne litt som kamskjell. Pass opp for sand, bør skylles grundig. Dette er en ambivalent opplevelse da det er ca 90% jævlig og 10% himmelsk.



-otterskjell
-rødløk
-tomater
-isbergsalat
-cashewnøtter
-popinacfrø
-koriander



pris: 60-100,- pr pk
komfort: mye søl..
smak: 3/10

Rødpagell/Pageot/Common Pandora/Pagellus Erythrinus (Saltvann)

Denne selges ofte som "Red Sea Bream", men er ikke en av de to artene som vitenskapelig regnes som røde havbrasmer. Den er dog i havbrasmeslekten Sparidae, og er utbredt i nord-afrika, sør-europa og midtøsten, hovedsaklig middelhavet. På samme måte som vår egen bergnebb/blåstål er også denne en hermafrodit, som lever sine to første år som hunn og deretter blir hann. Dette fører dog ikke til de store fysiske forandringene vi ser hos vår art. Kjøttet er fast, fett og meget velsmakende, og trenger bare enkelt tilbehør. Det er ikke gjort noen evalueringer av bestanden da den regnes som bærekraftig pga lite kommersielt fiske.

- filet av pageot

- asparges

- kremsjampinjong

- sølvløk

- gressløk

pris: 50-130,- pr kg

komfort: varm kniv i smør

smak: 8/10

Sukkertare/Sugar Kelp/Saccharina Latissima (Saltvann)

Sukkertare... Er dette noe søtt? Vel, man kan jo håpe iom at det salte sjøgresset vi har prøvd til nå fra vår egen kyst etterlater et lite savn etter noe mer, for å si det sånn.
Vi skal her gi oss i kast med en av Norges vanligste brunalger, som kan vokse helt opp til 4 meter i lengde. Den finnes ikke på sandstrender, men heller på klipper og skjær i skjærgården. Bestanden har gått kraftig tilbake de seneste årene, men regnes fremdeles som livskraftig. Den er grobunnen for mange små økosystemer i sjøen og således viktig å opprettholde livet og mangfoldet i sjøene våre. Taren vokser opp mot 1 cm i døgnet i høysesongen og derfor kan en sukkertareskog plutselig dekke store områder.
I motsetning til Stortaren, som jeg også grillet, er denne mer porøs, sprøere, lettere å tygge og svelge, ja faktisk ikke så langt unna salt rispapir hva gjelder smak. En positiv overraskelse!



-sukkertare
-blomkål
-økologisk helmelk



pris: 0,-
komfort: mulig man må vasse litt
smak: 6/10

Anchoveta/Peruvian Anchoveta/Engraulis Ringens (Saltvann)

Små ansjosfileter som er fisket utenfor kystene til Chile og Peru. Det hadde vært vel og bra om det ikke er for at Anchoveta er en av de mest overfiskede bestandene vi har. I Norden selges de såvidt meg bekjent kun gjennom Coop-kjeden, en kjede som jeg har funnet ofte å være litt mer slepphendte med hva produktene inneholder, enn andre. Arten er i nedgang og mengden som tas er betydelig mindre enn tidligere. Enda er den ikke rødlistet, mye pga sin enorme reproduksjonsevne og store utbredelse.
Dette lille glasset inneholder kun tre ingredientser; fisk, solsikkeolje og intet mindre enn 14,7% salt. Sistnevnte er stort sett det man smaker. Intenst salt! Vi er nok inne i avdelingen salt spekekjøtt hva smak gjelder.
Men det smaker altså godt, med mildt tilbehør vel og merke..
Fiskefiletene er ca 5-8 cm pr stykk, makslengde 20 cm på fisken, og i så måte en fin gaffelbit. Gøy å ha prøvd, selv om man kanskje sitter igjen med mer saltsmak enn annet.
Fuglearter langs kysten av nevnte land er avhengige av Anchoveta som mat, og de er viktige arbeidere for å holde algebestanden på et greit nivå. Men når alt dette er sagt, så er det også mye mindre miljøgifter i disse enn de sildeartene vi kjøre fra øst-europa, de er i så måte et bedre alternativ rent helsemessig. Artig liten fisk som det er stas å ha smakt!




-anchoveta
-isbergsalat
-egg
-helmelk
-nyløk
-rugbrød
-bacon



pris: 20-40,- pr glass
komfort: nevnte jeg salt?
smak: 4/10

Liten Stripefisk/Big-Scale Sand Smelt/Atherina Boyeri (Saltvann/Brakkvann/Ferskvann)

Artig liten fisk som kan minne om en krøkle eller liten ansjosart. De finnes hovedsaklig i Middelhavet, men også i det sydøstlige Atlanterhavet, langs kysten av Nord-Afrika og Sør-Europa. Til å være en så liten fisk er det faktisk overraskende mye kjøtt pr fisk. Minner som fet sildefisk. Men den har også en litt sånn ettersmak av dårlig eddik, eller hermetisert skinke. Ikke like populært her det dessverre, men i kategorien minifisk har jeg vært borti langt verre enn dette.
Arten kan faktisk nå hele 20cm i lengde og bli 4 år gammel, og er en art som trives på grunt vann nært land, og sågar tar en tur opp i ferskvann, elver o.l. med sporadiske mellomrom. Det drives noe kommersielt fiske av arten, hvor det meste går til sylting og hermetikk. Vi kan godt spise av denne uten å frykte for artens fremtid. Fiskene overlever i ferskvann såvel som saltvann, mye pga de har et uvanlig høyt saltinnhold.



-liten stripefisk
-pastinakk
-morning glory
-vårløk



pris: 30-60,- pr pk
komfort: stek hel, tygg litt bein
smak: 5/10

Stellar Bay Østers/Stellar Bay Oyster (Oppdrettsanlegg)

Dette er ingen egen art, men en østersart som er alet opp av mennesker, Canada in this case, av en viss Mr. Keith Reid. De skaper egne egenskaper og smaker ettersom de forandrer og prøver ut nye oppdrettsmiljøer. Spennende, og ikke minst et godt alternativ til flere sårbare østersarter som lever i havet. Enda et eksperiment som kanskje ikke blir noen gjenganger?
Det første som slår meg er at de er mye mindre enn våre vanlige østersarter, men ifølge kjentfolk skal de være såpass godt stappet med smakfult, delikat kjøtt at størrelsesforskjellen på selve skjellene knapt merkes. Og det er de!
Superdigg østerskjøtt, kremet umamismak med en litt smøraktig, salt avslutning. Perfekt salt og overveldende umami, pluss delikat sødme i starten. Jeg er stygt redd meg og Mr. Reid kommer til å utvikle vårt produsent/kunde-forhold til nye økonomiske høyder i tiden fremover. Dekadent og deilig, kun konsistensen hindrer denne i å nå absolutt toppscore!
Må nevnes at østers er trege skjell, men kan godt finne på å rømme fra oppdrettsanlegg, resultatene av dette kan man se langs skjærgården av sør-norge idag med en invasjon av stillehavsøsters. Forhåpentligvis er disse mer stedbundne.
Skal nevnes at dette opprinnelig er Stillehavsøsters, som i hovedsak ales opp på den "riktige" siden av Canada, og minner om en større versjon av den mer kjente japanske kusshi-østersen, som også er et produkt skapt gjennom oppdrett.



-stellar bay østers
-løk
-hvitvin
-bacon



pris: 100-200,- pr 10 stk
komfort: kniv, håndkle og ytterste forsiktighet anbefales
smak: 9.5/10

Strandskrukketroll/Sea Slater/Ligia Oceanica (Saltvann)

Det er lenge siden vi har unngått å definere eksakt art på ting vi smaker her på oppdagfisk. Men tanglus er altså en svær familie med masse undergrupper så her er vi litt på vide vanker. Dette mener vi er strandskrukketrollet ligia oceanica, men uten å være for sikre. Som den stolte fisker jeg er, har jeg selv pelt disse fra noen steiner i fjæra! Og damene klager over at det ikke finnes ekte mannfolk lenger..
Sånn, når testosteronet har lagt seg må man vurdere hvordan man tilbereder noe slikt? På Oppdagfisk steker vi dem hele i nøytral olje i ca 30 sekunder. Og vi forventer kanskje noe som kan minne om sprøstekt løk?
Velvel, det smaker mest bare sand.
Disse livsformenes eneste oppgave er å spise opp urenheter i vannet, heldigvis trenger man ikke tenke for mye på dette mer, for fra nå av skal jeg og strandskrukketrollene leve i fred med hverandre.



-strandskrukketroll
-avocado
-hvitvinsedikk



pris: 0,-
komfort: pirkes fra stein, legges i skje
smak: 0/10