Strandskrukketroll/Sea Slater/Ligia Oceanica (Saltvann)

Det er lenge siden vi har unngått å definere eksakt art på ting vi smaker her på oppdagfisk. Men tanglus er altså en svær familie med masse undergrupper så her er vi litt på vide vanker. Dette mener vi er strandskrukketrollet ligia oceanica, men uten å være for sikre. Som den stolte fisker jeg er, har jeg selv pelt disse fra noen steiner i fjæra! Og damene klager over at det ikke finnes ekte mannfolk lenger..
Sånn, når testosteronet har lagt seg må man vurdere hvordan man tilbereder noe slikt? På Oppdagfisk steker vi dem hele i nøytral olje i ca 30 sekunder. Og vi forventer kanskje noe som kan minne om sprøstekt løk?
Velvel, det smaker mest bare sand.
Disse livsformenes eneste oppgave er å spise opp urenheter i vannet, heldigvis trenger man ikke tenke for mye på dette mer, for fra nå av skal jeg og strandskrukketrollene leve i fred med hverandre.



-strandskrukketroll
-avocado
-hvitvinsedikk



pris: 0,-
komfort: pirkes fra stein, legges i skje
smak: 0/10

Stortare/Tangle/Laminaria Hyperborea (Saltvann)

Sære sære saker, i jakten på det gode norske tanget, har vi nå kommet til Stortaren, en art som finnes i svære hauger som ofte hindrer oss i å se sjøbunnen ved holmer og skjær. Bladene omfavnes av et tykt lag med slim, som også kommer med uansett hvor mye en prøver å vaske det bort. Kanskje bør man koke dem i vann før man steker dem? Men de må definitivt stekes, for strukturen ødelegges når de kokes, og oppleves enda mer slimete. Smaken er salt, sjøsalt, men ikke mye mer enn det. Den mangler noe av sødmen man finner i tykkere sjøgress. Det finnes vanvittige mengder av dette sjøgresset, som man kan plukke og spise som man ønsker. Men jeg tviler på at dette blir den helt store folkefavoritten med det aller første.
Arten blir stadig brukt i matvareindustrien, spesielt blant veganere, i produkter som etterligner forskjellig sjømat. Den enorme mengden stortare som finnes i våre farvann gjør at den også brukes som dyrefor.


-fingertare
-eggnudler
-hermetiserte erter
-fish sauce
-sweet chili sauce



pris: svømmetur
komfort: slimete gørr med en papp-aktig saltsmak og fæl konsistens
smak: 2/10

Ukjent Malleart/Cá Phèn Râu/Hemibragus Maydelli? (Sannsynligvis Ferskvann, Kanskje Saltvann)

Okidoki, her er vi skikkelig ute og kjøre, faktisk såpass at jeg nesten vurderte å ikke ta med denne arten på siden. Årsaken er at den ble solgt under artsbetegnelsen upeneus bensasi, som ikke er en art, men en alternativ benevnelse for den japanske mullen upeneus japonicus. Uansett er dette ingen mulle, og således heller ikke i upeneus-slekten. Også er jeg heller ikke sikker på om det er en saltvanns- eller ferskvannsmalle, men noen få internettsøk etter den nyfunne tittelen kan tyde på det førstnevnte.
Uansett, ved google-søk på cá phèn râu, som også sto skrevet på pakningen, finner jeg et knippe bilder av denne arten, men der stopper det dessverre. Google translate lover meg både mandelfisk og jordbærbiff, pluss en haug med elendige og usammenhengende oversettelser fra sider tilhørende nevnte bilder. Ser man på halen og hodet kan man anta at den kan tilhøre slekten hemibragus, muligens hemibagrus maydelli, så uten å kunne definere eksakt hvilken art, er nok dette mitt beste gjett.
Vi trør dermed ut i det ukjente, men om noen av dere kjære lesere, kan knytte fisken på bildet til en kjent fiskeart, vennligst brøl ut! ;)
Håper ikke dette er noen giftige saker. Den er enkel å filetere, men inneholder mye vann, i tillegg til veldig melen kjøttstruktur, som ikke gjør den spesielt appetittelig. Har derfor her surret den i bacon for å tilføre litt salt og konsistens. Alt i alt en ganske kjedelig fisk hva kjøtt angår, men det er jo ikke unormalt for en del av disse malleartene..



-cá phèn râu
-bacon
-aspargeskartofler
-purreløk
-rødløk
-ertesalat



pris: 80-120,- pr kg
komfort: enkel vertikal beinrad
smak: 4/10

Glatt Gjørmekarpe/Smallscale Mudcarp/Cirrhinus Microlepis (Ferskvann/Brakkvann)

Enda en karpeart fra det syd-østlige Asia. Denne er rødlistet som følge av damutbygginger, forurensing og overfiske, alle menneskeskapte aktiviteter. På tross av dette, driver flere asiatiske land enda heftig fiske av arten. Det er en art som blir like over halvmeteren i størrelse, og derfor ikke er like ettertraktet for sportsfiskere. Men det skal nevnes at det er en særdeles aggressiv art som er satt ut flere steder hvor den nå er uønsket, så man kan jo bli litt forvirret.
Kjøttstykket steker godt, skinn og bein preller tildels av, ihvertfall mesteparten av det. Kjøttet har en tørr konsistens, nærmest papp-aktig. Smaken er skikkelig punchy, men ikke på den gode måten, det er nesten kun en sær smak av overdøvende amoniakk her. Dette kan vel ikke være bra for mennesker? Plutselig spiller skjebnesymfonien i hodet mitt, heldigvis er det ikke langt til søppelspannet.


-glatt gjørmekarpe
-sjampinjong
-mais
-bacon



pris: 80-100,- pr kg
komfort: lett å lage, vanskelig å spise, nærmest umulig å like
smak: 1/10

Forfulgt Sjøgress/Stalked Kelp/Pterygophora Californica (Saltvann)

Åhåhåhå, dette er vel noe jeg ikke har sett frem til på lik linje med russisk kaviar eller diabetessjokolade, for å nevne to av de mange ting jeg mye heller vanligvis ville satt tennene i. Men man skal jo ikke dømme før man har prøvd, eller hva?
Også lar vi for en gangs skyld google translate bestemme det norske navnet, genialt! :)
Vel, 75% av dette produktet er altså tørket pterygophora californica, resten er en mixtur av andre arter sjøgress. Tilsammen 20gram tørket sjøgress, som etter en time i kaldt vann blir rehydrert til ca 200gram spennende sjøgressalat. En ting som undrer meg litt er at vannet ikke forandrer farge, som f.eks når man legger havsalat i et glass med vann? Kan det ha noe med algevekst å gjøre?
Enkel salat som lager seg selv, men det er jo i hovedsak smaken vi er ute etter, så da lar vi tilbehøret være minst like enkelt. Jeg skal være tidlig ute med å innrømme at dete ikke smaker særlig mye. På den annen side gjør vel ikke alle salater det heller. I møte med perfekt kokte egg blir det allikevel en slags harmoni mellom det salte fra sjøgresset, en syrlig ponzusaus og søt rødløk. Hva mer kan man ønske seg?



-pterygophora californica
-agurk
-egg
-rødløk
-ponzusaus



pris: 70-100,- pr kg (rehydrert)
komfort: hårfønerlyd for trøtte spedbarn
smak: 5/10

Sort Havkaruss/Black Seabream/Spondyliosoma Cantharus (Saltvann)

Når det gjelder havbrasmer/havkarusser kan vi først som sist innrømme at å skille mange av dem fra hverandre med kun det blotte øye, kan være mer enn vanskelig nok. Dette er visstnok en svart en. Jeg fornemmer allerede at fisk i pita-brød kan bli en skikkelig slager, kanskje..
 Kjøttet blir fort semi-tørt på direkte varme. Det er en mager fiskeart, men smaken er heldigvis god, men det mangler uheldigvis litt særpreg, smaker litt industrielt. Man beveger seg hurtig i retning av større karpefisk hva smaken gjelder. Dette er oppdrettsfisk fra Hellas, kanskje viltfangede eksemplarer av arten har en litt annen karakter, eller litt mer smak.



- sort havkaruss
- gressløk
- pitabrød
- hvitløksdressing
- maiskorn



pris: 60-150,- pr kg
komfort: tunnel med fm
smsk: 4/10

Stripet Kongemakrell/Streaked Spanish Mackerel/Scomberomorus Lineolatus (Saltvann)

Dette er dessverre ikke filet au naturel slik jeg foretrekker og ofte smaker disse sydlandske makrellartene. Det er heller en meget oversaltet filet, som virkelig ikke lar seg fryse, sannsynligvis er årsaken til dette noe som har med transport og holdbarhet å gjøre. Det er ihvertfall ikke for å spare kunden fra å måtte salte fisken selv. Det ville isåfall gitt meg særdeles lite glede enn så lenge saltinnholdet i dette produktet faktisk er på hele 10%. Bør ligge noen runder i vann eller annen væske for å fjerne det verste av saltet, og for helsas skyld. Nevnte vann blir grått med en gang, og fibre av kjøttet flasser av.
Å huttetu! Saltere smak skal ein leita lenge etter. Så dette blir kanskje mer et smaksnotat på produkt enn på art. Må lese meg opp om hva man skal gjøre med ting som dette. Mildt tilbehør hjelper ikke, alt smaker som om det skulle vært kokt i vann fra dødehavet og deretter tilsatt salt.



-stripet kongemakrell
-couscous
-maiskorn
-hvitløksdressing
-søt bbq-saus


pris: 30-50,- pr filet
komfort: salt
smak: 0/10 (i denne tilstand)

Kroktannet Ål/Daggertooth Pike Conger/Muraenesox Cinereus (Saltvann/Brakkvann/Ferskvann)

Dette har i utgangspunktet ingenting med gjedder å gjøre, selv om det engelske navnet kanskje hinter kraftig til det. Det er faktisk en åleart, og mitt eksemplar tyder på lite fet kost. Nesten bare skinn og bein dette her. I og med at fisken allerede er sterkt krydret med sukker, soyasaus og piri piri i tillegg til å være tørket og gjennomstekt, spiser jeg disse som de er. Men dette er slettes ikke så dumt som man kanskje skulle tro! Magert, sunt og en haug med smak. Sjøens beef jerky?
Eneste minuset her er at det er tørt så det limer seg fast øverst i munnhulen, og tørker ut gommene. Kanskje kan en mild dip hjelpe? Litt for sterk, så litt masochistisk bør man nok være. Kanskje skal de være vannet ut?
Uansett, mer skinn enn kjøtt på disse fiskefiletene.



-piltannet ål
-øl



pris: 20-40,- pr pk i tørket utgave
komfort: peanøtter
smak: 5/10

Hake/Shallow-Water Cape/Merluccius Capensis (Saltvann)

En lang, smal lysing-fisk med stort hode som fiskes i det Sør-Østlige Atlanterhavet. Av utseende kan den minne om vår egen lysing, som den jo er i nær slekt med. Om dagen drifter denne rundt på dypet, mens den om natten tar turen opp mot overflaten for å jakte. Den er en rask og smidig jeger. Det er også en viktig kommersiell fiskeart i Sør-Afrika, som på tross av generell nedgang i fangst på verdensbasis tyder på nedgang i arten, regnes de Sørafrikanske landenes drift som forenlig med at arten skal overleve og bli sterkere på sikt.
Mye tas også som bifangst og kan godt minne om/forveksles med deep-water cape, merluccius paradoxus, som er en annen nær slektning.
Kjøttet selges i Frankrike og landene sydover derfra, til omtrentlig ingenting ift kvaliteten det representerer. Supergod matfisk! Kan minne om vår egen lysing, men med mer flaky kjøtt, med mild og søtlig smak. Litt salt og pepper bringer en nærmere himmelen enn mye annet gjør. Delikatesse.



-hake
-crispy salat
-ruccola salat
-gul paprika
-soltørket tomat
-couscous
-vårløk
-geitost
-oliven



pris: 100-150,- pr kg
komfort: snooze
smak: 9/10

Kloreke/Macrobrachium/Macrobrachium Lanchesteri (Ferskvann)

Blant akvariumsentusiaster, som jo er denne rekens hovednæring i vesten, går arten ofte under navnet Glassreke, men kloreke er altså artens riktige navn. Glassreke derimot, er en saltvannsreke av liten størrelse som man blant annet kan finne langs norskekysten.
Disse klorekene er medlemmer av slekten macrobrachium, som inneholder intet mindre enn 245 arter as we speak. Hvorav Rosenbergii nok er den arten som er mest ettertraktet som mat, men den skal vi komme tilbake til senere her på oppdagfisk. Og Carcinus da selvsagt.
Ville kloreker lever, fiskes og spises nesten utelukkende i Asia, hvor de er en populær del av kostholdet. Den er listet som bærekraftig ift dagens fiskeri av IUCN. Den finnes bare i sør-asia, hovedsaklig Thailand og Malaysia i vill bestand, ellers er den som sagt et husdyr i vesten. På den annen side, finnes den i så og si hver eneste ferskvannsdam i disse landene, og den har få naturlige fiender. Det finnes lite informasjon om artens livsmønster, formeringsmønster, grupperinger o.l.
Det eneste jeg kan slå fast er at de smaker bortimot ingenting, så salt er nødvendig. Salt hjelper og kjøttet er ålreit selv om det har en dauere konsistens enn ønskelig. Man føler litt at skallet smaker mer enn kjøttet. Ganske blasse greier.



-kloreker
-spaghetti
-vårløk
-snackpaprika
-røkt skinke
-gul pyntechilli
-koriander



pris: 50-80,- pr pk
komfort: Litt skall som går greit ned
smak: 3/10

Svartkluft/Furcellaria/Furcellaria Lumbricalis (Saltvann)

Svartkluft er en ganske vanlig brunalge som finnes langs hele norskekysten. Noen oppslagsverk har plassert denne i rødalgefamilien, sammen med den nære slektningen Rødkluft, men jeg vet enda ikke helt  om dette engang er riktig Svartkluft, eller bare noe som likner. Men for å være dønn ærlig, legger jeg ikke like mye prestisje i å ha riktige artsnavn til sjøgress, som til andre arter. Her prøver vi en vri hvor vi erstatter maccaronien i tomatsuppa med Svartkluft, kan jo vippe begge veier føler jeg..
Smaken minner mye om estragon, ganske kraftig smak egentlig. Konsistensen er litt mer som kokt gress, og kan være vanskelig å takle helt i begynnelsen. Jeg legger ikke ut så mye info om denne arten, men kan anbefale den som mat, ihvertfall da den både smaker godt og finnes i store mengder.



-svartkluft
-asparges
-tomatsuppe


pris: tur i tanga (ikke trusa)
komfort: rar tekstur, ellers behagelig
smak: 6/10

Chilensk Trollhummer/Cervimunida/Cervimunida Johni (Saltvann)

Denne er ikke helt ulik vår egen krinakrabbe av utseende, selv om denne er i slekten Munididae og krinakrabben befinner seg i slekten Galathea. Begge slektene er innen hovedslekten tifotkreps. Det er en relativt ny art, første gang anerkjent i 1902, og som cervimundi johni i 1903. Årsaken til at den har fått forstavelsen "cervi-" er at den kan bevege øynene friere enn en munida. Det finnes lite informasjon om arten, og jeg vet verken om dette er oppdrett eller viltfanget chilensk trollhummer. Arten er heller ikke vurdert hva bærekraftighet gjelder, men det drives kun kommersielt fiske av arten i Chile og et par av stillehavsøyene utenfor den chilenske kysten.
Ifølge vitenskapen finnes det altså to arter cervimunida, som begge går under navnet cervimunida på engelsk, med henholdsvis johni og princeps i artsbetegnelsene.
Mine eksemplarer er 2-4 cm lange. De kan fort overkokes og bli tørre, så jeg har bare latt dem bade på svak varme i en blanding av smør, salt, rød chilli og oregano. Disse er lett mat og skal absolutt ikke i ei wokpanne med klebrig sukkersøt saus eller på grillspyd over åpen ild. De kan spises rett fra emballasjen, og er slett ikke verst i en sushi.
Med lav varmebehandling virker disse enda en smule for rustikke for meg, det er mest av alt konsistensen som kan minne litt om våt sokk, men det er bra smak. Kan minne om en blanding av louisiana crayfish uten den forferdelige laken, og norsk hommerus novegicus. En eksotisk art som kan være stjerna på brødskiva, i supper og salater, men ellers har et begrenset bruksområde.



- chilensk trollhummerhaler
- isbergsalatblader
- rød paprika
- bacon


pris: 300-400,- pr kg
komfort: golfbil
smak: 8/10

Junkergylt/Mediterranean Rainbow Wrasse/Coris Julis (Saltvann)

Velvel, er du litt skuffet over fargene, eller mangelen på dem i så måte på denne junkergylten? Da er forklaringen såpass enkel at det er fordi det er en hunn. Kvinnene lever i flokker som styres av én hann, altså et slags harem som hos løvene. De er vanligvis tofarget, med en hvit stripe i midten, mens hannene har et flott fargespekter som gir arten dens engelske navn. Mitt eksemplar er rundt 8cm lang, og har en stor, massiv beinrad som går gjennom hele verket, så det blir litt styrete.
Det lille jeg kan få løs av kjøtt smaker litt som aspikk, kanskje blir jeg lurt av den litt funky konsistensen. Middelhavsfisk som ikke minner så mye om annen middelhavsfisk! Betyr det igjen at jeg synes dette er spennende og eksotisk? Langt derifra! I beste fall fisk man kan koke suppe på den.



-junkergylt
-paprika
-chevre
-couscous
-crispy salat



pris: 0-50,- pr kg
komfort: Intimkonsert med Olga Marie Mikaelsen
smak: 1/10